Det var en historisk begivenhet, starten på en gullalder i nord, et oljeeventyr i Barentshavet, da Goliat endelig var på plass, 85 km nordvest for Hammerfest. Helt slik har det ikke blitt.

Her er historien om skandaleplattformen Goliat, om et par litt over middels ivrige oljeministre og om et prosjekt som har kostet hver enkelt nordmann ca 9.000 kroner.
Og som neppe noen gang kan gå i pluss.
En investering hvor staten – skattebetalerne – så langt har lagt ut over 44 milliarder kroner.

Dette vet vi nå. La oss se litt mer på på det siste som har skjedd før vi hopper tilbake i tid. Det har vært mange skjær i sjøen.

Ender på minus 12 milliarder

Den siste av ministrene, Terje Søviknes (Frp), har den siste tiden vært i hardt vær fordi han ikke vet – og synes det er greit at de ikke engang har forsøkt å regne ut – når eller om kjempeinvesteringen vil gå i pluss.

Klikk for å lese hele beregningen.

Derfor fikk Bellona utført egne beregninger. De viser at sluttregningen vil ende omkring 12 milliarder kroner i minus:

Professor Knut Einar Rosendahl ved Handelshøyskolen NMBU har utført beregningene som «sier noe om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved feltet, når man ser bort fra eksterne effekter, som miljøeffekter».

Han har heller ikke regnet med flere milliarder kroner til leting, nedstengning av feltet når det er tømt eller sannsynlige utgifter som følge av at plattformen er stengt over lange perioder.

Goliat-plattformen i Barentshavet. Credit: ENI

Olje- og energiminister Terje Søviknes og Olje- og energidepartementet (OED) hele tiden insistert på at dette er lønnsomt. Mens altså Goliat stadig i skrivende stund har vært stengt i sju uker på grunn av alvorlige tekniske og ulykkesrisiko. Og den må stenges igjen over en lengre periode i 2018. Kostnadene renner på.

Samtidig er plattformen forfulgt av problemer som går utover sikkerheten, så ille at sikkerhetssjefen om bord i oktober 2017 sa opp på dagen.

En gjennomgang Bellona har gjort, viser at det pr 14. desember 2017 har vært 80 uønskede «hendelser»: ulykker, uhell, feil og skader siden Goliat kom til Norge. Dette omfatter flere gasslekkasjer også i gnist- og eksplosjonsutsatte området.

FAKTA om Goliat

• Goliat er en halvt nedsenkbar plattform med åtte såkalte undervannsrammer som kan kobles til i alt 32 brønner. Credit: ENI Norge

  Oljefelt Omkring 85 km nordvest for Hammerfest, åpnet i april 2016. Operatør: ENI.

• Regnes som det største oljefunnet på Tromsøflaket, anslått til å romme 180 millioner fat olje.
• Plattformen er bygd i Sør-Korea og ble åpnet i april 2016, over to år forsinket.
• Plattformen er teknisk sett ikke en plattform, men en halvt nedsenket produksjons-, lagrings- og losseinnretning, en såkalt FPSO. Selve produksjonen/ opphentingen skjer via flere undervannsrammer som hver kan dekke flere brønner.
• Utbyggingen på Goliat i Barentshavet er svært omstridt på grunn av store budsjettoverskridelser og stor usikkerhet rundt lønnsomheten. Prisen har økt fra 28-32 til 50,8 milliarder kroner (ifølge Rystad Energy).
• Staten har lagt ut 88 prosent av kostnadene, 44,7 milliarder kroner.

Kostbar oljejakt

Skandalene har stått i kø for prosjektet, et prosjekt der staten altså har lagt ut 44,7 av de drøyt 50,8 milliardene (88 % – s.138) som utbyggingen er anslått å ha kostet ved utgangen av 2016. Og med alle feilene fortsetter kronene å rulle.

Men…

Tung høst: Minister svarte ikke, og svarte feil

2017:
Som nevnt over, har oljeminister Terje Søviknes hatt en vanskelig tid med dette prosjektet som han bedyrer at er lønnsomt – selv om han først ikke ville gi ut tall for å bekrefte det han sa. Derfor begyntene spørsmålene for alvor å komme høsten 2017:

• Lars Haltbrekken (SV) Credit: Beagle84/Wikimedia

  SV sendte et spørsmål til ministeren om når Norge vil tjene penger på Goliat. Søviknes svarte at operatøren på feltet, ENI, vil tjene penger i 2019. Årstallet han ga Stortinget her, var for øvrig feil, og Søviknes måtte korrigere seg selv: Det riktige var 2022, skrev han. Men dette gjaldt fortsatt bare overskudd for ENI, ikke Norge.
  Og – litt eksotisk: Søviknes fikk ikke tallene fra noen faginstans, men fra nettopp ENI.

• Så SV spurte igjen, og svaret fra Søviknes var spesielt: Han svarte at departementet ikke har gjort slike beregninger og altså ikke vet når milliardprosjektet vil gå i pluss for Norge – eller om det vil skje.
  Mange reagerte, blant annet fordi det trolig er et brudd på petroleumsloven. Den setter som krav at ressursene skal forvaltes «slik at de kommer hele det norske samfunn til gode».

Credit: Europower

• Terje Søviknes, her på Aasen-feltet Credit: regjeringen.no

  Dermed kan olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) bli tauet inn for kontroll- og konstitusjonskomiteen for håndteringen av Goliat. SV mener han har null kontroll – og kaller Søviknes’ leting etter positive Goliat-tall for kokkelimonke.

• Bellona har skaffet tall, fått beregnet det departementet ifølge Søviknes ikke har regnet på:
  Norge vil gå 12 milliarder kroner i minus på Goliat. Det er mye penger. Flere har bekreftet at Goliat vil slite med å gå i pluss.
  – Dette viser med all tydelighet at bore-iveren har tatt overhånd. Han ødsler med enorme summer av skattebetalernes penger, konkluderer Bellona-leder Frederic Hauge.

Teknisk ukeblad 3. november 2017.

Feil reparert på papiret

I løpet av høsten har det også blitt avslørt at:

• ENI rapporterte at de hadde reparert alvorlige feil – selv om det aldri var gjort.
  I 2017 er det funnet feil fra flere år tilbake, som bare er reparert på papiret. Særlig elektriske feil og gnistfare er alvorlig på en plattform hvor det har vært en rekke gasslekkasjer i eksplosjonsfarlige områder.

Produksjonen på Goliat ble stanset i slutten av september – det var «fare for en storulykke» – og plattformen forble stengt helt til begynnelsen av desember.

• Stavanger Aftenblad 3. november 2017.

  Det vil si: I oktober startet ENI opp produksjonen igjen tross pålegg fra Petroleumstilsynet (Ptil) om å utbedre mangler først.
  Ptil måtte fortelle ENI hva et pålegg faktisk betyr.

Bellona-leder Frederic Hauge var rystet og krevde – igjen – at operatøren ENI måtte tas av jobben og at Goliat må overlates til Statoil, som eier 35 prosent av Goliat.

– Dette er virkelig stygt. En operatør som vil kjøre på tross eksplosjonsfare, har ingenting på norsk sokkel å gjøre. Nå må Eni fratas operatørskapet slik vi ba om i fjor, sa Hauge.

Årene før
– og stopp under oppstart

Ble advart i 2014

Historien har vært lang og kronglete, helt siden før driften på Goliat ble startet i april 2016.

Allerede to år tidligere, i 2014, ble myndighetene varslet: Goliat måtte ha en oljepris på 95 dollar fatet for å gå i balanse. Historisk er det høyt.
Allerede da hadde prisen for utbyggingen økt fra 28 til 45 milliarder kroner. Og oppstarten var skjøvet ut til 2015 på grunn av tekniske problemer.

Feil og problemer fortsatte: I januar 2016 slo et kobbel politikere fast at et slikt skandaleprosjekt ikke måtte gjentas. Da Goliat endelig åpnet, var den godt over to år forsinket, budsjettet var overskredet med 50 prosent (oljebransjens romslige feilmargin på 20 skal være nok til å dekke opp for usikkerheter) og totalregningen hadde passert 47 milliarder kroner.

Flere hadde varslet underveis, men det ville vært enda mer kostbart å stanse byggingen.

Mange har protestert mot utbyggingen i det sårbare Barentshavet. Credit: Greenpeace

– Utnytter systemet – krav om granskning

Goliatfeltet ligger på Tromsøflaket, 85 km nordvest for Hammerfest.

To måneder før oppstart i april 2016 uttalte professor Ole Andreas Engen ved SEROS, Universitetet i Stavanger, at ENI utnytter systemet og tar sikte på ikke å få straff.

– Dette kan sammenliknes med barneoppdragelse, sa professoren, som har risikoregulering innen olje og gass som ett av sine kompetanseområder.

I mars 2016, fortsatt før oppstart, kom krav om at Goliat-utbyggingen måtte granskes. «Hverken fellesskapet eller industrien tåler flere skandaler finansiert gjennom skatte­systemet» skrev Tormod Haugstad i Teknisk Ukeblad.

Stengte under åpning

Bellona sendte bekymringsbrev til Oljedepartementet der vi tok til orde for å frata ENI operatørskapet.

– Det verste er at Petroleumstilsynet har godkjent oppstart av en uferdig plattform, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Det tekniske hanglet.

Olje- og energiminister Tord Lien åpner Goliat-plattformen 22.april 2016. Credit: ENI Norge

Det har siden kommet frem at Ptil – rett før åpningen – ba den ene operatøren, Statoil, vurdere om den andre operatøren, ENI, hadde rett når de mente at riggen var klar for oppstart. En ganske spesiell godkjenningsprosess.
Med Statoils ja, åpnet riggen dagen etter.

Da Goliat endelig ble åpnet av olje- og energiminister Tord Lien 22. april 2016, var produksjonen stengt etter en gasslekkasje.
Fire timer senere gikk alarmen igjen.

«Beroliget» minister: – Ikke på teppet

På sensommeren 2016, i månedsskiftet august-september, tar så arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie tak i problemet: Hun kaller inn Ptils leder, Anne Myhrvold, for å svare.

Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet. Credit: Ptil

Bakgrunnen er som før: En rekke sikkerhetsfeil og kritiske situasjoner på Goliat som Ptil kunne gått hardere inn i – uten å gjøre det.

Da hadde arbeiderne på plattformen nylig igjen sagt at de følte seg utrygge på Goliat:
Plattformen var blitt evakuert igjen, denne gangen etter strømbrudd. De ansatte var kritiske til Ptils oppfølging og etterlyste sterkere tiltak enn gjentatte tilsyn og pålegg.

Men møtet hos Hauglie var ikke «å kalle Myhrvold inn på teppet»:

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Credit: regjeringen.no

– Jeg ønsker å diskutere med henne om det er behov for å gjennomføre tilsyn på en annen måte, og om det er behov for et annet regelverk, sa hun til Dagens Næringsliv.

Etter møtet sa Hauglie: – Jeg er beroliget.
Dette var likevel ikke siste gang Hauglie skulle bli trukket inn i forholdene på Goliat (se nederst).

• LES: Se oversikt under med en del av uregelmessighetene på Goliat. Enkelte av hendelsene er også nevnt i hovedteksten.
  

Fortsatt stadige feil

Etter enda flere feil og varsler, meldte Ptil at de ville trappe opp kontrollen fra nyttår 2017 etter enda flere feil og varsler. En del av disse kom fra varslere på Goliat, arbeidere som frytet for sikkerheten

Etter en rekke nye gasslekkasjer og sikkerhetsfeil skjer gjennom sommeren. I minst ett tilfelle blir politiet varslet om full evakuering, uten at det kom så langt.

Bellona-leder Frederic Hauge. Credit: Bellona

I slutten av august 2016 måtte så 51 personer evakueres. Mannskapene ble sittende i livbåtene i to timer, det var fare for liv og helse, og Bellona-leder Frederic Hauge krevde at skandaleplattformen Goliat måtte granskes.
Produksjonen på Goliat står stille igjen.

«Storulykkerisiko»

I oktober 2017 er Ptil på inspeksjon på plattformen og finner en rekke sikkerhetskritiske feil.

– Dette er feil som innebærer storulykkerisiko, slår tilsynet fast.

En rekke feil ved mulige tennkilder i eksplosjonsfarlige områder gjør dem ekstra bekymret. Ptil setter ned foten, varsler pålegg; ENI får ikke starte produksjonen.

Som nevnt før: ENI valgte likevel å starte, måtte stoppes, men siden har produksjonen stått stille.

Rapporten som kom 6. november 2017 var knusende:
På 38 prosent av alt utstyr som allerede var reparert, var det fortsatt feil.

«ENI har skjerpet seg»

Ptil-direktør Anne Myhrvold og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har snakket sammen om ENI flere ganger, her i september 2016. Credit: Faksimile fra Dagens Næringsliv

Vi har fortalt om oljeminister Søviknes som så svarte uten å svare på spørsmål fra SV i september-oktober i år. I Stortingets spørretime 8. november 2017 måtte Anniken Hauglie igjen svare for Goliat, og igjen er det SV og Lars Haltbrekken som spør:

– Etter alle hendelsene med stadige regelbrudd og eksplosjonsfare, hvorfor grep ikke Petroleumstilsynet inn og beordret stans før nå i oktober?

Ifølge Hauglie hadde Ptil kontroll:

– Tilsynet sier ENI er blitt bedre, oppsummerer Hauglie. – Og tilsynet vil ikke tillate oppstart igjen før feilene de har påpekt er rettet.

Håp i Midtøsten?

Og der står Goliat, en koloss til drøyt 50,8 milliarder kroner. Utallige tekniske problemer, en rekke gasslekkasjer og elektriske feil som i verste fall kan utløse en eksplosjon, en «storulykke». En plattform hvor arbeiderne stadig har sagt de føler seg utrygge. Og som – i tillegg – ifølge de beregningene som finnes, aldri vil lønne seg.

Eller: Kan virkelig Goliat aldri noen gang gå i pluss?
Svaret ser ut til å være enkelt og dystert:

Jo, Goliat kan lønne seg hvis bare oljeprisene stiger nok.
Ingen vet, og også prognosene spriker kraftig.
Men den kan gå høyt, svært høyt – bare vi får en krise i Midtøsten.

Selv ikke Søviknes vil nok ønske at vi skal basere lønnsomheten i oljeutvinning på at vi får en geopolitisk situasjon som er tilstrekkelig alvorlig.

PS
Epost-trøbbel: «Søviknes er ferdig»

Credit: Faksimile fra Dagbladet 9/11-17

I skrivende stund har det kommet frem at Søviknes’ departement ba ENI om tall som tilsynelatende skulle få Goliat-utbyggingen til å fremstå i et mest mulig positivt lys. Det var her 2019 og siden 2022 kom frem som lønnsomme «knekkpunkt», slik vi fortalte i starten.

I epostutvekslingen med Eni 9. oktober 2017 (først omtalt i Upstream) skriver OED blant annet at

«med 2019 svekkes et av argumentene mot lønnsomhet ved olje og gass i BH betydelig» (BH: Barentshavet).

Frederic Hauge sier han knapt kan tro det han leser i epostene.

– Departementet skal være nøytrale og innhente fakta når Stortinget ber dem om det. Å legge slike føringer er helt uakseptabelt og absolutt ikke i tråd med forvaltningsloven, sier Hauge og legger til:

– Jeg kan aldri i livet tro at Søviknes har Stortingets tillit lenger. Dette viser en enorm ukultur i Oljedepartementet. Departementet har rett og slett lurt Stortinget, og de har gjort det helt bevisst.

(Se oppdateringer i ramme nær toppen.)

Flere uregelmessigheter på Goliat – noen punkter

• …- 2015: I alt tre personer har omkommet i ulike ulykker under bygging av Goliat i Sør-Korea.
• 20/2: En mann falt over bord fra Scarabeo 8. Riggen borer produksjonsbrønner for Goliat. Rapporten avslørte alvorlige regelbrudd

2016

• 8/3: Bellonas anmeldte Eni for flere svært farlige utslipp av kjemikalier – mener driften er ute av kontroll. Sterk kritikk mot operatørselskapet
• 16/3: ENI må nektes flere lisenser, krever Bellona
• 17/4: Gasslekkasje
• 18/4: Gasslekkasje
• 10/5: Røykutvikling i generator
• 10/5: Strømbrudd
• 12/5: Hydraulikkutslipp
• 28/5: Gassalarm ved gassdeteksjon
• 17/6: Gasslekkasje i forbindelse med vedlikehold av ventil
• 25/6: Personskade ved vinsjarbeid, hodeskader. Politiet etterforsker nå tre Goliat-saker parallelt
• 27/6: Gassdeteksjon
• 8/7: Varmedeteksjon og tap av kraft (falsk alarm)
• 3/8: Gassdeteksjon
• 27/8: Strømbrudd og evakuering
• 30/6: Bellona kraver granskning av ENI
• Juli: Tillitsvalgte kritisk av sikkerheten, frykter storulykke og krever stans i produksjonen
• …mens ENI 28/8 avslår kravet.

Underveis er det påvist en rekke tekniske feil, som alvorlige feil på kontroll- og sikkerhetssystemer (mens produksjonen kjører for fullt), nødlys ute av funksjon, gasslekkasjer som har fått fortsette over måneder og manglende ressurser til sikkerhetskritisk vedlikehold.

• 29/8: 50 evakuert etter strømbrudd, Petroleumstilsynet bekymret
• 1/9: Fagforeningen SAFE beskylder ENI for å stå for en bajaskultur
• 6/10: …og Goliat blir stadig dyrere – passerer 50 mrd

2017

• 1/3: Strømbrudd på Goliat
• 23/4: Bellonas anmeldelse etter flere svært giftige utslipp henlagt
• 30/7: Gasslekkasje på plattformen. Varsel om evakuering. Politiet kobles inn.