Det sier Bellona-leder Frederic Hauge, etter at høyresiden vant stortingsvalget og er klar for fire nye år i regjering.
Han mener nordområdene blir viktige, i tillegg til både hjemlig avfall og CO2-fangst:

• KrFs og Venstres rolle i å bremse utbyggingen også i Barentshavet
• Sikkerhetspolitiske konsekvenser av full oljeutbyggingi Barentshavet
• Atomfaren og svovelutslippene nær norskegrensen i nord
• Behandling og lagring av farlig avfall
• Miljøtiltak i industrien foran kvotekjøp utenlands
• Karbonfangst og –lagring på minst tre anlegg

Norge avgjørende i nord

– Mye av det som skjer i nord henger sammen, sier Frederic Hauge.

Han mener Venstre og Krf ikke må nøye seg med bare Lofoten, Vesterålen og Senja; de må bremse oljegalskapen i Barentshavet.

– Vi må også tørre å ta diskusjonen om hvilke sikkerhetspolitiske konsekvenser full oljeutbygging fremfor vern i nordområdene betyr, sier Frederic Hauge.

Han mener den skjerpede internasjonale tonen gjør at dette spørsmålet må opp på dagsordenen.

– Her må Norge bruke sitt naboskap med Russland til å holde fullt fokus på miljøsamarbeid, ikke minst med fokus på atomfaren og svovelutslippene fra Nikkel fremfor oljesamarbeid.

Fang CO2, lag arbeidsplasser

For å nå klimamålene, må regjeringen og stortinget sette i gang fullskala karbonfangst ved minst tre anlegg i kommende stortingsperiode.

– Norge har store muligheter for å skape industri og inntekter ved først å bygge ut en infrastruktur og senere også tilby europeisk industri lagring av CO2 under Nordsjøen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FAKTA – CCS

• CCS handler om å fange CO2 som ellers slippes ut fra for eksempel fabrikker. Det vil gi mindre CO2 i atmosfæren og dermed mindre drivhuseffekt.
• Yaras ammoniakkanlegg på Herøya, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo er tre av de største utslippspunktene for CO2 i Norge. Disse er pekt ut som CCS-prosjekter, og testanlegg alle tre steder har vist at fangstteknologien er svært effektiv.
• Til sammen kan det fanges og lagres 1,5 millioner tonn CO₂ hvert år herfra. Totalt i Norge slippes det ut over 50 millioner tonn.
• I 2019 avgjør regjeringen om CO2-fangstanleggene skal bygges ut til fullskala.

– Verden trenger virkelig denne løsningen, sier Hauge. Han mener det også er et svært viktig grep for å oppfylle både Norges og etter hvert andre lands forpliktelser etter Parisavtalen.

Regjeringen må gripe denne mulighetene for å skape nye arbeidsplasser.

– Flere av dagens oljeinstallasjoner kan brukes til CCS. Her ligger det omkring 15.000 nye, grønne arbeidsplasser.

Kan ikke kjøpe seg fri

– Skal regjeringen lykkes, må de kombinere miljø og industripolitikk ved å gjennomføre tiltak hjemme i stedet for å kjøpe kvoter utenlands.  Dette vil modernisere vår egen industri samtidig som vi lager et hjemmemarked for norske bedrifter som deretter kan eksportere miljøløsninger, mener Bellona-leder Frederic Hauge.

I dag gjør kvotesystemet det mulig for regjeringen å kjøpe seg fri fra kutt i industrien og oljesektoren, såkalt kvotepliktig sektor. Halvparten av Norges CO2-utslipp ligger her.

Mer å ta tak i

Bellona-lederen legger til tre punkter som regjeringen heller ikke bør glemme:

• Elektrifisering av maritim sektor. Elektriske ferger og landstrøm er i gang, men det er fortsatt mye å gjøre. Det samme gjelder elektrifisering av kystfiskeflåten.
• Virkemidler for gründere innen miljøteknologi
• Deponi for farlig avfall i Brevik. Et deponi trengs, det finnes ikke noe godt alternativ utenlands, og Bellona mener de nedlagte gruvene er svært godt egnet.
  – Dersom regjeringen ikke sørger for fremdrift her, vil det bety store problemer for både industri og miljø, sier Frederic Hauge.