Det sier Bellona-leder Frederic Hauge, etter at høyresiden vant stortingsvalget og er klar for fire nye år i regjering.
Han mener nordområdene blir viktige, i tillegg til både hjemlig avfall og CO2-fangst:

• KrFs og Venstres rolle i å bremse utbyggingen også i Barentshavet
• Sikkerhetspolitiske konsekvenser av full oljeutbyggingi Barentshavet
• Atomfaren og svovelutslippene nær norskegrensen i nord
• Behandling og lagring av farlig avfall
• Miljøtiltak i industrien foran kvotekjøp utenlands
• Karbonfangst og –lagring på minst tre anlegg

Norge avgjørende i nord

Reine i Lofoten en sommerkveld. Credit: Frokor/Wikimedia Commons

– Mye av det som skjer i nord henger sammen, sier Frederic Hauge.

Han mener Venstre og Krf ikke må nøye seg med bare Lofoten, Vesterålen og Senja; de må bremse oljegalskapen i Barentshavet.

– Vi må også tørre å ta diskusjonen om hvilke sikkerhetspolitiske konsekvenser full oljeutbygging fremfor vern i nordområdene betyr, sier Frederic Hauge.

Han mener den skjerpede internasjonale tonen gjør at dette spørsmålet må opp på dagsordenen.

Lagret atombrensel i Andrejevabukta. Credit: Bellona

– Her må Norge bruke sitt naboskap med Russland til å holde fullt fokus på miljøsamarbeid, ikke minst med fokus på atomfaren og svovelutslippene fra Nikkel fremfor oljesamarbeid.

Fang CO2, lag arbeidsplasser

For å nå klimamålene, må regjeringen og stortinget sette i gang fullskala karbonfangst ved minst tre anlegg i kommende stortingsperiode.

– Norge har store muligheter for å skape industri og inntekter ved først å bygge ut en infrastruktur og senere også tilby europeisk industri lagring av CO2 under Nordsjøen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Naturgass eller olje opp, CO2 ned. Nordsjøen har plass til CO2 fra hele Europa. Statoil har lagret CO2 på Sleipnerfeltet i over 20 år - for å drive ut mer salgbar gass. Credit: captage-stockage-valorisation-co2.fr

FAKTA – CCS

• CCS handler om å fange CO2 som ellers slippes ut fra for eksempel fabrikker. Det vil gi mindre CO2 i atmosfæren og dermed mindre drivhuseffekt.
• Yaras ammoniakkanlegg på Herøya, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo er tre av de største utslippspunktene for CO2 i Norge. Disse er pekt ut som CCS-prosjekter, og testanlegg alle tre steder har vist at fangstteknologien er svært effektiv.
• Til sammen kan det fanges og lagres 1,5 millioner tonn CO₂ hvert år herfra. Totalt i Norge slippes det ut over 50 millioner tonn.
• I 2019 avgjør regjeringen om CO2-fangstanleggene skal bygges ut til fullskala.

– Verden trenger virkelig denne løsningen, sier Hauge. Han mener det også er et svært viktig grep for å oppfylle både Norges og etter hvert andre lands forpliktelser etter Parisavtalen.

Regjeringen må gripe denne mulighetene for å skape nye arbeidsplasser.

– Flere av dagens oljeinstallasjoner kan brukes til CCS. Her ligger det omkring 15.000 nye, grønne arbeidsplasser.

Kan ikke kjøpe seg fri

Photo: (Foto: flickr / _bastian)

– Skal regjeringen lykkes, må de kombinere miljø og industripolitikk ved å gjennomføre tiltak hjemme i stedet for å kjøpe kvoter utenlands.  Dette vil modernisere vår egen industri samtidig som vi lager et hjemmemarked for norske bedrifter som deretter kan eksportere miljøløsninger, mener Bellona-leder Frederic Hauge.

I dag gjør kvotesystemet det mulig for regjeringen å kjøpe seg fri fra kutt i industrien og oljesektoren, såkalt kvotepliktig sektor. Halvparten av Norges CO2-utslipp ligger her.

Mer å ta tak i

Bellona-lederen legger til tre punkter som regjeringen heller ikke bør glemme:

• Elektrifisering av maritim sektor. Elektriske ferger og landstrøm er i gang, men det er fortsatt mye å gjøre. Det samme gjelder elektrifisering av kystfiskeflåten.
• Virkemidler for gründere innen miljøteknologi
• Deponi for farlig avfall i Brevik. Et deponi trengs, det finnes ikke noe godt alternativ utenlands, og Bellona mener de nedlagte gruvene er svært godt egnet.
  – Dersom regjeringen ikke sørger for fremdrift her, vil det bety store problemer for både industri og miljø, sier Frederic Hauge.