Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 17. oktober, 2017
Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy
Nyheter
«Kristin-plattformen har en kombinasjon av driftssituasjon ombord og teknisk design som gir økt fare for materialsvikt og gassutslipp.» Det slås fast i bekymringsmeldingen som Bellona har sendt Petroleumstilsynet.
Kraftige vibrasjoner har ført til metalltretthet og gnissing og etter hvert avgnaging av ledninger.
Tross tiltak fra operatøren Statoil, har problemene fortsatt.
– Dette er uansvarlig. Slike vibrasjoner fører til økt fare for gnistdannelser, også på steder der faren for gassutslipp er størst. Det kan medføre eksplosjoner om blandingsforholdet er riktig, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han mener det må vurderes å stenge plattformen.
Politiet har også fått brevet fra Bellona. De ber politiet ta tak i sikkerhetskritiske forhold om bord på Statoils plattform i Norskehavet.
Vibrasjonene har ført til at både isolasjonen på mange kabler og til dels lederne inni, er gnisset i stykker.
På mange av de skadde kablene er det også svarte sårkanter og svimerker, noe som tyder på at det har utviklet seg varme og gnister.
Rundt 200 elektriske kabler skal ha være skadet, 10-20 alvorlig. Kortslutninger skal også ha skjedd.
– Kortslutninger og gasslekkasjer er ett problem. Vibrasjonene kan også gi skader i form av materialtretthet i stål- og metallkonstruksjoner. Det er spesielt farlig dersom det gir sprekker eller svekkelser i deler som bærer plattformen eller fører gass, påpeker Hauge.
Slike mulige skader krever betydelige utbedringer. Samtidig kan de være utfordrende å avdekke tidlig, før de utvikler seg.
Kristinfeltet er et kondensat– og gassfelt sørvest på Haltenbanken i Norskehavet, utenfor Namsos. Kristin-plattformen ble planlagt rundt krisen i 1999 og satt i produksjon i november 2005, med Statoil som operatør.
Problemet oppsto trolig i forbindelse med tilkoblingen av Tyrihans-feltet i 2014: Da ble det bestemt at produksjonstrykket skulle senkes, og en egen såkalt LPP-modul («lavtrykksproduksjons-modul») ble satt inn for å ta ned trykket og også forlenge levetiden på Tyrihans-feltet. Da denne ble startet, økte vibrasjonene dramatisk.
Problemene har imidlertid vært påpekt før. Allerede i oktober 2015 registret over 110 funn som må kontrolleres for slitasje og kabelgnag.
– Mange er små og ubetydelige, men det er uansett et betydelig antall som hadde oppstått allerede et år etter at vibrasjonsproblemene startet, og de kan alle utvikle seg, slår Bellona-lederen fast.
Bellona er kritisk til hvordan både Statoil og Petroleumstilsynet har fulgt opp varslene.
– Petroleumstilsynet synes ensidig fokusert på bedriftens behov, ikke arbeidstagerne. Så vidt vi kan se har de ikke gjort noe aktivt for å undersøke de mange forholdene vibrasjonene har ført til om bord, sier Hauge.
Bellona har gått gjennom all offentlig korrespondanse rundt Kristin-plattformen uten å finne at vibrasjonsproblemene er varslet til Petroleumstilsynet eller annet myndighetsorgan.
Statoil har vært klar over problemet siden LPP-modulen ble satt i drift, men har ikke maktet å løse det, heter det i bekymringsmeldingen til Petroleumstilsynet. Vedvarende vibrasjonsproblemer gjør at nye skader oppstår fortløpende:
– Særlig gnagskader på elektrisk utstyr er bekymringsfullt. Problemet har vært der lenge og er ikke løst – selv om flere dårlige kabler er byttet ut, sier Hauge.
Bellona mener faren for en storulykke ikke engang er forsøkt løst på noen tilfredsstillende måte. «Så lenge vibrasjonene forsetter og Statoil ikke klarer å løse dette problemet vil nye skader oppstå, og strukturene svekkes over tid. Jo lengre periode med slike vedvarende og hyppige vibrasjoner, jo mer vil risikonivået på plattformen øke.»
I bekymringsmeldingen påpeker Bellona også en rekke andre typer feil på plattformen, blant annet:
Ifølge Stavanger Aftenbland har Øystein Arvid Håland, Statoils sjef for sikkerhet og bærekraft uttalt at Statoil har en plan for å utbedre forholdene på Kristin-plattformen. Artikkelen forteller ikke hva planen går ut på.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...