Nyheter

Feil om atomkraft

Publiseringsdato: 19. august, 2010

Skrevet av: Nils Bøhmer

Radioaktivt avfall, ulykkesrisiko, skyhøye kostnader og rene, alternative energikilder gjør atomkraft til en uheldig løsning for Bergensområdet.

I Teknisk Ukeblad 12. august hevder professor Jon Samseth at atomkraftverk er så miljøvennlig, sikkert og billig at det bør bygges slike i Bergensområdet. Professoren overser med det alle de uheldige sidene med atomkraft. Det er urovekkende.

Atomkraftverk genererer store mengder farlig, radioaktivt avfall. I flere hundre tusen år må det tas hånd om på en forsvarlig måte, noe det i dag ikke eksisterer metoder for å gjøre. Reprosesseringsanleggene er den skitneste delen av atomindustrien. Anlegget i Mayak i Sør-Ural i Russland er ifølge Guiness Book of Records det mest radioaktivt forurensede stedet på jorda.

Tsjernobyl-ulykken viste hvor alvorlige konsekvensene av atomuhell kan være, og risikoen for ulykker kan en aldri bli kvitt. Menneskelig aktivitet er uforutsigbar, og det var nettopp menneskelig svikt som førte til ulykken i Tsjernobyl: En ingeniør ved kraftverket gjorde en grov feil som vi i dag, mer enn 24 år etter, fremdeles merker konsekvensene av.

Heller ikke økonomiske avveininger gir grunn til å satse på å bygge atomkraftverk. Kapitalinvesteringene er formidable, byggetiden lang, og utgiftene ved avfallshåndtering og avvikling store.

Som klimaløsning er atomkraft heller ikke egnet. Det er ikke mulig å bygge nok atomkraftverk innen 2050 til at de får noen betydning for klimagassutslippene. Dessuten gir investeringer i atomkraft svært mager klimaeffekt om vi sammenlikner med de virkelige miljøløsningene – rene, fornybare og sikre energikilder. Det er tilfelle ikke minst fordi vindmøller og solceller vil stå klare og produsere ren energi raskt, mens det tar opp til ti år før et atomkraftverk produserer strøm.

Det er dessuten vanskelig å tro at Samseths forslag vil bli tatt imot med ovasjoner og stående applaus fra dem som må bo i nærheten av kraftverket han ønsker. I sommer har de lokale protestene mot kraftlinjer i Hardanger vært så kraftige at regjeringen foreløpig har snudd i saken. Det er grunn til å tro at denne motstanden vil blekne mot reaksjonene mot å få et atomkraftverk i nabolaget  – nærmest uansett hvor det blir foreslått at byggingen skal skje.

Samseth kan ha rett på ett punkt: Når han peker på gasskraftverk som en mulig løsning for Bergensområdet – men det er bare tilfelle dersom disse er CO2-frie. Det vil gi jevn, trygg og forurensingsfri strømforsyning.


Nils Bøhmer,
atomfysiker og daglig leder i Bellona

Dette innlegget har stått på trykk i Teknisk Ukeblad, og en kortere versjon har blitt trykket i VG.