Riksrevisjonen har gransket Norges arbeid med CO2-fangst og -lagring i perioden 2006-2012. I rapporten, som legges fram i dag, bekreftes den kritikken som Bellona har rettet mot gjennomføringen av Mongstad-prosjektet.

– Funnene i rapporten viser at Bellona hadde rett da vi krevde at Riksrevisjonen skulle granske pengebruken og prosjektstyringen på Mongstad, sier Frederic Hauge.

– Her har Statoil styrt Borten Moe og senterpartiet, ikke omvendt.

– Framdriften har blitt trenert

Rapporten bekrefter :

•  At det har vært svakheter i Gassnovas anskaffelsesprosess.

•  Departementet har ikke implementert EU’s lagringsdirektiv, derfor risikerer vi å stå uten lager når fangst anlegget er ferdig

– Senterpartiet har ikke styrt denne prosessen, sier Frederic Hauge, og peker på at Riksrevisor Jørgen Kosmo under pressekonferansen framhevet at staten har gitt fra seg altfor mye ansvar.

– Rapporten viser også at det har foregått en direkte trenering av arbeidet med å finne lagringsplass for CO2, sier Bellona-lederen.

I rapporten framgår det at:

• Insentivene for kostnadsreduksjoner er svake. Det finnes få virkemidler for god kostnadsstyring og framdrift i prosjektene på Mongstad.

• Ingen uavhengig kvalitetskontroll av testsenteret TCM.
  Statoil har så godt som ingen insentiver til å fullføre utviklingen av prosjektet med fullskalarensing på en kostnads- og tidseffektiv måte.
  I rapporten heter det at «Det har vært svakheter i Olje- og-energidepartementets risikostyring og Gassnovas interne kontroll»

– Gassnova likner farlig mye på en kjeltringklubb uten respekt for Stortingets forutsetninger og mål, og Statoil har vist at de aldri egentlig har ønsket at fullskalaprosjektet på Mongstad skal lykkes, sier Frederic Hauge.

Noen positive merknader finnes det likevel, mener Hauge: Investeringene i testsenteret på Mongstad har økt kunnskapen hos både myndigheter og industri. Dette kan redusere kostnadene knyttet til CO2-fangst og -lagring på sikt.

– Utvikling av karbonfangst og -lagring er avgjørende for kampen mot klimaendringene. Lekkasjer fra den kommende rapporten fra FNs klimapanel forteller at verden er avhengig av å utvikle teknologi for å trekke CO2 ut av atmosfæren, såkalte karbonnegative løsninger. Bioenergi kombinert med karbonfangst og -lagring gjør at klimagassutslippet kan gå i minus, forklarer Hauge:

– Treverk, tang og tare og annen biomasse trekker til seg CO₂ mens den vokser. Hvis biomassen brukes i et kraftverk der CO₂-utslippene fanges og lagres trygt, vil man produsere karbonnegativ energi, sier Bellona-lederen.

Etterspør mer omfattende gransking

Bellona-lederen er skuffet over omfanget av Riksrevisjonens rapport.

– Siden Statoil får full tilgang til kunnskap om all teknologi, har andre industrielle aktører  kvidd seg for å bli med på prosjektet. Det er en svakhet ved Riksrevisjonens arbeid at de ikke har undersøkt disse forholdene, sier Hauge.

– Derfor trengs det en bredere og mer omfattende internasjonal gransking av Mongstad-prosjektet.

Kontaktpersoner for pressen:

Andreas Kokkvoll Tveit, kommunikasjonsrådgiver i Bellona: 48103464, andreas@bellona.no