Energieffektivisering er et av områdene det er avgjørende med et taktskifte for å endre Norge til et lavutslippssamfunn. Den frigjorte energien kan brukes til andre formål, eksempelvis til eksport og elbiler. Byggsektoren står årlig for om lag 40 % av energibruken, og potensialet for energieffektivisering i byggsektoren er stort. Arnstadutvalget peker på at det er mulig med en halvering innen 2040, og en reduksjon på 10 TWh i 2020.

Bellona venter i spenning på den kommende bygningsmeldinga, og forventer offensive tiltak for energieffektivisering og utfasing av fyringsolje i bygg. Mulighetene for en dreining av KRDs budsjett bør derimot ikke vente til bygningsmeldinga er fremmet. Bellona krever at konkrete energi- og miljøkrav gjennomsyrer hele KRDs budsjett for 2012.

Still krav til energieffektivisering ved alle tilskudd til offentlige bygg

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at de vil ”Øke antall miljøvennlige boliger og bygg”, men utnytter ikke mulighetene i statsbudsjettet. Dette kunne vært vist i form av konkrete krav og økte bevilgninger i følgende budsjettposter:

Kap. 581 Post 76 Tilskudd til utleieboliger

Kap. 582 Post 60 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

Kap. 586 post 63 og 64 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Bellona mener at det må stilles energikrav som er strengere enn TEK10 til alle byggeprosjekter som mottar bevilgninger.

Husbankens rolle og handlingsrom er redusert
Husbanken må få en større rolle i Regjeringens arbeid med energieffektivisering. Sosial boligpolitikk må kobles til energieffektivisering i alle Husbankens virkemidler.

I dag gir Husbanken ut grunnlån til rehabiliteringer og nybygg bl.a. basert på ambisiøse energi- og miljøkriterier. Effekten av dette vil imidlertid være svært begrenset siden Husbankens samlede utlånsramme reduseres fra 20 til 15 milliarder kroner i budsjettforslaget, samtidig som det signaliseres en kraftig prioritering av startlån til unge og vanskeligstilte uten å stille energikrav.

Bellona krever at Husbanken får et større mandat utover det som beskrives og gis rammer til i statsbudsjettet.

Bellonas viktigste krav til Stortingsmeldinga om bygningspolitikk er:

• Nasjonalt bindende mål for energieffektivisering i bygg: 10 TWh reduksjon innen 2020, 40 TWh innen 2040
• Innstramming av TEK i 2013, og innføring av passivbyggnivå fra 2015. I tillegg må TEK gjelde for enkeltkomponenter.
• Innføring av skattefradrag eller Hvite sertifikater for volummarkedet for energieffektivisering.
• Bruke Husbanken mer aktivt i å kunne gi lån til energieffektive rehabiliteringer og til konvertering fra olje til fornybar energi i boliger. Dette må kombineres med støtte.
• Økte kontrolltiltak etterfulgt av sanksjoner, der 10 % av alle nybygg blir fysisk kontrollert.
• Det offentlige må bli forbilde og innfri krav raskere enn TEK-innstramming, samt leie energieffektive bygg.

Ut med fossil energi i alle bygg

Utfasing av fossil energibruk i byggsektoren er et viktig klimatiltak å gjennomføre for å nå klimaforliket. Klimagassutslippene fra oljefyring i bygg utgjør over en million tonn årlig. Bellona krever at dette løftes fram i byggemeldinga gjennom følgende virkemidler:

• Vurdere omsetningsforbud mot fyringsolje i 2020.
• Kraftig økning av grunnavgift og CO2-avgift på fyringsolje og gass.
• Økte tilskudd via Enova til installering av varmepumper og annen fornybar energi i boliger.

Ettøring bør bli toøring

Enova er i dag Regjeringens viktigste verktøy i klimapolitikken for energiomlegging og energieffektivisering. I årene fremover har Enova mange viktige oppgaver innen energieffektivisering og konvertering fra fossil til fornybar energi. I tillegg bør arbeidet med ny og umoden teknologi prioriteres opp, og det bør avsettes minst en halv milliard årlig til dette.

Bellona reagerer derfor kraftig på at det varsles kutt i Enova i revidert statsbudsjett. Påslaget på nettariffen bør heller økes fra ett til to øre for å styrke satsingen på en omstilling til lavutslippssamfunnet.

Gulrot for energieffektivisering

Bellona mener det bør innføres skattefradrag eller hvite sertifikater for å utløse volummarkedet innen energieffektivisering i boliger. Arnstadutvalget konkluderte med at det er nødvendig med økt støtte for å utløse markedet for energieffektivisering i eksiterende boliger.

Erfaringer med skattefradrag i Sverige har ført til økning i skatteinntektene fordi man har fått et skift fra svart til hvitt arbeid, hvilket også er en positiv effekt av å innføre et hvitt sertifikatmarked.

For mer informasjon, kontakt:

Guro Nereng, energirådgiver, guro@bellona.no, 416 24 426

Sindre Stub, energirådgiver, sindre@bellona.no, 957 83 237

Ruth Lothe, kommunikasjonsrådgiver, ruth@bellona.no,