Kommunalministeren vil ha flere hus som dette

frontpageingressimage_270111Navarsete-besoek2.JPG

Kommunal- og regionaldepartementets hensikt med besøket var å fokusere på at passivhus (og etter hvert bygg som selv produserer energi) både er mulig og fornuftig, og etter hvert et krav.

 

– Det vil komme strengere krav til energieffektivitet i bygninger, lover kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete da hun besøkte Bellonahuset.

 

Når kravene kommer eller på hvilken måte de blir utformet ville hun imidlertid ikke si noe konkret om. Hun var likevel klar på at innstramming i de tekniske forskriftene for nye bygg vil tvinge seg fram.

 

Bellonahuset

Kontorbygget er Norges mest energieffektive kontorbygg og er bygget godt innenfor energiklasse A, som har en grense for tilført energi på 84 kWh/kvm. Bellonahuset har kun behov for 67 kWh/kvm. Solfangere som er skråstilt over vinduene varmer vann til oppvarming av huset og fungerer som skjerming mot solen om sommeren. Ekstra tykke vegger av eksponert betong sørger for god isolasjon og avanserte styringssystemer regulerer belysning og ventilasjon. Heisen generer strøm på vei ned og hvert interiørelement er kjøpt inn etter nøye overveielse av miljødeklarasjon og miljømerking som for eksempel Svanen.  

 

Bellonas krav

Ikke et av statens egne bygg kan måle seg med Bellonahuset i energieffektivitet, heller ingen av de byggene hvor staten er leietager.

Bellona utfordret statsråden på dette og spurte:

 

        Når skal Staten slå Bellona i energieffektiv bygging?

 

Statsråd Liv Signe Navarsete kunne ikke svare konkret på dette, kun vise til stortingsmeldingen om bygningspolitikk som kommer til høsten og at miljø- og klimautfordringene er et av hovedpunktene som vil omtales i meldingen.  Les Bellonas innspill til meldingen her.

Hovedpunktene i innspillet er:


·       Det må utarbeides en nasjonalt bindende målsetting om energieffektivisering i bygg

·       Arnstadutvalgets (se faktaramme) forslag for nye bygg og rehabilitering må følges opp

·       Det må innføres sjablongmessig støtte for eksisterende bygningsmasse på kort sikt

·       Mulighetene for å innføre hvite sertifikater for eksisterende bygg på lang sikt må utredes

·       Det bør etableres en tilskuddsordning til kommuner for rådgiving

·       Endringer i husleieloven må utredes

·       Bygningskontrollen må intensiveres og følges opp av det offentliges sanksjonsadgang

·       Det offentlige må gå foran

 

Norge – en sinke

Lovverk, finansiering, organisering og for svake støtteordninger er altså fire hovedutfordringer som kan utløse mer energieffektivisering i bygninger, hvis viljen er tilstede. Det viste en studie gjennomført av TNS Gallup på oppdrag for Bellona og Siemens allerede i 2008. Den gang sa leder av Bellona, Frederic Hauge:

– Det bør være såre enkelt for regjeringen å gjøre noe med dette. De kan starte med å følge Danmark, og skjerpe energikravene til bygg med 25 prosent hvert femte år fram til 2020.

 

Dette gjelder ennå.

 

EU har til sammenligning vedtatt at alle nye bygninger skal være det de kaller ’nesten null-energi bygninger’ innen 2020 og alle nye bygninger leid eller eid av offentlige instanser skal være nesten null-energi bygninger innen 2018.

 

Hvorfor er energieffektivisering så viktig?

Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er et enkelt og billig klimatiltak. Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorer og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere.

 

En betydelig andel av tiltakene vil dessuten være både samfunnsøkonomisk, bedriftsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomme. Strømregningen vil rett og slett bli mye lavere.

 

Arnstadutvalget opererer med et spareanslag på 10 Twh per år. Tankevekkende er det da at hvis alle biler som ruller på veiene i Norge ble elektrifisert, ville det gå med kun 5-6 Twh per år.

Ruth Lothe

ruth@bellona.no