Avisens kilder i Downing Street har ikke villet stå fram med navn, men uttalelser fra Blair selv har vært med på å øke ryktene om en snuoperasjon. Under en sesjon i House of Commons på tirsdag uttalte Blair seg om atomkraftspørsmålet: ”Fakta har forandret seg de siste årene”, og videre; ”Vi må ta den avgjørelsen vi mener er til beste for landet på lang sikt”.

Vil skape mer atomavfall
Det siste atomkraftverket som ble bygd i Storbritannia var Sizewell B, som ble satt i drift i 1988. Siden den gang er en rekke gamle atomkraftverk stengt, og atomkraftindustrien i landet er midt oppe i en omfattende omstilling. Årsaken er de store problemene som er knyttet til britisk atomavfall. Offisielle tall fra britiske myndigheter antyder at det vil koste mer enn 600 milliarder kroner å rydde opp i det britiske atomavfallet, og da har man ikke inkludert kostnadene for et endelig deponi. Atomavfall fra nye atomkraftverk vil komme i tillegg.

Fremdeles er det 12 atomkraftverk i drift i Storbritannia. Disse representerer i overkant av 20 prosent av landets energiproduksjon. Atomkraftens energiandel vil imidlertid synke betraktelig de nærmeste årene. Med mindre de gamle atomkraftverkene erstattes av nye vil det bare gjenstå tre atomkraftverk i Storbritannia i 2020.

Ifølge The Times er Blair blitt overbevist av en av sin rådgiver på feltet, Sir David King, om at fornybar energi ikke vil kunne erstatte atomkraften. Den tidligere miljøvernministeren og Labour-representanten, Michael Meacher, har gått kraftig ut mot King, og kalt ham for ”A spin doctor for the nuclear industry”. Meacher er den samme mannen som Norges tidligere miljøvernminister Børge Brende gjentatte ganger møtte for å diskutere de kontroversielle radioaktive utslippene fra Sellafield. Siden den gang er Meacher blitt erstattet av Margaret Beckett, som også har uttalt seg mot nye atomkraftverk. Det er derfro ikke gitt at Blair får det som han vil.

Skal nedsette Komité
Flere engelske aviser rapporterte i går at Blair i løpet av to uker vil nedsette et eget utvalg som skal vurdere atomkraftspørsmålet. Utvalget skal komme med en anbefaling allerede sommeren 2006. Hvis utvalget stiller seg positiv til nye atomkraft vil en slik timeplan gjøre det mulig å igangsette byggearbeid innen ti år. Dette er raskere enn tidligere antatt.
Utvalget, som vil ha medlemmer fra både handels- og industridepartementet og fra Downing Streets egen politiske strategigruppe, skal rapportere til Industriminister Alan Johnson og til Tony Blair selv.

Storbritannia har vedtatt ambisiøse klimamålsettinger, og regjeringen har et mål om å redusere landets CO₂-utslipp med 60 prosent innen 2050. De ambisiøse målsettinger skal ha virket inn på Blairs beslutning om å støtte utbygging av ny atomkraft.

Photo: Foto: Greenpeace/ Ivleva

Uran-problemer
Isolert sett slipper ikke atomkraftverkene ut CO2, men regner man med hele atomkraftsyklusen, fra utvinning av uran til deponering av brukt atombrensel blir regnskapet mindre fordelaktig.

I dag står verdens 440 atomkraftverk for omtrent 2 prosent av verdens energiproduksjon. En økning til 10 prosent vil ifølge flere eksperter kreve utbygging av nærmere 1000 nye reaktorer. Dette vil igjen øke presset på uranforekomstene, og utvinning og prosessering av steinmassene ved urandeponiene, noe som igjen vil medføre store CO2-utslipp.

Dette er sammenhenger Blair-regjeringen så langt ikke har tatt hensyn til, men som blant annet er blitt studert av kjemikeren Willem Storm van Leeuwen og atomfysikeren Philip Bartlett. Begge amerikanere, Smith med bakgrunn som professor i eksperimentell fysikk fra Universitetet i Groningen. Ifølge de to forskerne vil fallende uranforekomster i framtiden kunne kreve prosessering av enorme mengder stien, der utvinning av ett tonn uran vil kunne kreve prosessering av 10.000 tonn med stein. Prosessering, og utvinning av uran fra så store mengder med stein vil kreve store mengder energi og føre til nye utslipp av CO2, og klimaregnskapet vil dermed ifølge de to forskerne kunne bli negativt framfor positivt. Selv om utbygging av atomkraft kan føre til utslippsreduksjoner i Storbritannia er det derfor ikke gitt at en slik politikk vil føre til nettoreduksjoner på verdensbasis.

Store omstillinger
Britisk atomindustri har vært igjennom store omstillinger de siste årene. Ansvaret for å rydde opp i alt atomavfall er overlatt til det nye statlige organet; Nuclear Decommisioning Authority. Samtidig er store deler av industrien privatisert. Det tidligere gigantselskaper British Nuclear Fuels (BNFL), som både eide og driftet det kontroversielle Sellafield-anleget er splittet opp i flere underselskaper, som igjen er lagt ut for salg. Den nye operatøren på Sellafield, British Nucler Group (BNG), er allerede lagt ut for salg. Selskaper som Halliburton, Bechtel and Fluor skal være interessert i å legge inn bud.