Under fjorårets B7-konferanse holdt fagmedarbeider i Bellonas energigruppe Thomas Palm et flammende innlegg om Norges muligheter som energinasjon fremover. Palm viste en rekke muligheter for hvordan Norge kan redusere sine CO2-utslipp, blant annet gjennom deponering av CO2 i Nordsjøen, samt utvikling av brenselcelle-teknologi basert på hydrogen som energibærer. Palm avsluttet fjorårets innlegg med å si:

— Framtiden er her nå. La oss gjøre noe med det !

Bare et år senere, under årets B7-konferanse, presenterte Bellonas Frederic Hauge et unikt samarbeid mellom tre store industriselskap på hvordan en aktivt kan ta i bruk brenselceller til multi-megawatt kraftproduksjon uten utslipp av drivhusgasser.

For å kunne utvikle store brenselceller på 10 til 20 megawatt før 2010, må det investeres omkring en milliard kroner. En forstudie vil vise om det er teknisk og kommersielt grunnlag for å gå videre med samarbeidet.

Mitt mål for energisamfunnet Norge
–>
— Norge har råd til å ta utviklingskostnadene for ny ren energiproduksjon. Vi skal bli storleverandør av ren energi til Europa. Det er mitt mål, sa Frederic Hauge og lanserte industrisamarbeidet som Bellona i det stille har arbeidet med i kulissene de siste månedene. Bellona ser klart at energibæreren i et bærekraftig samfunn må bli hydrogen. – Norge har de beste forutsetninger i verden for å produsere forurensingsfri energi med forskjellige typer brenselceller.

Bellona har overfor ulike departementer søkt støtte til å arbeide videre med hvordan Norge kan bli en energinasjon basert på hydrogen uten utslipp av klimagasser. Staten valgte ikke å støtte Bellonas prosjekt.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

— Derfor måtte vi gjøre som vi ofte pleier, gå inn i en dialog med næringslivet, sa Hauge og presenterte en etter en de tre aktørene i den nye miljø- og energi sammenslutningen for aktivt å ta i bruk brenselceller.

Fra motstander til medspiller

For Bellonas Frederic Hauge var det en særlig begivenhet å presentere at energiselskapet Shell deltar i samarbeidet. — I 1993 husker jeg at jeg satt i styrhuset på Bellona-skuta og aksjonerte mot Shell sin oljeboring i Barentshavet. Det er i dag derfor særlig artig å kunne se at Shell både har skrinlagt sine planer om oljeboring i Barentshavet, samt å ha dem med på laget for en ren energiproduksjon i fremtiden, sa Frederic Hauge før han ga ordet til Helge Skjæveland fra Shell.

Skjæveland offentliggjorde at Shell i over fem år har forsket på innføring av brenselcelleteknologi. De baserer seg på en unik teknologi utviklet av Siemens-Westinghouse. Shell fremhever at deres viktigste fremtidsstrategi som energiselskap er at de går fra å være en del av miljøproblemet til å bli en del av løsningen.

Nordsjøen

— Hvis vi ser på mulighetene til å installere brenselceller til energiproduksjonen på oljeplattformer i Nordsjøen, vil vi både kunne produsere strøm fra naturgass med en effekt på 80 prosent, samt deponere CO2 fra naturgassen ned i reservoarene i Nordsjøen. Effekten på dagens gassturbiner med utslipp av CO2 i Nordsjøen er på rundt 20 prosent, sa Helge Skjæveland.

De tre industrikonsernene som Bellona har brakt sammen representerer hver på sitt område viktige biter av framtidens energiproduksjon. Shell har teknologien, Aker-Kværner er verdensledene på å bygge og sette sammen kraftanleggene, enten det dreier seg om plattformene i Nordsjøen, eller skip. Statkraft på sin side skal skape et kommersielt marked og drive anlegg.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

Oskar Graff fra Aker-Kværner fortalte at selskapet lenge har sett på småskala anlegg med brenselceller og at det for dem var et helt naturlig videre skritt og gå inn i dette samarbeidet. Fremtidig bruk av brenselceller i skip er bare en av mulighetene Aker-Kværner ser for å lede an i en global fremtidig ren transportsektor til havs.

B-7 samarbeidet med Bellona

Alle de tre aktørene er med i Bellona sitt samarbeidsprogram med næringslivet – B7.

Bellona vil være en viktig støttespiller med ideer og råd. Bellona vil delta i den viktige rådgivingsgruppen for å få prosjektene satt ut i livet, samt søke økonomisk støtte fra den norske regjeringen.

Miljøvernminister Børge Brende

Samarbeidet som ble presentert på tirsdagens B7-konferanse fikk Miljøvernministeren til å returnere til Oslo fra reise tidligere enn planlagt.

— Jeg måtte fremskynde tilbakekomsten til Oslo da jeg skjønte hvor viktige ting som skjer her hos Bellona i dag, sa Brende i sitt innlegg etter at avtalen ble presentert.

— Jeg hilser Bellona

— Prosjektet som ble lagt frem i dag er svært viktig. Det viser at industrien tar et samfunnsansvar. Jeg hilser Bellona-konferansen og vi fra departementets side skal stille opp på den måten vi har mulighet til, sa en svært entusiastisk miljøvernminister.

— Dette viser at det allerede finnes et teknologisk gjennombrudd for løsninger på klimaforandringene. Jeg begynner faktisk å trives i jobben som miljøvernminister. Fra vår side skal vi levere en skikkelig god klimapolitikk, lovet Brende som tok litt selvskryt i at Norge vil være en av de første som overleverer FN en ratifisering av Kyotoprotokollen.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

— Men det gjenstår mye, understreket Brende som fremhevet klimaendringene som den mest alvorlige miljøproblemet globalt.

Brende møtte Hauge på 80-tallet

Brende benyttet også anledningen til å memorere tilbake til 80-tallet da han som engasjert ungdomspolitiker for første gang møtte en tønnegravende ung miljøaktivist med navn Frederic Hauge. Allerede den gang kunne jeg si at Frederic Hauge en gang i fremtiden ville være en viktig miljøaktør i lag med industrien. Det viser han i dag at han er. Men at jeg skulle stå her i år 2002 som miljøvernminister, det kunne jeg ikke ha forestilt meg, avsluttet en smilende Børge Brende.

Det var ikke bare norske politikere som ble kraftig imponert av dagens offentliggjøring av det unike energisamarbeidet mellom Aker-Kværner, Shell, Statkraft og Bellona.

EU-parlamentariker kraftig imponert

— Jeg er ekstremt imponert over de ideene som her legges fram. Det er et fremragende eksempel på hvordan et rikt land kan ta kostnadene for å utvikle teknologi som vil være med på å løse de store klimautfordringene vi står overfor, sa EU-parlamentariker Heidi Hautala som representerer partiet De Grønne fra Finland i EU-parlamentet.