I dag ble det klart at Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg på Klemetsrud er med videre i konkurransen om opptil 1 milliard euro til nye klimaprosjekter.  

– Det er svært gledelig at CCS-prosjektet på Klemetsrud tas med videre. Det betyr at EUs innovasjonsfond ser utviklingsmulighetene som ligger i prosjektet, behovet for løsninger for avfallshåndtering, og betydningen av flere fangstanlegg som kan levere til Northern Lights, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona. 

Klemetsrud-anlegget til Fortum Oslo Varme (FOV) er blant de mest modne CCS-prosjektene i Europa. Prosjektet innebærer store investeringer, men er konkurransedyktig på kostnad per tonn CO₂-utslipp. Over sin planlagte driftstid på minst 25 år, skal FOV fange omtrent 10 millioner tonn CO₂ til permanent lagring. 

Med 3 milliarder kroner i statsgaranti vedtatt i forbindelse med Langskip-prosjektet, var det ventet at prosjektet ville stille sterkt i kamp med andre klimaprosjekter som søker midler fra EUs innovasjonsfond. Nå bekrefter Fortum at prosjektet er videre til neste runde. Styreleder i Fortum Oslo Varme, Liv Monica Stubholt, sier til DN.no at de ikke vet hvor sannsynlig det er at FOV får midlene, men at de har veldig høy selvtillit inn i denne prosessen.

– Fra å være én av 311 er Klemetsrud nå én av 70. Sjansene øker stadig for at Norge får sitt andre karbonfangstanlegg, noe som vil komplementere Langskip og være første steg i retning negative utslipp, sier Eriksen.

Christian Eriksen, Fagsjef i Bellona. Credit: Fredrik Naumann/Felix Features

Prosjektet på Klemetsrud vil fjerne CO₂ fra atmosfæren 

Omtrent halvparten av fanget CO₂ ved Klemetsrud vil være biogen, altså stamme fra biomasse i stedet for fossile kilder. Fangst av disse utslippene vil resultere i netto fjerning av CO₂ fra atmosfæren. At prosjektet vil gi store klimakutt for pengene er et poeng Bellona mener EU-kommisjonen bør legge vekt på i neste evalueringsrunde. 

– Negative utslipp er avgjørende skal vi nå 1,5-gradersmålet. Disse løsningene må vi starte utviklingen av i dag, slik at de kan implementeres i stor skala over de neste tiårene. Her har Norge store muligheter, men også en stor jobb å gjøre, sier fagsjef i Bellona, Christian Eriksen. 

Stockholms største varmekraftverk, Stockholm Exergi, har søkt om støtte til fangst og lagring av 800 000 tonn CO₂ av biologisk opprinnelse årlig, og bekrefter at de også er videre til neste runde.

Nye virkemidler kan realisere 8-10 nye fangstanlegg innen 2030 

I dag finnes ingen ordninger for videre utvikling og utbygging av karbonfangstprosjekter, utover Langskip. Bellona mener virkemidler må på plass for å realisere 8-10 nye anlegg innen tiåret er omme. Da vil Norge ha tatt en ledende posisjon både i teknologiutvikling og i utslippskutt i egen industri. 

– Langskip åpner store muligheter for landbasert industri til å håndtere utslippene raskt. I denne første fasen trengs støtte, både for å videreutvikle teknologien og skalere opp. Gevinsten er en industri som omstiller og kutter store utslipp raskt, og leverer utslippsfrie produkter til videre klimaomstilling globalt, sier Eriksen. 

Søknadsfristen for den neste, avgjørende runden er 23. juni, og Europakommisjonens tildeling av midler vil skje i fjerde kvartal 2021.

-Vi håper vi eventuelt kan starte byggingen etter sommeren neste år, og så har vi en byggeprosess som vil ta rundt 40 måneder, før vi kan være klare til oppstart i slutten av 2025 eller begynnelsen av 2026, sier Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør ved Fortum Oslo Varme, til TU.no.

Bellona har jobbet med CCS siden 1992, blant annet med EUs innovasjonsfond og forløperen NER300. Bellona innehar nestlederverv i EU-kommisjonens teknologiplattform for CCS, og i flere år har Bellona samarbeidet med Fortum Oslo Varme for å utvikle CO₂-fangst og -lagring som løsning.