Bellona mener at det er mulig å redusere energiforbruket i bygningsmassen med 14 TWh innen 2020. Dette tilsvarer energiproduksjonen fra fire gasskraftverk på størrelse med det som planlegges på Kårstø. Et viktig virkemiddel blir implementeringen av EU-direktivet om bygningers energiytelse fra 2003, som blant annet krever innføring av en energimerkeordning på bygninger, samt revisjon av energikravene i Teknisk byggeforskrift (TEK) for nybygg og større rehabiliteringer. I Norge er vi i likhet med en rekke andre land på overtid. Til tross for at direktivet trådte i kraft 4. januar 2006 er det fremdeles ikke sendt ut noe høringsforslag fra Kommunal- og regionaldepartementet.

I den rød-grønne regjeringserklæringen heter det at ”regjeringen vil utarbeide nye byggeforskrifter som gjør lav-energiboliger til standard”. I henhold til Husbankens standarder tilsvarer dette et totalt årlig energiforbruk i boliger på 100 kWh per kvadratmeter grunnflate. Bellona forventer at tilsvarende reduksjoner i energiforbruk fastsettes for andre typer bygninger som for eksempel skoler eller kontorbygg. Sammenlignet med NVEs normtall for energibruk i eneboliger innebærer de varslede kravene en energireduksjon på i overkant av 30 prosent. Normtallene gir en indikasjon på energiforbruket i nybygg når energikravene i eksisterende forskrifter følges og det investeres i lønnsomme enøktiltak. Dersom vi regner med at bygningsmassen fornyes med én prosent årlig, vil regjeringens varslede krav føre til økt ”energiproduksjon” uten naturinngrep, på cirka 250 GWh hvert eneste år fremover. Bellona mener at de varslede energikravene er ambisiøse, men fullt oppnåelige og ikke minst til gode for forbrukerne, som får bedre bygg og lavere strømregning.

Revisjon på EU-nivå
En sentral del av direktivet om bygningers energiytelse er intensjonen om å utvikle en harmonisert metode for å beregne energiforbruket i bygninger. Europakommisjonen vil starte arbeidet med å utarbeide en harmonisert metode for å måle og verifisere energibesparelser i løpet av 2006. Denne metoden vil også kobles opp mot det kommende EU-direktivet ”Energy end-use efficiency and energy services” som vil pålegge medlemslandene ni prosent energibesparelse i årene 2008 til og med 2017.

Samtidig vil en slik harmonisert beregningsmetode danne grunnlaget for en rask revisjon av direktivet om bygningers energiytelse. Flere interessegrupper har i en felles pressemelding tatt til orde for nødvendigheten av en revidert utgave av direktivet hvor også eksisterende bygningsmasse omfattes av de nye energikraven. De mener også at utbyggere må pålegges å utføre studier for å vurdere mulighetene for bygningsintegrert energiproduksjon som solfangere og grunnvarme, eller lokal fornybar energiproduksjon. Bak kravene står sju europeiske interesseorganisasjoner som blant annet organiserer produsenter av lysapparater, leverandører av ventilasjonsløsninger og produsenter av fornybar energi og varme. Så mens vi i Norge fremdeles sliter med å bli enige om hvordan de norske høringsutkastene skal se ut, er en rekke aktører allerede i full sving med å tenke på revisjonen av direktivet.