Hydros vind- og hydrogenanlegg på Utsira er en modell på fremtidens energisystem basert på fornybare og forurensingsfrie energikilder. Øykommunen Utsira har en gjennomsnittlig vindstyrke på 10 meter i sekundet og er dermed et gunstig utgangspunkt for å ta i bruk vindmøller. Men vinden er ikke stabil; noen ganger er det helt vindstille og andre ganger er vindstyrken for sterk til at vindmøllene kan brukes. Disse faktorene blir løst ved at overskuddselektrisiteten går inn i elektrolyseprosessen for å lage hydrogen. Hydrogenet samles opp i tanker og lagres til senere bruk, for når vinden løyer brukes føres hydrogenet inn i en brenselcelle og genererer kraften vindmøllene ikke klarer å tilføre.

PR-suksess
Prosjektet har fått enorm internasjonal oppmerksomhet som det første i verden til å demonstrere en slik kombinasjon av fornybar energi og hydrogenlagring. Norsk Hydro har blant annet mottatt den prestisjefylte ”Platts Global Energy Award” for anlegget, og medier over hele verden har dekket begivenheten som har funnet sted på det lille øysamfunnet. Resultatet er uten tvil en gigantisk PR-suksess for det profilerte oljeselskapet.

Offentlig støtte
Anlegget på Utsira er bygget av Norsk Hydro i samarbeid med den tyske vindmølleleverandøren Enercon. Det offentlige har også medfinansiert prosjektet på Utsira med betydelige summer. SFT, Norges Forskningsråd og Enova har til sammen bidratt med 10 millioner kroner til anlegget, altså nærmere 25% av totalen.

”Hydro–mønsteret” fremkommer
Til tross for at anlegget har vært en suksess og at det offentlige har bidratt med betydelige midler, skal hele prosjektet nå skrinlegges. Bellona har erfart dette mønsteret tidligere:

I 2004 mottok Norsk Hydro, sammen med lokale prosjektpartnere, 5 millioner kroner til å utvikle et hydrogenprosjekt på Notodden; ”Grønn hydrogen Notodden”. Bellona fulgte prosjektet i løpet av året og alt gikk etter planene. Hydro gikk også ut i Varden i 2003 og proklamerte deres engasjement. Det var imidlertid etter at pengene fra forprosjektet var brukt opp at problemene meldte seg. Norsk Hydro ville plutselig ut av prosjektet. Vel, rettere sagt: Først skrudde de prisen opp på leveranse av sin elektrolysebaserte fyllstasjon opp fra 6 millioner til 13 millioner kroner. Noe som førte til at prosjektøkonomien falt sammen. Deretter sa Norsk Hydro farvel til hele prosjektet. 5 millioner offentlige kroner ble dermed kastet bort.

Bruker lite egne midler på FoU
I 2004 brukte Hydro 760 millioner norske kroner på forskning og utvikling. Olje og energi brukte 223 millioner og aluminium 494 millioner. Dette var av en totalomsetning i konsernet på 155 milliarder norske kroner. Dette tilsvarer ca. 0,5 prosent av den totale omsetningen. Gjennomsnittet for OECD-land er 2,3 prosent av BNP og da medregnet offentlig og privat virksomhet. I Sverige ligger andelen på 4,3 prosent.