Fuglereservatet Tautra er et så verdifullt våtmarksområde at det er tatt inn i den internasjonale Ramsar-konvensjonen. Det betyr at Norge er internasjonalt forpliktet til å verne om området.

Nå er området i ferd med å bli satt på Ramsars Montreux Record, en slags svarteliste over våtmarksområder som er i ferd med å ødelegges. Den siste tiden har regjeringen gitt frislipp av CO2-utslipp i gasskraftsaken, tillatt oljeleting i Barentshavet, tillat dramatisk økning av kvikksølvutslippene, og nå blitt redusert til et Montreux-land innen våtmarksvern og vern av det biologiske mangfoldet. Når skal regjeringen ta miljøansvar?

Fakta om Tautra
Øya Tautra i Frosta kommune, Nord-Trøndelag har vært et unikt fugleområde. Deler av øya er naturreservat, andre deler er vernet som fuglefredningsområde. Tautra står på lista over våtmarksområder som Norge er forpliktet til å ta vare på under den internasjonale Ramsar-konvensjonen. Enkelte fuglebestander er redusert med 70 prosent de siste 15 årene.

Over 200 forskjellige arter er observert på øya. Årsakene til Tautras betydning for fuglelivet er flere: mye mat og riktig plassering i Trondheimsfjorden.

I 1979 fikk Tautra fastlandsforbindelse. Bra for de litt over 50 sjelene som bor på øya, men dessverre var løsningen som ble valgt, en steinfylling, katastrofal for fuglelivet. Ornitologer og andre advarte på forhånd mot følgene av steinmoloen. Den ødela strømningsforholdene og endret mattilgangen for fuglene. Med fastlandsforbindelsen ankom også rovdyr: rev, mink og mår kom til et gedigent matfat. Dessuten økte ferdselen ut til øya.

Resultatet er nedslående. For flere år siden ble det dokumentert hvordan fuglelivet er blitt påvirket. En rapport laget i 1990 av forskerne Per Gustav Thingstad og Otto Frengen ved Universitetet i Trondheim kunne fortelle at vinterbestanden av fugler var redusert med 70 prosent etter at moloen sto ferdig. Antall hekkende ærfugl var halvert.

Ramsar-konvensjonen
Ramsar-konvensjonen fyller neste år 30 års-jubileum. Konvensjonen er en internasjonal avtale om å ta vare på de viktigste våtmarksområdene for trekkende fugl. Den ble undertegnet i byen Ramsar, Iran i 1971. Norge undertegnet i 1974.

123 land har underskrevet avtalen, med internasjonalt vern av 1038 våtmarksområder. Konvensjonen har ingen klare retningslinjer slik man finner blant annet i Bern-konvensjonen. Dersom et område blir ødelagt, kan ikke landet bli anmeldt for brudd på Ramsar-konvensjonen. Hvert enkelt land vurderer selv om et område skal stå på listen eller om det skal tas ut. For at et område skal kunne bli med må det oppfylle visse krav med hensyn til viktigheten området har som internasjonalt trekkområde.

Tar ikke ansvar
Myndighetene sier at de ikke har råd til ny bru som kunne reddet området. Dette er imidlertid ikke en akseptabel unnskyldning så lenge man har råd til nye veier. Hva skulle skje dersom alle private bedrifter som myndighetene pålegger å rydde opp i gamle synder, kan slippe ved å si at "dette har vi ikke råd til, for da får vi ikke bygget ut fabrikken"?

Har ikke myndighetene en moralsk forpliktelse til å feie for egen dør, slik de pålegger andre å feie for sine? Tautra burde aldri blitt så stor sak som det er blitt; det burde være en selvfølge at man rydder opp i skadene man har forårsaket, før nye utbygginger prioriteres. Pengene som myndighetene sier de mangler, bør og kan hentes fra Statens veivesens budsjett.

Som ikke det er nok at myndighetene lar være å modifisere et av sine anlegg for å redde et område med internasjonalt vern, så vil de i tillegg utvide veien gjennom et annet Ramsar-område; Åkersvika ved Hamar. I dette området planlegger Hamar veikontor å utvide eksisterende vei (E6) til fire felt.

Ramsarkonvensjonen er den første internasjonale avtalen med rent naturvernformål. Knapt noen annen naturtype i Europa er i nyere tid blitt så drastisk redusert som våtmarkene. Norge var tidlig ute med å ratifisere denne, og dermed ta ansvar for våtmarkene våre. Nå 30 år etter velger Norge å gå fra sine forpliktelser. Dette er en pinlig sak for Norge!