Statens Forurensningstilsyn
P.b. 8100 Dep.
0032 Oslo

Bellonas kommentarer til Sft´s høringsforslag for nedbrytbart avfall

Bellona er enig i formuleringen i visjonen for behandlingen av nedbrytbart avfall, men vil fraråde den lave ambisjonen som ligger i at deponiforbudet først skal iverksettes i 2009. 2009 innebærer at store mengder nedbrytbart avfall fortsatt ikke behandles og gjenvinnes, og at de positive klimaeffektene utsettes unødvendig. Bellona mener at det må innføres et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. januar 2006. Samtidig må Stortinget revidere sin målsetting om at mengden avfall til sluttbehandling skal være 25% av generert mengde i 2010. En målsetting på 10% vil etter Bellonas mening være en miljømessig riktig og forsvarlig ambisjon.
 
Bellonas forslag til virkemidler på avfallsfeltet er beskrevet i rapporten ”avskaffelsen av kastesystemet” (januar 2002):

Virkemidler for avfallsminimering:
1. Internasjonale krav til tilsettingsstoffer som gir miljøfarlig avfall eller hindrer materialgjenvinning.
2. Stimulere til et marked for returmaterialer ved fjerning av konkurransehemmende produktstandarder.
3. Pålegg om gebyrdifferensiering etter mengde for husholdningsavfall.
4. Produsentansvar fastsettes for flere produktgrupper.

Virkemidler for å avvikle deponier fra 2008:
5. Forbud mot deponering av energirikt avfall fra 2004.
6. Forbud mot deponi av organisk materiale fra 2006 (bortsett fra godkjent deponering av farlig avfall).
7. Totalforbud mot deponering fra 2008 (bortsett fra godkjent deponering av farlig avfall).
8. Plan for avvikling av alle norske deponier skal være vedtatt innen 2008.

Materialgjenvinning og maksimal energiutnyttelse:
9. Krav om gjenvinning av næringssaltene i utsortert våtorganisk avfall innen 2004.
10. Krav om tilnærmet 100% gjenvinning av metaller innen 2004.
11. Krav om kildesortering av alt avfall før forbrenning (evt. deponering).
12. Krav om 80% energiutnyttelse i avfallsforbrenningsanlegg senest 3 år etter driftsstart.
13. Sluttbehandlingsavgiften legges om og differensieres etter deponienes kvalitet fram til 2008.
14. Grunnavgiften fjernes for forbrenningsanlegg med energiutnyttelsesgrad høyere enn 50%, og som samtidig tilfredstiller kravene i EUs forbrenningsdirektiv. Det innføres en variabel avgift avhengig av energiutnyttelsesgraden i intervallet 50-80% og ingen avgift over 80%.

100% innsamling av farlig avfall:
15. Det innføres differensiert materialavgift etter produktets farlighet kombinert med et pantesystem for farlig avfall fra husholdningene.

Innledende kommentarer
Manglende og ofte vage krav til virkemidler i avfallspolitikken, samt overdrevne hensyn til aktører med lave ambisjoner, ser ut til å ha medført en utflatet investeringskurve i avfallsbransjen. Dette har direkte miljøkonsekvenser og innebærer fortsatte, skadelige utslipp og unødvendig lav gjenvinning. Det kan virke som om ”verstingene” får styre avfallpolitikken og gis konkurransefortrinn, mens gjennomførbare prosjekter settes på vent. Dette kommer tydelig frem i dagens prisdumping på deponering som medfører at store mengder gjenvinnbart avfall styres til deponi. Samtidig vet vi at mange av disse deponiene mangler dobbel bunntetting, har utilfredstillende sigevannsløsninger og anlegg med ingen eller dårlig oppsamling av deponigass. I et klimaperspektiv er denne virksomheten med på å redusere mulighetene til å få kontroll over de betydelige utslippene fra deponiene.

Et annet moment i avfallsbehandlingen er at dette er kapitalkrevende industriell virksomhet med et langsiktig finansielt perspektiv. Industrisamfunnets avfall forutsetter industriell avfallsbehandling hvis vi ønsker høy gjenvinningsgrad. Myndighetenes rammebetingelser og langsiktighet vil være forutsetninger for de investeringene som foretas. Etter Bellonas mening vil strenge miljø- og gjenvinningskrav snarere utløse enn redusere nødvendige investeringer. Bellona vil også understreke avfallshåndteringens utfordringer i forhold til energipolitiske virkemidler. Utsortert brennbart avfall og biogass er ressurser som må utnyttes.

Våtorganisk avfall og avløpslam er organisk materiale fra biomasse, og kan derfor regnes for å være en fornybar og CO₂-nøytral energikilde. Et deponiforbud fra 2009 medfører en unødvendig utsettelse av investeringer for å nyttiggjøre denne ressursen. Mange avfallsaktører har allerede investert eller planlegger å investere i løsninger som ivaretar denne ressursen. Utråtning av avfallet for å lage biogass og hydrogen utpeker seg som alternativer. Energien i avfallet vil bli benyttet samtidig som man oppnår en etterbruk som for eksempel jordforbedringsmiddel.

EUs biodrivstoff direktiv ble vedtatt i mai i fjor. Dette direktivet setter klare målsetninger til andelen biobasert drivstoff i transportsektoren. Innen 2005 skal 2% av alt drivstoffet være biobasert. Denne andelen skal økes til 5,75% innen 2010. Ifølge artikkel 2 i direktivet regnes hydrogen fra biomasse eller avfall som biodrivstoff, eller biohydrogen. I Grønnboken om forsyningssikkerhet har EU satt som mål at 20% av transportsektoren skal dekkes av alternative drivstoff i 2020. Dette dokumentet og andre kilder signaliserer at en vesentlig andel av det alternative drivstoffet vil være hydrogen. Dersom Norske myndigheter nå implementerer biodrivstoffdirektivet vil det forplikte til oppfølging i henhold til EUs målsetninger, og vil derfor være et viktig steg mot å ta i bruk avfallsressurser til et miljøriktig formål.

En forutsetning for en bedret avfallshåndtering er at det gjennomføres krav til sortering kombinert med konkrete gjenvinningsmål for de enkelte fraksjonene. Debatten om energiutnyttelse kontra materialgjenvinning har til nå vært med på å fordreie virkemidlene i avfallspolitikken og skape et unødvendig og hemmende motsetningsforhold mellom to løsninger som faktisk vil måtte utfylle hverandre.

Strategi 1 (merk: kursiv er kopi av Sft´s forslag)

Deponering av nedbrytbart avfall skal forbys 16. juli 2009

• Deponering tillates bare for restavfall der nedbrytbare avfallstyper er utsortert.
  Bellona mener at forbudet må innføres fra 1. januar 2006. Dette er gjennomførbart og vil gi nødvendige insitamenter til investeringer. Mange avfallsaktører har allerede gjennomført tiltak som forhindrer deponering av det nedbrytbare avfallet. Et forbud fra 2009 gir konkurransefortrinn til de som har unnlatt å ta miljøhensyn ved å utsette nødvendige investeringer eller utelate å gjennomføre miljømessig forsvarlig håndtering.

  Bellona foreslår at deponiforbudet også skal gjelde energirikt restavfall. Allerede i rapporten ”avskaffelsen av kastesystemet” (2002) foreslo Bellona at dette avfallet skulle forbys deponert fra 2004.

• Det gis unntak i svært begrenset omfang, bare der løsningene åpenbart er vanskelige å gjennomføre.
  Bellona foreslår at unntakene må innebære at aktørene skal fremlegge og få godkjent handlingsplaner for hvordan og i hvilket tidsperspektiv deponiforbudet vil ble overholdt. Dispensasjoner over mer enn to år gis ikke.

  Bellona mener at dispensasjoner vil være et bevisst virkemiddel hos de aktørene som vil forsøke å omgå deponiforbudet og utsette investeringer. Et deponiforbud i 2009 vil neppe redusere antallet dispensasjonssøknader vesentlig.

• Forbudet innlemmes i deponiforskriften
  Bellona har ingen innvendinger til dette forslaget.

Strategi 2 (merk: kursiv er kopi av Sft´s forslag) 
 
Eksisterende virkemidler for å redusere utslipp fra avfallsdeponier skal brukes mer effektivt.
 

• Uttak av metangass fra deponier skal økes gjennom bedre kravstilling og oppfølging av deponieierne
  Bellona støtter dette forslaget, men foreslår samtidig at det gjennomføres tiltak slik at denne gassen blir benyttet til energi.

• Forbudet mot deponering av våtorganisk avfall skal effektiviseres gjennom tiltak rettet mot kommuner og deponieiere, slik at utsorteringen forbedres.
  Det må gjennomføres krav til utsortering av våtorganisk avfall. Dette avfallet utgjør en viktig ressurs i en verden hvor fosforreservene er begrensede. Resterende reserver vil med dagens utvinningstakt kun vare i 100 år. Samtidig vet vi at produksjon av kunstgjødsel krever betydelige energiressurser.

• Arbeidet med å bygge tiltro og skape markeder for organiske restfraksjoner skal videreføres.
  Denne tiltroen vil ikke kunne oppnås uten at det settes svært strenge krav til kvaliteten på avfallsbaserte, biologiske restprodukter. For gjødsel basert på avfall må det praktiseres et strengt føre-var-prinsipp i forhold til organiske og uorganiske miljøgifter og hygieniske parametere.

Strategi 3 (merk: kursiv er kopi av Sft´s forslag) 
 
Miljøsaneringsplaner og avfallsplaner i kommunal byggesaksbehandling skal bli obligatorisk i alle kommuner
 

• Dette vil utvide dagens ordning hjemlet i forurensningsloven som er frivillig for kommunene.
  Bellona mener dette forslaget vil være en naturlig konsekvens av de krav som eksisterer for andre avfallsområder. Sett i forhold til byggavfallets mengde og kompleksitet vil dette forslaget medføre en betydelig miljøforbedring.

• Nedre grense på 400kvm vurderes opphevet eller redusert.
  Bellona vil foreslå at denne grensen oppheves.

Strategi 4 (merk: kursiv er kopi av Sft´s forslag)

• Målene i nasjonal handlingsplan for bygge- og anleggsavfall legges til grunn. dette innebærer at 80% av treavfallet fra byggenæringen skal material- eller energiutnyttes. Tiltakene fra planen må vurderes med tanke på å øke utsorteringen av treavfall fra næringen.
  Bellona mener at målet på 80% gjenvinning kan økes umiddelbart og før deponiforbudet gjøres gjeldende. Samtidig må det gjennomføres utstrakt forskning på behandlingsløsninger for å hindre at giftstoffer i impregnert og behandlet trevirke tilføres miljøet. Bellona er kjent med at det i dag brennes cca-virke i ordinære forbrenningsanlegg, og kan ikke se at denne praksisen er forsvarlig.

• Det må vurderes om flere materialtyper bør inkluderes i produsent-ansvarsordningen.
  Bygge- og anleggsavfallet utgjør 25% generert avfallsmengde. Selv om en stor del av avfallet er å betrakte som inerte masser, utgjør produkter benyttet i bygg og anlegg alvorlige miljøtrusler som følge av produktenes egenart og tilsettingsstoffer. Bellona foreslår derfor at det innføres et generelt produsentansvar for BA-bransjen.

Strategi 5 (merk: kursiv er kopi av Sft´s forslag)

• Produsenter og brukere skal gis produsentansvar for å redusere mengden papiravfall som deponeres.
  Sett i forhold til den oppmerksomhet og det begrensede omfanget fraksjonen drikkekartong utgjør, finner vi ingen grunn til å imøtegå dette forslaget.

Bellona vil avslutningsvis advare mot at det svenske deponiforbudet kjøres frem til skrekk og advarsel og ber SFT om ikke å ta hensyn til de vikarierende motiver som foreligger. Et deponiforbud fra 2006 vil innebære en effektiv virkemiddelbruk, og gi den nødvendige ramme som vil forhindre at betydelige ressurser forblir på avveie.

Oslo, 2004-02-04

Vennlig hilsen