Datasenter: Norge kan bli verdens grønne hukommelse

RunaHaugKhoury Runa Haug Khoury Credit: Daniel Sannum Lauten

Det nordiske kraftoverskuddet øker. Frem mot 2020 vil 28,4TWh ny fornybar kraft introduseres gjennom det norsk-svenske sertifikatmarkedet. For å utløse klimaeffekten og ny verdiskapning må denne kraften tas hensiktsmessig i bruk. Derfor må norsk fornybarpolitikk de neste tiår handle om å skape markeder. Kraftoverskuddet må bli selve motoren i det norske grønne skiftet.

Lav oljepris har utløst en berettiget omstillingsdebatt i Norge. Vi må styrke norsk verdiskapning utenfor petroleumsklynga. Vi skal ‘omstille’, med umiddelbar virkning. Hva vi skal omstille til, forblir ofte uklart. Å tilrettelegge for datasenterindustri i Norge er et konkret grep. Norsk datasenterindustri vil skape nye arbeidsplasser i en fremtidsrettet næring. Slik vil kraftoverskuddet brukes til å sikre ny verdiskapning, og samtidig gi en positiv global klimaeffekt. God næringspolitikk, god klimapolitikk.

Grå «sky»: utslipp lik hele verdens flytrafikk Samfunnet gjennomgår en rivende digitalisering. Dette gir utslag i private vaner, nye selskapers forretningsmodeller, og samfunnets organisering. Over 90% av all digital informasjon har blitt produsert gjennom de siste 2 årene. Og omfanget av datamengder vil fortsette å dobles hvert annet år frem mot 2020, i følge analyseselskapet Jefferies International.

Datasenter er den digitale økonomiens basisinfrastruktur. Alt man gjør på en PC eller smarttelefon, er innom et datasenter. I datasenteret prosesseres og lagres dataene. Ciscos Global Cloud Index (GCI) estimerer at datasenterindustriens aktivitet vil tredobles i perioden 2013-18. Innen 2018, ventes 76 prosent av all datasentertrafikk å komme fra såkalte skytjenester:

Cisco-gci-2013-18-forecast Cisco gci Forecast 2013-2018

Kilde: CISCO

Skytjenestenes popularitet har økt voldsomt de siste årene. Å plassere sine it-tjenester i «skyen», har blitt et velkjent begrep. Men «skyen» er ingen sky. Den er i praksis digre serverparker, datasentre, som sluker strøm. Serverne skal driftes og kjøles. Dette gjør datasentre til svært kraftkrevende anlegg. Går de på skitten kraft, skaper de store utslipp. Det finnes i dag mer enn 3 millioner datasentre rundt om i verden, og antallet vokser raskt. Dette gjør datasentre til det digitale samfunnets klimabombe. Schneider Electric anslår at datasenterindustrien innen fem år vil slippe ut mer CO2 enn verdens samlede flytrafikk.

Norge taper i det nordiske mesterskapet Det er god klimapolitikk å tilrettelegge for datasenterindustri i områder med ren kraftproduksjon. Slik reduserer man store utslipp fra sektoren. Digre skyselskaper som Apple, Google og Facebook har forpliktet seg til et mål om å drifte sine datasenter på 100 prosent fornybar kraft. Slik klimarettet anskaffelsesstrategi har viktig symboleffekt i bransjen.

Norden peker seg ut som en særlig gunstig region. Vi har høy andel fornybar kraftproduksjon, stabil leveringssikkerhet, og blandt Europas laveste strømpriser. Dette er avgjørende. Strømkostnader utgjør ifølge den norske aktøren GreenMoutain omlag 50 prosent av driftskostnadene ved et datasenter. Norden har også et kaldt klima, som åpner for naturlig kjøling av serverne ved bruk av kald luft eller kaldt vann.

Så langt har både Google og Microsoft etablert datasentre i Finland. Facebook har etablert seg i Sverige. I vår slapp nyheten om at Apple etablerer seg stort i Danmark. Norge har til nå tapt alle runder i det nordiske kappløpet. Hvorfor er det slik? Med norsk vannkraft har vi Nordens reneste kraftmiks og svært god leveringssikkerhet. Men datasenter er ny type kraftkrevende industri, og norske myndigheter har sovet i timen. Våre nordiske naboland har vært proaktive. De er i full gang med å tilpasse sine lovverk for å sikre samme vilkår for datasentre som for tradisjonell kraftkrevende industri. Norge har gått glipp av fremtidsrettet verdiskapning og grønne arbeidsplasser.

Bellona etterlyser en helhetlig strategi fra Næringsminister Monica Mæland for storstilt norsk datasenterindustri. Det er nemlig en myte at datasenter ikke skaper arbeidsplasser. Analyse fra GreenMountain anslår overordnet at 1MW energiforbruk vil skape omlag 30 arbeidsplasser i og rundt et datasenter. Facebook etablerte seg i Luleå i 2011 med et 50MW datasenter, som nå utvides til 100MW. Dette har skapt en klyngeeffekt av nye etableringer i området. En BCG-rapport fra juni 2014 viser en regional verdiskapning på 9 milliarder svenske kroner og estimerer 4 500 årsverk for tiårsperioden etter Facebooks etablering. Dette inkluderer arbeidsplasser til drift av datasentre og underleverandører, men også arbeidsplasser knyttet til forskning og utvikling. Facebooks etablering i Luleå har gitt hele regionen et næringsmessig løft. Vi kan håpe å se en lignende klynge vokse frem rundt Bulks satsning på Vennesla.

Regjeringens lakmustest på grønn omstilling Regjeringen kan gjøre grønn norsk datasenterindustri til en konkret seier i sitt omstillingsarbeid. Dette krever tre tilpasninger. Først og fremst må elavgiften for datasenterindustri reduseres. Vanlig sats for avgift på elektrisk kraft fra 1. januar 2015 er 13,65 øre/kWh, mens den reduserte satsen for industri er 0,45 øre/kWh. Datasenterindustriens elavgift må også ned til 0,45 øre/KWh. Bare slik blir Norge konkurransedyktig mot våre nordiske naboland på industriens aller viktigste innsatsfaktor: kraft. Regjeringen ga lovende signaler om redusert elavgift i revidert nasjonalbudsjett i mai. At avgiften i høstens Statsbudsjett reduseres til samme nivå som våre naboland, blir selve lakmustesten på Regjeringens flørt med datasenterindustrien.

Videre må Norges infrastruktur for fiber styrkes. Dette handler grunnleggende om å ruste Norge for en mer digitalisert fremtid. Vi har i dag den svakeste nasjonale fiberinfrastrukturen i Norden. Dette gjelder både internt i Norge, og mellom Norge og utlandet. Tilnærmet all datatrafikk går i dag gjennom Sverige. Samferdselsminister Solvik-Olsens Ekomplan må bli et viktig steg mot styrket infrastruktur for fiber i hele Norge. Utvidet mørk fiber til aktuelle industriregioner i landets nordligste fylker er et viktig moment. Bellona mener også det er hensiktsmessig å legge fiber sammen med Statnetts to mellomlandsforbindelser til Tyskland og Storbritannia. Statnett har åpnet for dette, dersom private investorer går inn på fibersiden av prosjektet. Utbygging av fiber ligger utenfor Statnetts samfunnsoppdrag. Det kreves derfor også politiske signaler fra Regjeringen i denne saken, for å utvide prosjektenes fokus og sikre at samfunnsøkonomiske synergier utløses.

Til slutt må AS Norge styrke sin nasjonale salgsinnsats. Vi må ikke bare fremme Norges vakre fjell og fosser: vi må også vise kraftmaster og industrien i bunnen av dalen. Det norske virkemiddelapparatet må effektivt og proaktivt gå utenlandske aktører i møte. Dette er helt sentralt i møte med den globale industrien, og har vært en nøkkel til suksess hos våre nordiske naboer. Vi ser allerede regionale klyngeinitativ på Sørlandet, i Nordland og på Vestlandet som har startet arbeidet med å tilrettelegge for etableringer i sine nærområder. Disse klyngene må få drahjelp og støtte fra sentralt hold.

Norske aktører i front Norsk datasenterindustri har allerede solide selskaper. Bulk setter denne uka spaden i jorda for en storskala industripark for datasentre på Vennesla. GreenMoutain har markert seg internasjonalt med sin grønne profil. I august ble Lefdal Minings nye anlegg ved Måløy i Sogn og Fjordane lansert. Anlegget representerer akkurat den type utvikling Bellona ønsker å se. Det ligger en konkret miljøgevinst i at tyske industriaktører flytter sine datamengder fra et energimarked preget av kull, til ren fornybar kraft i Norge. Mens fornybar energi utgjør 25 prosent av kraftproduksjonen i Tyskland, har Norge tilnærmet 100 prosent fornybar vannkraft.

Det er også verdt å merke seg kvaliteten ved norske anlegg, som vekker internasjonal oppmerksomhet. Datasenter må ikke bare driftes på ren kraft – de må også driftes energieffektivt. Et datasenters effektivitet måles i PUE, power usage effectiveness. En optimal PUE vil være 1,0, hvor all energi inn brukes til å drifte serverne, og ikke til avkjølning og belysning. Det normale i bransjen i dag er en PUE på mellom 2 og 3. I Norge har vi gode produksjonsforhold og foroverlente aktører som scorer langt bedre enn dette. Lefdal Mine Datacentre skilter med en PUE på 1,1 i sitt nye datasenter ved Måløy. Energien er fornybar, og kjølingen av servere med vann fra fjorden er langt mer effektiv enn luftkjøling. GreenMountain sitt anlegg på Rennesøy vil komme ned i en PUE på under 1,1 ved maksimal kapasitet.

Norske datasenteraktører lever i et konkurranseutsatt marked. Skal internasjonale kunder lokkes inn i norske datasenter, og skal vi håpe å se globale giganter etablere seg, må politiske tilpasninger komme raskt. Norge må få samme rammebetingelser som våre nordiske naboland. Redusert sats på elavgiften, bedre infrastruktur for fiber, og en styrket nasjonal salgsinnsats bør alle stå på Regjeringens liste for omstillingstiltak.

###—###

Denne kronikken ble først publisert på energiogklima.no den 10.september.

Runa Haug Khoury

runa@bellona.no