Postboks 8013 Dep.

16. oktober 1997

Påklaging av utslippstillatelse for NSB Gardermobanen as

Bellona anker utslippstillatelsen til NSB Gardermobanen med krav om full stans i utslippene inntil det kan garanteres at det ikke blir miljøeffekter i Oslofjorden. Miljøstiftelsen Bellona påklager med dette vedtak om utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen av 16. oktober 1997 til NSB Gardermobanen as, med krav om umiddelbar tilbaketrekking. Anken fremsendes gjennom vedtaksorganet i.h.t. normal saksbehandlingspraksis.

Det synes unødigt å gå i detalj inn på hva saken gjelder, da dette synes godt opplyst hos de fleste parter. Bellona vil derfor kun gå inn på de vurderinger som er gjort. Vi vil imidlertid påpeke at den hast denne saken har blitt behandlet med er uholdbar, da det ikke foreligger beslutningsgrunn for å tillate et slikt utslipp.

A. Behovet for utslippstillatelse for å tette sprekkene
Det er blitt fremført som et bærende argument fra såvel misdeder som forurensningsmyndighet at det er behov for en utvidelse av gjeldende dispensasjon fra utslippstillatelsen for å kunne igangsette tetting av de sprekker i berggrunnen som for tiden tømmer grunnvannet i Østmarka. Dette er det rene nonsens. Den tillatelse Fylkesmannen har gitt er kun at NSB skal få lov til å slippe ut det de slipper ut per i dag. Pr. i dag og den siste uken, siden arbeidet ble stanset, har utslippet pågått, uten at tettearbeide har forekommet. Utslippene har vært der. Arbeidet blir nå igangsatt, men utslippsrammene er satt slik, at arbeidet under ingen omstendigheter skal kunne øke utslippene utover de som kommer uten at det arbeides i porten. Det vil i praksis si at utslippene og tettingsarbeidene, slik tillatelsen nå er utformet, er helt uavhengige av hverandre. Hovedargumentet, at denne tillatelsen må gis for at tettingen skal kunne fortsette, er derfor feilaktig.

B. Manglende rensekrav
Det påstås fra miljømyndighetenes side at det ikke lar seg gjøre å rense disse utslippene. Også dette er nonsens. De selvsamme myndigheter har selv vært fremme i mediene og klarert vannet som slippes ut på Romerikssiden, med begrunnelse at disse utslippene renses. Utslippene her er gjenstand for såvel kjemisk som biologisk fullrensing, med resultat at prøver viser 0 akrylamid.

Fra tilgjengelig internasjonal litteratur går det f.eks. frem at akrylamid kan nedbrytes forholdsvis raskt ved enkelte typer av biologisk behandling, og at dette er nøye testet ut i flere land. Gode tallmaterialer på renseeffekt er tilgjengelig, tallmateriale som strekker seg over en periode på 25 år. Det er således ikke noe nytt i dette teknisk sett. I tillegg finnes også andre teknologier som kan knekke disse giftstoffene. Påstanden om at utslippene ikke lar seg rense er derfor uriktige.

C. Feilvurdering av resipienteffekter
Bellona mener at Fylkesmannen åpenbart må ha basert sin beslutning på NSBs vurderinger alene. Vi siterer følgende fra vår høringsuttalelse av i går kveld :

"NSB Gardermobanen skriver at : "Ut fra risikovurderingen vedlegg 2 side 6 er det opplyst at den estimerte skadeterskel for bunndyrsfauna er på 78 mikrogram/l"

Dette er i beste fall villedende. Det er korrekt at NIVA i sin risikovurdering henviser til en LC-50 test på enkelte få marine arter, og ved hjelp av en sikkerhetsfaktor på 1000 estimerer en slik teoretisk terskel. Realiteten er imidlertid at NIVA litt senere skriver at "….Observasjonen kan tyde på at den beregnede høyeste konsentrasjonen (78 mikrogram/l ikke gir tilfredstillende beskyttelse mot økologiske effekter av akrylamid."

Årsaken til dette er bl.a. en undersøkelse i en engelsk elv, der man har målt de faktiske effektene av akrylamid i lavere konsentrasjoner. Disse undersøkelsene viser effekter på artssammensetningen helt nede på 6 mikrogram pr. liter, betydelig under såvel teoretisk skadeterskel og Gardmobanens omsøkte konsentrasjonsgrense. Den engelske undersøkelsen viser med all tydelighet at akrylamid tilhører de stoffer der det er all grunn til å legge inn betydelig større sikkerhetsmarginer enn det som er vanlig forøvrig.

Årsaken til behovet for kraftige sikkerhetsmarginer er åpenbare. De teoretiske skadeterskler NIVA har regnet ut fra er utelukkende basert på LC-50-tester. Dette er tester som kun i begrenset grad er interessante i denne saken. Det har etter det Bellona har kunnet observere, ikke fra noe hold, verken Gardermobanen selv eller deres tekniske rådgivere, fra myndigheter, media eller fra vår side, blitt tatt opp problemer knyttet til den akutte toksisitet. Tvert i mot har i det minste Bellona gjentatte ganger presisert at vi ikke er bekymret for de akutte økologiske effektene knyttet til akrylamid. "

Til tross for dette mener Fylkesmannen at utslippene ikke vil gi effekter i miljøet. Fylkesmannen innrømmer imidlertid at de vurderer det dithen at det hersker usikkerhet rundt denne vurderingen. Vi tillater oss i den forbindelse å minne om at Stortinget har besluttet at norsk miljøpolitikk skal følge føre var-prinsippet. Når forurensningsmyndigheten vurderer en sak for å være usikker m.h.t. effekter, bør derfor myndigheten ikke tillate utslipp.

D. Legitimering av miljøkriminalitet
Det er på det rene at utslippene av akrylamid til nå ikke har hatt hjemmel i den tidligere utslippstillatelse. Ved å plutselig tillate en videreføring av utslippene, bidrar forurensningsmyndigheten til en legitimering av miljøkriminalitet, og svekker respekten for forurensningsloven. Den eneste konsekvens av dette er at norsk næringsliv, samt virksomheter som NSB i fremtiden vil velge strategien om at "tilgivelse er lettere enn tillatelse". Dette er ikke en gunstig utvikling, og vi beklager at Fylkesmannen i Oslo og Akershus bidrar til dette.

Bellona krever på bakgrunn av disse fire punkter at tillatelsen til utslipp av akrylamid trekkes tilbake, og at evt. videre utslipp av tunnelvann forutsetter skikkelig rensing. Bellona ber om at denne klagen gis oppsettende virkning.

Med vennlig hilsen
Miljøstiftelsen Bellona

Bård Bergfald