For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den seg ferdigstilling. I dag forbyr mange havner og noen nasjoner skrogvask fordi de mangler gode søknadsprosedyrer og kunnskap. Derfor er interessen for standarden høy i maritim sektor.

Organismer på overflater som skipsskrog sprer seg kontinuerlig til miljøet rundt som en del av sin reproduksjon, og forskning har påvist at skadelige fremmede arter spres fordi skip flytter seg fra et sted til et annet. Løsningen er proaktiv skrogvask, det vil si skrogvask holder begroingen på skroget på et minimumsnivå. Hvis alle skip vasker tilstrekkelig hyppig vil begroingen aldri komme på et nivå med høy spredningsfare, og skipsfarten vil minimere overføring av fremmede arter og samtidig redusere klimagassutslippene sine med minst ni prosent.

Et lappeteppe

I dag er reguleringen av skrogvask et lappeteppe av regler og prosedyrer, og redere og vasketjeneste-leverandører møter forskjellige krav til dokumentasjon og prosedyre. Bellona håper at en ISO-standard kan strømlinjeforme disse kravene, og dermed øke hyppigheten av skrogvask globalt.

ISO-standarden for skrogvask er ikke ferdigstilt og publisert enda, men er såpass ferdig at Bellonas seniorrådgiver maritim Irene Øvstebø Tvedten har begynt å kommunisere noe av innholdet på konferanser som Marine Biosecurity Symposium (IMarEST) og In-Port Inspection & Cleaning Conference (PortPIC).

– ISO-standarden beskriver skrogvaskprosedyrer fra start til slutt, inkludert planleggingen av vasken, søknadsprosedyrer og nødvendig dokumentasjon til havner og regulatoriske myndigheter, selve gjennomføringen av vaskingen, og etter-rapporteringen, forteller Tvedten.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO utarbeider for tiden et praksis-orientert tillegg til sine retningslinjer for skrogvask fra 2023, og Tvedten kommenterte tidligere i år at dette tillegget bekrefter Bellonas arbeid med å fremme slike praktiske retningslinjer gjennom arbeidet i ISO.

Norge på sin side la fram et forslag til reguleringer på skrogvask i juli, men forslaget ble trukket etter at det fikk mye motbør fordi det krever oppsamling på all skrogvask. 

– Må sette krav til vasken

– Bellonas endelige mål er en harmonisering av reguleringer globalt. IMOs retningslinjer fra 2023 er tydelig på at både skrogvask med og uten oppsamling er en viktig del av løsningen. Nøkkelen ligger i å sette krav til skrogvasken slik at den ikke vasker av forurensende maling eller fremmede arter som kan spre seg, sier Tvedten.

Tvedten forteller at ISO-standarden vekker stort engasjement når hun presenterer den på konferanser.

– ISO-standarden beskriver hvordan man kan dokumentere at man utfører skrogvask forsvarlig, og er et sårt tiltrengt bidrag i en verden hvor skrogvask utføres altfor sjelden, og hvor vasken som faktisk gjøres utføres på miljøskadelige måter, sier hun.