Hvem skal hjelpe 2,2 millioner husstander med energisparing?

Nå har 16 ulike aktører, som tidligere sto langt fra hverandre, blitt enige om en felles plattform (se vedlegg) for arbeidet mot et energieffektivt lavutslippssamfunn.

Energieffektivitet er god politikk

Den lenge bebudede klimameldingen står for døren, og energieffektivitet vil være en viktig del av den.

Energieffektivisering er mer enn energi- og klimapolitikk, det er også viktig næringspolitikk. I Europa er energieffektivisering et raskt voksende marked takket være EUs klare politiske prioriteringer. Også i Norge må det etableres rammer for energieffektivisering som gir oss del i denne verdiskapningen, teknologiutviklingen og etableringen av arbeidsplasser.

Alliansen ber om at:

Regjeringen må i Stortingsmeldingen om bygningspolitikken, i klimameldingen og for Statsbudsjettet 2013:

  1. Fastsette et nasjonalt mål for energisparing i eksisterende bygningsmasse på 8 TWh innen 2020.
  2. La Enova beholde sine bevilgninger og gi dem et resultatfestet mål for energieffektivisering i eksisterende boliger og yrkesbygg. a. For eksisterende bygninger er det viktig at volummarkedet prioriteres. b. Ordningene skal være teknologinøytrale for å stimulere innovasjon, valgfrihet og å sikre best mulig ressursutnyttelse.
  3. Igangsette utredning av Energisparebevis som fremtidens støtteordning for energieffektivisering i eksisterende bygg.

Norske eneboliger bruker i gjennomsnitt 26 000 kWh energi i året[i]. Energieffektiviseringstiltak kan gi bedre komfort i hjemmet og inntil 40% redusert energibruk. Det er nødvendig med god informasjon og mange vil trenge økonomisk støtte for å komme i gang med energisparing.

Enova er den statlige aktøren som kan yte slik støtte. Enova mottar hvert år om lag 780 millioner kroner fra påslaget på nettariffen og tillegg om lag 1 milliard kroner i avkastning fra grunnfondet.

Enova må styrkes

Til nå har Enova hjulpet få husholdninger. I 2011 ble det gitt 72 millioner kroner i støtte til eksisterende boliger via Enova[ii]. Om lag 4 000 boligprosjekter fikk støtte. Innsatsen må økes for å nå et ønsket mål om energieffektivisering. Undersøkelser tilsier at det må det gjøres tiltak i rundt 70 000 boliger årlig.   

Mange års erfaring viser at et søknadsbasert støtteregime for energieffektivisering i boliger og mindre yrkesbygg har en rekke barrierer som gjør det vanskelig å få opp volumet av energispareprosjekter. Alternative støtteordninger må tas i bruk.

Energisparebevis kan utløse energieffektivisering i stor skala

Energisparebevisene, eller de hvite sertifikatene som de er blitt kalt, er tenkt å fungere på følgende måte:

1. Et offentlig organ, for eksempel Enova, forvalter ordningen og utsteder sertifikatene.

2. Sertifikatene deles ut til håndverkere eller andre når disse i praksis har utført energieffektiviseringstiltak.

3. Sertifikatene selges videre til en forpliktet aktør, for eksempel energileverandør, og gir håndverkere mulighet til å tilby å gjøre jobben litt rimeligere for deg og meg.

4. Energileverandøren er blitt lovpålagt å stå for en viss andel energibesparelser i sitt distrikt gjennom å kjøpe opp sertifikater. Mot slutten av året må aktøren med de lovpålagte forpliktelsene vise eller sende sertifikatene til Enova som bevis for energieffektiviseringen og risikere straffereaksjoner hvis ikke forpliktelsene er overholdt.

5. Merkostnadene for den forpliktede aktør vil falle på kundene, i likhet med kostnadene for ordningen med grønne sertifikater. Det koster ikke mye for hver husstand: under ett øre per KWh eller ca 200 kroner i året ved bruk av 20 000 kWh i året.

Energisparebevisordninger er innført med stor suksess i mange europeiske land.

– Ordningen må nå utredes i Norge! Det mener ikke bare Bellona, men hele alliansen av de som har forfattet vedlagte fellesplattform: de største interesseorganisasjonene i bransjen, flere fagforbund og sentrale bedrifter i bygge- og eiendomsnæringen.

Alle er enige

Næringsliv, miljøbevegelse og fagbevegelse står sammen i dette og venter på hva politikerne skal bestemme seg for, og hvilke løsninger som velges. 

– Vi er klare, her må politikerne benytte mulighetene. Virkemidlene er enkle, og resultatene kan komme raskt, understreker fagrådgiver Sindre Østby Stub fra Bellona, talsperson for alliansen.

Aktørene er også enige om at vi ikke kan vente på utredning og implementering av en Energisparebevisordning. Inntil det er på plass, ber aktørene om at Enova beholder sine inntekter og gis tydelige føringer om å støtte energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg. Den endelige avklaringen om Enovas fremtidige rolle er ventet i revidert statsbudsjett 2012.

Enova må få et konkret energieffektiviseringsmål for hva som skal oppnås i eksisterende boliger og yrkesbygg, mener aktørene.

– For at denne typen rammevilkår rettet inn mot den store bredden av bygg skal bli realisert, trenger vi et tallfestet nasjonalt mål for energieffektivisering, sier Sindre Østby Stub.

– Med en nasjonal målsetting på plass er det ikke nødvendig med stadig omkamp om virkemidler, og det vil gi en god føring for en nasjonal handlingsplan.

Kontaktpersoner:

Sindre Stub, Bellona, 957 83 237

Tore Strandskog, Norsk Teknologi, 994 77 834

Rannveig Landet, BNL, 911 67 368


[i] http://www.ssb.no/emner/01/03/10/husenergi/tab-2011-04-19-04.html

[ii] http://resultat.enova.no/upload_images/BBCB01E2453B4F62939F1342CD979F63.pdf

(tabell 4.7. Bevilget 6 millioner kroner fra Enovas programmer til eksisterende boliger. I tillegg kommer 66 millioner utenfor Enovas finansielle ramme, direkte bevilget av Stortinget i «tilskuddsordning for elektrisitetssparing». Ordningen forvaltes av Enova)