Det ble en hektisk jul for Bellonas daglige leder og atomfysiker Nils Bøhmer som kommenterte båtbrannen i Murmansk i en rekke medier. Lenge var omfanget av brannen og faren for spredning av radioaktivitet usikkert, og meldingene fra Russland sprikte.

– Dette kunne gått mye verre, heldigvis var det aldri fare for nedsmelting av kjernereaktoren om bord. Det verste var at informasjonen fra russiske myndigheter kom for sent og var for upresis, oppsummerer Nils Bøhmer.

Brann på atomubåt

Det som skjedde torsdag 29. desember var at det tok fyr i trestillaset der atomubåten K-84 Jekaterinburg, en atomubåt i Delta-IV-klassen fra 1984, lå i tørrdokk. Gummibelegget på ubåten tok også fyr, og viste seg å være svært vanskelig å slukke. Det tok nærmere 20 timer før brannen var slukket.

Myndighetene benektet først at det hadde vært noen brann, skrev den russiske nettavisen Gazeta. Etter at en lokal TV-kanal i Murmansk meldte om saken bekreftet imidlertid det russiske krisedepartementet at det var brann på en atomdrevet ubåt.

Imidlertid ble ulykken bagatellisert i de første meldingene fra russiske myndigheter. Ingen skulle være skadet og brannen ville snart være slukket. Siden kom meldingen om både skadde og evakuerte personer:

– Ansatte ved sykehuset i Murmansk skrev på den russiske varianten av Facebook torsdag kveld at 19 personer ble brakt inn, mens russiske myndigheter sa ni. Men fredag var det plutselig ingen innlagt, ifølge offisielle kilder, sier Bøhmer.

Statens strålevern har ikke målt radioaktiv stråling etter brannen i den russiske atomubåten, og brannen skal være under kontroll.

Varsler ikke fra

Det mest kritikkverdige er likevel at russerne ikke informerte norske myndigheter slik det er inngått avtale om:

– Det er betenkelig at norske myndigheter ikke ble varslet i henhold til varslingsavtaler som skal gjelde ved hendelser som kan medføre utslipp, fortsetter Bøhmer.

– Her må Utenriksministeren på banen. Når man har klart å få til en delelinjeavtale i Barentshavet med Russland, burde det være en smal sak å få til en varslingsavtale som fungerer etter hensikten.

Norge burde ha gode forhandlingskort på banen for å få det til:

– Et pressmiddel kan være de rundt 100 millioner kronene som Norge årlig gir til atomopprydding i Nordvest-Russland.

Bellonas ekspertrolle

Bellonas daglige leder ble flittig brukt som ekspertkommentator under og etter brannen. Med over 20 års erfaring fra arbeidet med atomsikkerhet i nordområdene er atomfysiker Nils Bøhmer antagelig den beste uavhengige eksperten Norge har i slike situasjoner.

Bøhmer bidrar ikke bare med tekniske vurderinger av ulykken, men også i vurderingen av holdbarheten i informasjonen fra russerne – godt hjulpet av Bellonas russlandskontor i Murmansk. Les for eksempel den første artikkelen i norsk presse  «Brann på russisk atomubåt utenfor Murmansk» som sto i VG 29. desember 2011.

Finnmarkens redaktør Kari Karstensen skriver i sin blogg at

«…det tok nesten et døgn før vi kunne slå fast at faren var over for denne gang. I mellomtiden var det Bellona vi stolte mest på når det gjaldt informasjon. Det er en anerkjennelse av miljøorganisasjonen som også er aktive i Nordvestrussland. Men det er et nederlag for norske myndigheter, som kom altfor seint på banen.»