Nyheter

Kast konsulentrapportene på bålet

Martin Sveinssønn Melvær
Martin Sveinssønn Melvær
Foto: Bellona

Publiseringsdato: 19. juni, 2024

Skrevet av: Martin Sveinssønn Melvær

Retningsløs symbolpolitikk, grønnvasking og tiltak som kun har marginal miljøeffekt – det har lenge vært den norske tilnærmingen til sirkulær økonomi. Dyrere plastposer og korker som sitter fast på flaska er vel og bra, men nå er det på tide med sirkulære løsninger som monner.

Det nærmer seg årets minst sirkulære kveld: sankthansaften, der vi feirer sommer, sol og døperen Johannes ved å svi av store mengder paller og trevirke. Lite er vel så unyttig som å fyre opp et gigantisk bål på midtsommernatt, når vi verken har behov for ekstra lys eller varme. Er det på tide med bålskam?

Nei. Men det er utvilsomt behov for å bruke ressursene i samfunnet vårt mer effektivt, og klimaministeren er nå på saken. Mens andre samler ved til sankthansbålet, samler Andreas Bjelland Eriksen denne uken næringsliv, forskere og sivilsamfunn til workshop om sirkulær økonomi. Her skal det blant mye annet diskuteres hvordan brukt trevirke kan få nytt liv i produkter, i stedet for at det går opp i røyk på et bål eller i et fjernvarmeanlegg.

Workshopen er starten på et såkalt samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi, og siste sjanse til å fylle det sirkulære begrepet med innhold – i hvert fall for regjeringen Støre. Så langt har nemlig norsk tilnærming til sirkulær økonomi vært preget av fine ord, lite handling, og regelrett grønnvasking.

Sirkulært byråkrati

Kanskje irriterer du deg over papp-sugerør som går i oppløsning eller korker som sitter fast på flaska? Dette er faktisk eksempler på sirkulære tiltak som virker – til en viss grad. Verre er det at regjeringen fortsetter å grønnvaske norske fossilbiler med kravet om innblanding av biodiesel basert på slakteavfall. Dette kan være sirkulært, men klimaeffekten er tvilsom. Og eksemplene er mange på sirkulære tiltak uten miljøgevinst – fra tysk «wunder-diesel» og syntetisk flydrivstoff basert på «resirkulert» CO2 til såkalt komposterbar plast. Sirkulær økonomi har nemlig vist seg å være så diffust og vanskelig at det er perfekt for grønnvasking. Det er også perfekt for konsulenter – for her kan det utredes i det uendelige. Bare det å kildesortere matavfall ble utredet i årevis og med tusenvis av sider før det endelig ble vedtatt. Kall det sirkulært byråkrati. Og politikerne sliter med å levere noe av substans. Regjeringen Støre gikk til valg på å være bedre på sirkulær økonomi enn Erna Solberg, men endte opp med å bruke to år på å lage en handlingsplan uten handling. De har likevel overgått sine forgjengere på ett område: resirkulering av gamle masteroppgaver.

Viktige mål for samfunnsoppdraget

For all del – det gjøres noen gode tiltak på sirkulær økonomi i Norge. Men det er mangel på retning og prioritering av det som virkelig gir effekt. Her er noen tips til regjeringen:

Vurder sirkulære tiltak etter miljøeffekt, ressursforbruk og muligheten til å forsyne Europa med kritiske råvarer. Da vil man enkelt avkle grønnvasking som komposterbar plast og «resirkulering» av fossil CO2.

Etabler et verdihierarki for sirkulære bioressurser, som anbefalt av prosjektet BioDigSirk. Å bruke begrensede ressurser som slakteavfall til biodiesel er et blindspor når det kan brukes på bedre vis.

Gjør gruveavfallet til byggematerialer. Nye norske gruveprosjekter på land kan forsyne Europa med helt nødvendige mineraler til grønn omstilling, men uten handling kan de medføre deponier på over 20 millioner tonn gruveavfall årlig. Dette er dobbelt så mye som alt annet avfall i det norske avfallsregnskapet. Med ny norsk teknologi kan gruveavfallet bli til klimavennlig betong – men for å kutte i deponimengdene trengs det rammevilkår som får i gang markedet.

Start materialbørsen for industriavfall. Norsk prosessindustri har allerede kartlagt 10 millioner tonn med avfall og industrislagg med potensial for resirkulering til kritiske råvarer. Det ligger et forslag på bordet om å utvikle databasen til en materialbørs.

Utredningene er allerede gjort, og gjort om igjen. Nå er det på tide med handling og en sirkularitet som monner. Samfunnsoppdraget om sirkulær økonomi er siste sjanse for Jonas Gahr Støre.

Sankthansbålet skal få brenne i fred. Men kanskje vi skulle byttet ut pallene med noen konsulentrapporter om sirkulær økonomi?