Historien om Goliat: En varslet milliardsprekk

Goliat klargjøres for produksjon i Barentshavet Goliat-plattformen klargjøres for produksjon i Barentshavet, 2015. Nrk presenterte bildet under tittelen "-Tabbe å bygge Goliat-plattformen i Sør-Korea". Tre mistet livet underveis. Credit: Bristow

Det var en historisk begivenhet, starten på en gullalder i nord, et oljeeventyr i Barentshavet, da Goliat endelig var på plass, 85 km nordvest for Hammerfest. Helt slik har det ikke blitt.

Her er historien om skandaleplattformen Goliat, et par litt over middels ivrige oljeministre og et prosjekt som har kostet hver enkelt nordmann ca 9.000 kroner. Og som neppe noen gang kan gå i pluss.
En investering hvor staten – skattebetalerne – så langt har lagt ut over 44 milliarder kroner.

Dette vet vi nå. La oss se litt mer på på det siste som har skjedd før vi hopper tilbake i tid. Det har vært mange skjær i sjøen.

 

Ender på minus 12 milliarder

Den siste av ministrene, Terje Søviknes (Frp), har den siste tiden vært i hardt vær fordi han ikke vet – og synes det er greit at de ikke engang har forsøkt å regne ut – når eller om kjempeinvesteringen vil gå i pluss.

Derfor fikk Bellona utført egne beregninger. De viser at sluttregningen vil ende omkring 12 milliarder kroner i minus:

Professor Knut Einar Rosendahl ved Handelshøyskolen NMBU har utført beregningene som “sier noe om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved feltet, når man ser bort fra eksterne effekter, som miljøeffekter”.

Heller ikke flere milliarder til leting og stengning av feltet er regnet med. Eller utgifter som følge av at plattformen eventuelt forblir stengt over lange perioder. Allerede nå er det klart at Goliat må stenges igjen over en lengre periode i 2018.

Goliat-plattformen Goliat-plattformen i Barentshavet. Credit: ENI

Samtidig har Søviknes og Oljedepartementet hele tiden insistert på at dette er lønnsomt. Mens Goliat stadig i skrivende stund har vært stengt i sju uker på grunn av alvorlige tekniske og ulykkesrisiko. Kostnadene renner på.

Hvor ille sikkerhetsbruddene har vært? Så ille at sikkerhetssjefen om bord sa opp på dagen.
Innen utgangen av september har det vært ikke mindre enn 47 hendelser, ulykker, uhell, feil og skader på Goliat, inkludert flere gasslekkasjer også i gnist- og eksplosjonsutsatte området.

 

FAKTA om Goliat

  • Oljefelt Omkring 85 km nordvest for Hammerfest, åpnet i april 2016. Operatør: ENI.
  • goliat_illustration Goliat er en halvt nedsenkbar plattform med åtte såkalte undervannsrammer som kan kobles til i alt 32 brønner. Credit: ENI Norge

    Regnes som det største oljefunnet på Tromsøflaket, anslått til å romme 180 millioner fat olje.

  • Plattformen er bygd i Sør-Korea og ble åpnet i april 2016, over to år forsinket.
  • Plattformen er en rund, halvt nedsenket produksjons-, lagrings- og losseinnretning, en såkalt FPSO. Selve produksjonen/ opphentingen skjer via flere undervannsrammer som hver kan dekke flere brønner.
  • Utbyggingen på Goliat i Barentshavet er svært omstridt på grunn av store budsjettoverskridelser og stor usikkerhet rundt lønnsomheten. Prisen har økt fra 28-32 til 50,8 milliarder kroner (ifølge Rystad Energy).
  • Staten har lagt ut 88 prosent av kostnadene, 44,7 milliarder kroner.

 

Kostbar oljejakt

Skandalene har stått i kø for prosjektet, et prosjekt der staten altså har lagt ut 44,6 av de drøyt 50,8 milliardene (88 % – s.138) utbyggingen er anslått å ha kostet ved utgangen av 2016. Og med alle feilene fortsetter kronene å rulle.

Så langt, pr 10. november 1017, er det rapportert 47 hendelser, uhell, gasslekkasjer og strømbrudd på Goliat.

Men først…

Hva tilsvarer statens utlegg på 44,6 milliarder kroner?

5 ½ Ahus (Akershus fylkessykehus – pris: 8,1 mrd)
3 nye terminalbygg på Gardermoen (pris: 14 mrd)
9 nye flyplasser i Bodø (anslag: 4,5-5 mrd)
Hele den såkalte vestkorridoren av E18 utenfor Oslo (totalt 40 mrd)
Hele det planlagte gigantsykehuset i Oslo (38-45 mrd)
33 nye F-35 jagerfly (vel 1,3 mrd hver)

 

Tung høst: Minister svarte ikke, og svarte feil

2017:
For å oppsummere den siste tiden først: Oljeminister Terje Søviknes har hatt en vanskelig tid med et prosjekt som han bedyrer at er lønnsomt:

  • Lars Haltbrekken SV Lars Haltbrekken (SV) Credit: Beagle84/Wikimedia

    SV sendte et spørsmål til ministeren om når Norge vil tjene penger på Goliat. Søviknes svarte at operatøren på feltet, ENI, vil tjene penger i 2019. Årstallet han ga Stortinget her, var for øvrig feil, og Søviknes måtte korrigere seg selv: Det riktige var 2022, skrev han. Men dette gjaldt fortsatt bare ENI, ikke Norge.
    Og – litt eksotisk: Søviknes fikk ikke tallene fra noen faginstans, men fra ENI.

  • Så SV måtte spørre igjen, og svaret fra Søviknes var spesielt: Han svarte at departementet ikke har gjort slike beregninger og altså ikke vet når milliardprosjektet vil gå i pluss for Norge – eller om det vil skje. Mange reagerte, blant annet fordi dette ser ut som et klart brudd på petroleumslovens krav om at ressursene skal forvaltes «slik at de kommer hele det norske samfunn til gode».

Soviknes i Stortinget Credit: Europower

 

OPPDATERING I – 14/11:
Søviknes hadde både tallene og beregningene hele tiden, forteller Dagbladet.
Han måtte bare spurt sin egen fagetat, Oljedirektoratet, og ikke bare ENI. Beregningene ble gjort for departementet. Søviknes kan dermed ha feilinformert Stortinget.

OPPDATERING II – 14/11:
Olje- og energidepartementet innrømmer i en pressemelding at
– de hadde Goliat-tallene som Terje Søviknes har sagt ikke fantes
– Oljedirektoratet allerede i 2015 hadde lønnsomhetsberegninger for Goliat, og at disse viste at prosjektet med gode forutsetninger ville bli “marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt”.
Departementet sier i meldingen at de aldri fikk tallene – som direktoratet (deres egen fagetat) sier de laget på oppdrag fra departementet.
Reaksjonene er sterke; særlig SV er opprørt, men også forvaltningseksperter.

Feil reparert på papiret

TU Goliat-feil rettet bare på papiret Teknisk ukeblad 3. november 2017.

I løpet av høsten har det også blitt avslørt at:

Produksjonen på Goliat ble stanset i slutten av september og har stått stille siden – det var «fare for en storulykke».

Bellona-leder Frederic Hauge var rystet og krevde – igjen – at operatøren ENI måtte tas av jobben og at Goliat må overlates til Statoil, som eier 35 prosent av Goliat.

 

Årene før – og stopp under oppstart

Ble advart i 2014

Historien har vært lang og kronglete, helt siden før Goliat ble startet i april 2016.

Allerede to år tidligere, i 2014, ble myndighetene varslet: Goliat måtte ha en oljepris på 95 dollar fatet for å gå i balanse. Historisk er det høyt.
Allerede da hadde prisen for utbyggingen økt fra 28 til 45 milliarder kroner. Og oppstarten var skjøvet ut til 2015 på grunn av tekniske problemer.

Feil og problemer fortsatte: I januar 2016 slo et kobbel politikere fast at et slikt skandaleprosjekt ikke måtte gjentas. Da Goliat endelig åpnet, var den godt over to år forsinket, budsjettet var overskredet med 50 prosent (oljebransjens romslige feilmargin på 20 skal være nok til å dekke opp for usikkerheter) og totalregningen hadde passert 47 milliarder kroner.

Flere hadde varslet underveis, men det ville vært enda mer kostbart å stanse byggingen.

Goliat-protest-Greenpeace Mange har protestert mot utbyggingen i det sårbare Barentshavet. Credit: Greenpeace

– Utnytter systemet

ingressimage_goliat.png Goliatfeltet ligger på Tromsøflaket, 85 km nordvest for Hammerfest.

To måneder før oppstart i april 2016 uttalte professor Ole Andreas Engen ved SEROS, Universitetet i Stavanger, at ENI utnytter systemet og tar sikte på ikke å få straff.

– Dette kan sammenliknes med barneoppdragelse, sa professoren, som har risikoregulering innen olje og gass som ett av sine kompetanseområder.

I mars 2016, fortsatt før oppstart, kom krav om at Goliat-utbyggingen måtte granskes. «Hverken fellesskapet eller industrien tåler flere skandaler finansiert gjennom skatte­systemet» skrev Tormod Haugstad i Teknisk Ukeblad.

 

Stengt under åpning

Bellona sendte bekymringsbrev til Olje- og energidepartementet der de tok til orde for å frata ENI operatørskapet.

– Det verste er at Petroleumstilsynet har godkjent oppstart av en uferdig plattform, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Det tekniske hanglet.

Goliat-åpning Tord Lien og Hammerfest-ordfører Olje- og energiminister Tord Lien åpner Goliat-plattformen 22.april 2016. Credit: ENI Norge

Det har siden kommet frem at Ptil – rett før åpningen – ba den ene operatøren, Statoil, vurdere om den andre operatøren, ENI, hadde rett når de mente at riggen var klar for oppstart. En ganske spesiell godkjenningsprosess.
Med Statoils ja, åpnet riggen dagen etter.

Da Goliat endelig åpnet av olje- og energiminister Tord Lien 22. april 2016, var produksjonen stengt etter en gasslekkasje.
Fire timer senere gikk alarmen igjen.

 

“Beroliget” minister: – Ikke på teppet

På sensommeren 2016, i månedsskiftet august-september, tar så arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie tak i problemet: Hun kaller inn Petroleumstilsynets leder, Anne Myhrvold, for å svare.

Anne-Myhrvold-Ptil Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet. Credit: Ptil

Bakgrunnen er som før: En rekke sikkerhetsfeil og kritiske situasjoner på Goliat som Ptil kunne gått hardere inn i – uten å gjøre det.

Da hadde arbeiderne på plattformen nylig igjen sagt at de følte seg utrygge på Goliat:
Plattformen var blitt evakuert igjen, denne gangen etter strømbrudd. De ansatte var kritiske til Ptils oppfølging og etterlyste sterkere tiltak enn gjentatte tilsyn og pålegg.

Men møtet hos Hauglie var ikke «å kalle Myhrvold inn på teppet»:

anniken_hauglie Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Credit: regjeringen.no

– Jeg ønsker å diskutere med henne om det er behov for å gjennomføre tilsyn på en annen måte, og om det er behov for et annet regelverk, sa hun til Dagens Næringsliv.

Etter møtet sa Hauglie: – Jeg er beroliget.
Dette var likevel ikke siste gang Hauglie skulle bli trukket inn i forholdene på Goliat (se nederst).

 

  • LES: Se oversikt under med en del av uregelmessighetene på Goliat. Enkelte av hendelsene er også nevnt i hovedteksten.

 

2017: Fortsatt stadige feil

Ptil trappet opp kontrollen fra nyttår etter enda flere feil og varsler. En del av disse kom fra varslere på Goliat, arbeidere som frytet for sikkerheten

Etter en rekke gasslekkasjer og sikkerhetsfeil, skjer det en ny gasslekkasje på plattformen søndag 30. juli. Politiet ble varslet om full evakuering, uten at det kom så langt.

Frederic-Hauge-foran-seismikkskip-TFA-web-1..jpg Bellona-leder Frederic Hauge. Credit: Bellona

En måned senere, i slutten av august, måtte 51 personer evakueres. Mannskapene ble sittende i livbåtene i to timer, det var fare for liv og helse, og Bellona-leder Frederic Hauge krevde at skandaleplattformen Goliat måtte granskes.
Produksjonen på Goliat står nå stille igjen.

 

«Storulykkerisiko»

I oktober 2017 er Ptil på inspeksjon på plattformen og finner en rekke sikkerhetskritiske feil.

– Dette er feil som innebærer storulykkerisiko, slår tilsynet fast.

En rekke feil ved mulige tennkilder i eksplosjonsfarlige områder gjør dem ekstra bekymret. Ptil setter ned foten, varsler pålegg; ENI får ikke starte produksjonen.

Som nevnt før: ENI valgte likevel å starte, måtte stoppes, men siden har produksjonen stått stille.

Rapporten som kom denne uka, var knusende:
På 38 prosent av alt utstyr som allerede var reparert, var det fortsatt feil.

 

“ENI har skjerpet seg”

Hauglie og Myhrvold DN-2016 Ptil-direktør Anne Myhrvold og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har snakket sammen om ENI flere ganger, her i september 2016. Credit: Faksimile fra Dagens Næringsliv

Vi har fortalt om oljeminister Søviknes som så svarte uten å svare på spørsmål fra SV i september-oktober i år. I spørretimen denne uka, 8. november, måtte Anniken Hauglie igjen svare for Goliat, og igjen er det SV og Lars Haltbrekken som spør:

– Etter alle hendelsene med stadige regelbrudd og eksplosjonsfare, hvorfor grep ikke Petroleumstilsynet inn og beordret stans før nå i oktober?

Ifølge Hauglie hadde Ptil kontroll:

– Tilsynet sier ENI er blitt bedre, oppsummerer Hauglie. – Og tilsynet vil ikke tillate oppstart igjen før feilene de har påpekt er rettet.

 

Håp i Midtøsten?

Og der står Goliat, en koloss til drøyt 50,8 milliarder kroner. Utallige tekniske problemer, en rekke gasslekkasjer og elektriske feil som i verste fall kan utløse en eksplosjon, en “storulykke”. En plattform hvor arbeiderne stadig har sagt de føler seg utrygge. Og som – i tillegg – ifølge de beregningene som finnes, aldri vil lønne seg.

Eller: Kan virkelig Goliat aldri noen gang gå i pluss?
Svaret ser ut til å være enkelt og dystert:

Jo, Goliat kan lønne seg hvis bare oljeprisene stiger nok.
Ingen vet, og også prognosene spriker kraftig.
Men den kan gå høyt, svært høyt – bare vi får en krise i Midtøsten.

Selv ikke Søviknes vil nok ønske at vi skal basere lønnsomheten i oljeutvinning på at vi får en geopolitisk situasjon som er tilstrekkelig alvorlig.

 

PS
Epost-trøbbel: “Søviknes er ferdig”

Søviknes Dagbladet Credit: Faksimile fra Dagbladet 9/11-17

I skrivende stund har det kommet frem at Søviknes’ departement ba ENI om tall som tilsynelatende skulle få Goliat-utbyggingen til å fremstå i et mest mulig positivt lys. Det var her 2019 og siden 2022 kom frem som lønnsomme “knekkpunkt”, slik vi fortalte i starten.

I epostutvekslingen med Eni 9. oktober 2017 (først omtalt i Upstream) skriver OED blant annet at

med 2019 svekkes et av argumentene mot lønnsomhet ved olje og gass i BH betydelig” (BH: Barentshavet).

Frederic Hauge sier han knapt kan tro det han leser i epostene.

– Departementet skal være nøytrale og innhente fakta når Stortinget ber dem om det. Å legge slike føringer er helt uakseptabelt og absolutt ikke i tråd med forvaltningsloven, sier Hauge og legger til:

– Jeg kan aldri i livet tro at Søviknes har Stortingets tillit lenger. Dette viser en enorm ukultur i oljedepartementet. Departementet har rett og slett lurt Stortinget, og de har gjort det helt bevisst.

(Se oppdateringer i ramme nær toppen.)

 


 

Flere uregelmessigheter på Goliat – noen punkter

2016

Underveis er det påvist en rekke tekniske feil, som alvorlige feil på kontroll- og sikkerhetssystemer (mens produksjonen kjører for fullt), nødlys ute av funksjon, gasslekkasjer som har fått fortsette over måneder og manglende ressurser til sikkerhetskritisk vedlikehold.

2017

Kjetil Grude Flekkøy

kjetilgf@bellona.no