I den siste utgaven av The Economist skriver bladet på lederplass at den elektriske revolusjonen kan bli dramatisk. Bladet sammenligner den sovende kraftgenereringsbransjen med telekom bransjen som ble revolusjonert på 1980 tallet og finner mange likhetstrekk.

Over hele verden har kraftgenereringsselskapene investert enorme summer i kraftstasjoner og overføringsnett og eierene hevder at dette gir dem naturlig monopol. Det samme argumentet brukte telefonselskapene, men sentralisert kontroll banet istedet vei for anarkistiske teknologier som mobiltelefoner og Internett.
En lignende utvikling starter nå i kraftindustrien takket være liberalisering av kraftmarkedet, miljøbevissthet og teknologiutvikling. De befestede monopolene som driver store skitne kraftverk møter nå konkurranse fra rivaler som bruker små og renere teknologier til kraftgenerering. Microkraft tilbyr store fordeler fremfor gammeldags kraftstasjoner med hensyn på effektivitet, pålitelighet, og miljøvennelighet og i økende grad pris, skriver The Economist.

Brenselceller og microturbiner kan gi fattige utviklingsland muligheten til å hoppe over dinosaurkraftgenereringstrinnent på samme måte som mange fattige land idag hopper over fasttelefon og satser på mobiltelefon. The Economist påpeker at for å utnytte det fulle potensialet som ligger i microkraft må myndighetene legge forholdene til rette. Slik det er i dag slipper mange kullkraftverk karbonavgifter eller enda verre, mottar subsidier fra skattebetalerne. Alle disse perverse incentivene må fjernes hvis microkraft skal få en sjanse. Videre må standarder på plass slik at det er lett å sette opp små kraftgenereringsenheter. The Economist tror at om noen tiår vil visjonen om en et mickrokraftverk i hvert hjem og kontor være en realitet. Hele forestillingen om ågenerere elektrisitet langt fra der den skal forbrukes kan komme til å se like gammeldags ut som ideen om at alle telefoner må være tilkoblet en ledning.

I førstesideoppslaget i den samme utgaven hevder tidsskriftet at at det mest dramatiske gjennombruddet skjer innen brenselceller. Prisen på disse har nå kommet ned på økonomisk nivå. Ballard vil kommersialisere sitt første brenselcellesystem til neste år. Et 1 kw brenselcellesystem som vil bli solgt av det amerikanske selskapet Coleman til hushold. Bladet skriver videre at Siemens Westinghouses fastoksid brenselceller skal kommersialiseres i 2004 i størrelser fra 0,3 -10 MW til en pris på 1500 US $ per kW og at prisen raskt vil falle til 1000 US $ kW. Videre skriver bladet om microturbiner og solenergi som andre viktige microkraftteknologier.

Astropower har utviklet et høyhastighetsproduksjonsteknikk som skal kunne halvere kostnadene med å lage wafers. The Economist tror prisen på disse nye teknologiene vil falle ytterligere og at de blir attraktive for vanlige konsumenter i den rike verden, men at det største potensialet ligger i den fattige delen av verden der 3 milliarder ikke har tilgang til pålitelig elektrisitet. På grunn av manglende eller svært dårlig elektrisitetsnett er microkraft allerede i dag økonomisk på slike steder. Kostnadene med å bygge et sentralisert kraftsystem slik en har gjort i de industrialiserte landene er enorme og med microkraft er dette helt unødvendig og gir følgelig microkraft store konkurransefortrinn.