Regjeringen går inn for å støtte CO2-fangst og lagring for sementfabrikken Norcem

norcem_brevik_fra_sjoen_3 Sementfabrikken til Norcem i Brevik, Telemark Credit: Norcem

– Vi ser begynnelsen på en utslippsfri æra for industrien. Dette viser at det nytter å slåss, sier Frederic Hauge i Bellona. 

Regjeringen har valgt å kalle fullkalaprosjektet for «Langskip», der også selve transport- og lagringsdelen «Northern Lights» i Nordsjøen inngår.

– Det er all grunn til å rose regjeringen for dagens beslutning. Dette er historisk. Vi ser nå begynnelsen på en ny utslippsfri industriell æra, sier Frederic Hauge.

Hauge mener dette er nøkkelen til å kutte utslipp i den europeiske industrien, som også statsministeren refererte til i pressekonferansen.

– Bellona har lenge jobbet for at tungindustri og avfall skal ha en klimaløsning som monner. Mange har mulighet til å fange CO2, men ingen har noe sted å gjøre av det. Her tar Erna Solberg og regjeringen et ansvar ingen andre har tatt tidligere, sier Frederic Hauge.

Fortum Oslo Varme må vente

Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud får betinget støtte, og må søke EU-midler, skriver regjeringen i en pressemelding. Dersom Fortum Oslo Varme skaffer tilstrekkelig egenfinansiering er regjeringen innstilt på å stille opp med tre milliarder til CO2-fangst på Klemetsrud, to til investeringer og én til drift, sa Olje- og energiminister Tina Bru på pressekonferansen.

– Det er en styrke for Klemetsrud å ha 3 milliarder i garanti fra regjeringen, men det vil ta tid å avklare dette, sier Hauge.

Fortum Oslo Varme skriver i en pressemelding de er glade for et konkret og betydelig støtte til finansiering av karbonfangst.

En kamp siden 1992

– Dette er en stor dag for Bellona. Både gøy og inspirerende å høre regjeringen i dag fremføre det som har vært Bellonas politikk over flere tiår. Dette viser at det nytter å slåss for det man tror på, sier Hauge.

Bellona har jobbet med CCS siden 1992, blant annet med EUs innovasjonsfond og forløperen NER300. Frederic Hauge er nestleder i EU-kommisjonens teknologiplattform for CCS. Og i flere år har Bellona samarbeidet med HeidelbergCement og Fortum Oslo Varme for å utvikle CO2-fangst og -lagring som løsning  i Norge og Europa. HeidelbergCement har nå flere lignende prosjekter på gang i Europa.

  • 1992: Bellona og SINTEF startet diskusjon om CCS.
  • 1994: Bellona etablerer kontor i Brussel for å jobbe med CCS. Gjennom Bellona Europa har vi vært med på å legge grunnlaget for at CCS nå har blitt en sentral del av Green Deal.
  • 2001: Bellona jobber tett med statsminister Kjell Magne Bondevik om kravet om rensing av gasskraftverk. Bondevik-regjeringen valgte til slutt å gå av på spørsmålet.
  • 2005: Bellona var sentral i opprettelsen av EUs teknologiplatform for CCS – Zero Emissions Platform (ZEP), hvor Bellona sammen med Europas ledende industribedrifter og forskere har gitt EU råd på hvordan CCS bør innføres. Frederic Hauge er nestleder i ZEP.
  • 2005: Bellona publiserer mulighetsstudie for CO2-håndtering i Norge
  • 2006: Da Shell og Statoil presenterte en løsning for gasskraftverk med CO2-rensing på Tjeldbergodden, hadde Bellona bidratt med et betydelig press i forkant. Både mot Shell og Statoil, og mot norske politikere.
  • 2008: Bellona publiserer rapporten «How to combat global warming».
  • 2009: Bellona etablerer BEST (Bellona Environmental CCS Team), for å fremme raskere implementering av CO2 fangst- og lagringsløsninger (CCS) gjennom nasjonale veikart som beslutningsgrunnlag for politikere og kommersielle aktører. BEST deltar også i en rekke viktige fora og nettverk, samt utgir publikasjoner og mediainnlegg.
  • 2013: Bellona oppretter eget program for å stake ut kursen for CCS etter Mongstad-kollapsen
  • 2015: Bellona lykkes med å lobbe gjennom at CO2 utskilt fra Snøhvit-gassen skal deponeres. Bellona får også inn CCS-formuleringer i Soria Moria-erklæringen.
  • 2015: Bellona publiserte rapporten North Sea to the Rescue om CCS og arbeidsplasser på sokkelen
  • 2015: Rapporten «Bellonamelding: Norges fremtidige CO2-økonomi» argumenterer for utviklingen av en CO2-klynge i industriområdet Grenland-Oslofjorden og ombyggingen av Kårstø til å bli en hub for CO2-lagring i Europa.
  • 2018: Bellona publiserer rapporten «An Industry’s Guide to Climate Action». Rapporten peker på CCS som en avgjørende løsning for flere industrisektorer, som sement, stål og kjemikalier. Rapporten får bred omtale og brukes av en rekke industriaktører.
  • 2019: Bellona oppretter kontor i Storbritannia for å jobbe med CCS i britiske industriklynger.