Britene merker presset

Det er Bergens Tidende som melder om de nye signalene fra BNFL. Ifølge avisen vil BNFL allerede neste år kunne iverksette renseteknologien.

Fortsatt høye utslipp
Det er imidlertid knyttet en rekke usikkerhetsmomenter til teknologien BNFL vil bruke. For det første innebærer den utslipp av rensestoffet tetrafenylfosfonium (TPP). Dette er et giftig stoff, som i små konsentrasjoner er skadelig for miljøet.
For det andre er det usikkert om teknologien vil kunne rense ut mer enn 75 prosent av utslippene. I tillegg må teknologien godkjennes av britiske miljømyndigheter, ettersom den aldri tidligere har vært i bruk.
Dette innebærer at Sellafield anlegget vil fortsette å slippe ut mellom 70 og 90 Terrabecquerel (TBq) technetium fram til neste år, for så å redusere utslippet til mellom 15 og 20 TBq per år. Dette selv om de skulle klare å implementere den kjemiske rensprosessen.

«Null utslipp» kan innføres i dag
Alle utslipp kunne imidlertid vært stanset umiddelbart hvis britiske myndigheter hadde ønsket det. Da måtte de pålagt BNFL å vitrifisere alt det flytende atomavfallet de ønsker å slippe ut. Den viktigest årsaken til de høye Tc-99 utslippene er nemlig 2.700 kubikkmeter med flytende atomavfall som BNFL planlegger å slippe ut i sjøen. Med dagens teknologi kan det beregnes at BNFL vil slippe ut omtrent 300 TBq de neste fire årene. Hvis BNFL gjennomfører de nye renseplanene kan dette utslippet bli redusert til omtrent 130 TBq fordelt over de neste fire årene.

Alle disse utslippene kunne imidlertid vært forhindret hvis britiske myndigheter hadde pålagt BNFL å vitrifisere alt det flytende avfallet. Dette innebærer å glasifisere atomavfallet, og lagre det på ståltønner for framtidig deponering.
BNFL har allerede et stort anlegg for vitrifisering av slikt avfall, og BNFL har selv gitt opplysninger om at det teknisk sett ikke vil være noe problem å overføre det flytende avfallet hit.

Penger foran miljø
Det hele kommer imidlertid an på penger. Hvis alt det flytende avfallet skal vitrifiseres vil BNFL med all sansynlighet måtte innvestere ca. 100 millioner pund. Dette er mye penger sammenliknet med den kjemiske renseprosessen som ikke koster selskapet mer enn 3 millioner pund.

Miljøstiftelsen Bellona har lenge arbeidet for null-utslipp av technetium. Konsentrasjonene av Tc-99 i det marine miljø er allerede langt over hva som kan aksepteres. I Irskesjøen måles det Tc-99 verdier i tang og hummer som er langt over EU sine tiltaksgrenser. Også i Norge har Tc-99 konsentrasjonene i miljøet økt betraktelig.

Photo: Foto: BNFL

Nordsjøkonferansen
20 – 21. Mars skal den britiske miljøvernministeren, Michael Meacher til Norge for å delta på Nordsjøkonferansen i Bergen. Med høy sansynlighet vil han her undertegne et dokument for redusere de radioaktive belastningene på miljøet i Nordsjøen.

Tidligere har Britiske myndigheter underskrevet OSPAR-konvensjonen, der England er forpliktet til å redusere utslippene fra Sellafield slik at de radioaktive konsentrasjonene i miljøet er nær «null» i 2020. Den eneste måten å oppnå dette målet på vil være å stanse utslippene umiddelbart. Hvis utslippene får fortsette vil konsentrajsonene i miljøet nødvendigvis være høyere i 2020 enn i dag.

Det britiske miljøverndepartementet behandler for tiden Tc-99 utslippene fra Sellafield. Det er enda ikke bestemt hvilken renseteknologi BNFL vil bli pålagt å benytte.

Technetium i miljøet
Halveringstiden for Tc-99 er på 213 000 år, som i realiteten betyr at stoffet forblir i miljøet i all overskuelig framtid. Tc-99 er fullstendig løselig i sjøvann, og følger derfor havstrømmene nordover via Nordsjøen og Skagerrak til norskekysten i løpet av bare et par år. Siden Tc foreligger løst i vannmassene, er det lett tilgjengelig for opptak i marine organismer. Hummer har vist en særlig evne til å oppkonsentrere Tc-99. Både i sjøvann og i marine organismer har Tc-verdiene de senere år økt betraktelig. Nivåen som er målt langs norskekyste er forløpig godt under EU sin tiltaksgrensene ved atomulykker. Nivåene har allikevel gitt grunn til bekymring. Dette er fordi det hersker stor usikkerhet om hvordan Tc-99 oppfører seg i det marine miljø, hvordan det tas opp og hvilke eventuelle effekter disse dosene vil ha for organismene.