Fra tid til annen har atomkraftverk blitt lansert som en måte å løse klimaproblemet på. Kronargumentet fra tilhengerne er at atomkraftverkene ikke gir utslipp av klimagasser, i motsetning til for eksempel kullkraftverk.

Klimakrisa krever at vi får ned utslippene raskt, men atomkraft er ikke løsningen. Bellona ser fire gode grunner til dét: De store problemene med håndtering av radioaktivt avfall og brukt atombrensel, faren for utvikling og spredning av atomvåpen, ulykkesrisiko, og sist, men ikke minst: At det finnes mange rene energikilder som kan hjelpe oss med å kutte klimagassutslippene raskere og på en langt mer miljøvennlig måte. Dersom atomkraft blir tatt i bruk i stor skala, vil vi skape nye miljø- og sikkerhetsproblemer uten å komme nærmere en løsning på hvordan vi skal bremse klimaendringene.

Problemer knyttet til radioaktivt avfall og brukt atombrensel

Produksjon av atomkraft gir store mengder avfall som forblir radioaktivt og farlig i tusenvis av år. For å unngå helse- og miljøskader, må det lagres trygt.

Selv om Sverige og Finland har kommet langt med å utvikle sine deponiløsninger i stabile geologiske formasjoner, har den store overvekten av landene som har satset på atomenergi ikke klart å finne en endelig løsning på sitt atomavfallsproblem.
Reprosessering, hvor man løser opp brukt atombrensel i syrebad for å prøve å trekke ut uran til gjenbruk i nytt atombrensel, fører til store mengder flytende radioaktivt avfall. Dette flytende avfallet er problematisk å håndtere.

Områdene rundt reprosesseringsanlegget Mayak i Russland er et av områdene i verden som er mest utsatt for radioaktive utslipp som følge av virksomheten ved anlegget. Store helseskader er den uunngåelige konsekvensen.

Ved andre reprosesseringsanlegg har det også vært store problemer. For eksempel rant det i april 2005 ut 20 tonn med høyaktivt flytende radioaktivt avfall fra Thorp-anlegget i Cumbria i England. Heldigvis ble dette avfallet fanget opp før det rant helt ut i Irskesjøen.
Fare for spredning av atomvåpen
Jo flere atomkraftverk som finnes, jo lettere havner radioaktivt materiale i feil hender. Teknologi og kunnskap som brukes i sivil atomkraft kan lett misbrukes til å utvikle atomvåpen. Både avfall og atombrensel kan brukes til å lage såkalte ”skitne atomvåpen” – bomber der radioaktivt materiale sprenges sammen med konvensjonelt sprengstoff for å spre frykt og radioaktivitet i for eksempel et bysentrum.

Flere ganger har det blitt dokumentert at uran har blitt stjålet fra Russlands ubåtflåte.
Det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som kontrollerer bruken av atomenergi i verden, har i dag ikke kapasitet til å hindre at sivil atomteknologi misbrukes, selv om det bare er litt over 30 land som i dag bruker denne teknologien. Hvis atomkraftverk skal være en viktig del av klimakampen, vil antall land der atomteknologi er tilgjengelig økes kraftig, noe som vil føre til et enda sterkere press på IAEA.

Ulykker VIL skje

Risikoen for en atomkraftverkulykke trenger ikke være særlig stor, men når det først skjer, er konsekvensene fatale. I dag, mer enn 20 år etter Tsjernobyl-ulykken, er det fremdeles restriksjoner på enkelte områder i Norge. Enda verre var konsekvensene for nærområdene til kraftverket. Det er blant annet dokumentert en sterk økning i tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft blant mennesker her, spesielt hos barna i Gomel-regionen i Hviterussland. Fortsatt er radioaktivt materiale i Tsjernobyl-kraftverket et stort miljøproblem, og det pågår et stort internasjonalt prosjekt der målet er å forsterke sarkofagen som ble bygget rundt reaktoren.

Ved Three Mile Island-kraftverket i Pennsylvania i USA i 1979 var det nær ved å skje en katastrofe med like store konsekvenser. Heldigvis ble ulykken unngått før anlegget eksploderte. I juli 2007 førte et jordskjelv i Japan til at radioaktive utslipp fra det som er verdens største atomkraftverk.

Selv om sjansen for ulykker ved atomkraftverk kan reduseres gjennom gode systemer og kontroller, kan den aldri elimineres. Menneskelige feil forekommer, og systemene blir aldri fullstendig sikre.

Klimakuttene kan gjøres miljøvennlig, billigere og raskere

Satser vi på atomkraft for å løse klimakrisa, skaper vi nye miljøproblemer. Men heldigvis finnes det mange miljøvennlige måter å kutte klimagassutslippene på.
Vindkraft, vannkraft og biomasse gir oss allerede i dag store mengder ren energi, og disse energikildene kan gi enda mye mer hvis vi satser på dem. For eksempel kan vindkraft dekke 16,5 prosent av verdens elektrisitetsbehov i 2020, ifølge Global Wind Energy Council.

Saltkraft er et annet alternativ som i snart vil kunne levere ren strøm. I november 2009 ble verdens første saltkraftverk åpnet på i Hurum utenfor Oslo, og Statkraft anslår at saltkraftens potensiale på verdensbasis er på 1600 til 1700 TWh årlig, noe som tilsvarer halvparten av EUs nåværende kraftproduksjon.

I nær framtid vil det også være mulig å fange og lagre CO2-utslippene fra kull- og gasskraftverk i stor skala. Denne teknologien kan også kombineres med bioenergi, slik at vi kan produsere energi med negativt klimagassutslipp. Over 80 prosent av energien som brukes i verden i dag, kommer fra fossile energikilder, som kull, olje og gass. Bruken av disse kildene vil fortsette i lang tid fremover. Skal man redusere CO2-utslippene, må man derfor utvikle renseteknologi for fossile energikilder.

Kuttpotensialet med CO2-fangst og -lagring er stort: Dersom vi renser CO2 fra alle de 3000 utslippskildene i industrien som er store nok til rensing, klarer vi med det en tredel av de nødvendige utslippskuttene fram mot 2050.

I dag er det dessuten mange av de eksisterende atomkraftverkene som snart må stenges på grunn av den høye alderen. EU-kommisjonen beregner at dersom EU skal opprettholde atomkraftens andel av den totale strømproduksjonen, må de forlenge levetiden med 15 år på disse kraftverkene, og i tillegg starte byggingen av 40 nye i løpet av de neste 15 årene. Kommisjonen tror selv på en nedgang i atomkraftens andel av elektrisk kraft produsert i EU fra 30 til 20 prosent.

Atomkraft er dessuten svært dyrt. Det vil være mer kostnadseffektivt å satse på energieffektivitet og rene, fornybare energikilder.
Dersom atomkraft skulle brukes i kampen mot klimaendringene, ville det ta flere tiår før atomkraftverkene sto klare. Det er fordi selve byggingen tar svært lang tid, og fordi infrastrukturen som trengs for å produsere deler til kraftverkene er dårlig utbygd etter at få kraftverk er bygget de siste ti årene.

Derfor bør vi satse på rene energikilder og miljøteknologi som allerede er i bruk, eller som står klare i løpet av få år.

Kilder:
Brice Smith: Insurmountable Risks: The Dangers of Using Nuclear Power to Combat Climate Change, (2006).