Havets julekalender
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
Nyheter
Publiseringsdato: 16. mars, 2011
Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit
Nyheter
– Avstanden fra Norge til atomkraftverket ved St. Petersburg er omtrent en tredel av avstanden herfra til Tsjernobyl. Skulle det skje en alvorlig hendelse der, er det klart at Norge blir rammet.
Det sier Bellonas atomfysiker og daglige leder Nils Bøhmer, som i en årrekke har arbeidet med risikoen knyttet til atomkraft.
Samme reaktor som i Tsjernobyl
Han mener at St. Petersburg-kraftverket er den viktigste grunnen til at vi i Norge ikke er trygge for ulykker i atomindustrien.
– Reaktorene der er identiske med de som ble brukt i Tsjernobyl. De inneholder store mengder grafitt, noe som var med på å gjøre Tsjernobyl-ulykken til en katastrofe.
Den gangen tok grafitten fyr, og brannen var med på å løfte den radioaktive forurensningen høyt opp i luften, slik at den ble spredt over store avstander.
Les mer om Tsjernobyl-ulykken på dette faktaarket, og om kraftverket i St. Petersburg her.
Nøyaktig hvilke konsekvenser en ulykke ved kraftverket i St. Petersburg vil ha for Norge, er uvisst. Ole Reistad i Statens Strålevern sier til NTB i dag at det fra norsk hold arbeides med slike analyser.
Lite tid til å reagere
Nummer to på Bøhmers liste over de viktigste atomtruslene mot Norge, finner vi også i Russland. Reaktorene på Kola atomkraftverk mangler, på samme måte som det i St. Petersburg, den sikkerhetsinneslutningen som for eksempel de japanske har.
– Det gjør disse russiske reaktorene mer sårbare under kritiske situasjoner, sier Bøhmer.
Photo: Halfrid Hagmoen
Nærheten til grensa mot Norge gjør at responstiden ved en ulykke vil være spesielt kort.
– Da har vi bare et par timer til å iverksette sikkerhetstiltak.
Klassekampen skriver i dag at Russland har elleve nye atomkraftverk under bygging.
– Det er klart vi er bekymret for atomkraftverkene i våre nærområder, sier miljøvernminister Erik Solheim.
Kan bli katastrofe for Vestlandet
Sellafield i Storbritannia er nummer tre av de mest urovekkende atomanleggene for oss i Norge. På dette reprosesseringsanlegget lagres det flytende, høyaktivt avfall som trenger konstant avkjøling for at det ikke skal eksplodere.
I en rapport fra januar i år beregnet Statens strålevern at en eventuell ulykke ved Sellafield vil gi syv ganger større konsekvenser for Norge enn det Tsjernobyl hadde.
Det er spesielt vestlandsfylkene som vil bli rammet om noe slikt skulle skje.
Skumle hendelser i Sverige
Det er i dag til sammen 195 atomkraftverk i drift i vår verdensdel. Sikkerhetssituasjonen ved de vesteuropeiske atomkraftverkene er bedre enn ved de vi finner i Russland.
I Sverige har det imidlertid vært flere tilløp til ulykker, med en alvorlig hendelse ved Forsmark-kraftverket i 2006 som det viktigste eksempelet.
– Det er skremmende at vi får en så alvorlig nestenulykke i en svensk atomreaktor, som blir ansett som de sikreste i verden, sa Bøhmer til bellona.no den gangen.
At man har blitt fortalt at man arbeider ved et spesielt trygt anlegg, kan ha ført til en slappere sikkerhetskultur, mener Bøhmer. Han understreker at det likevel er et større problem i Russland.
Ser på egne reaktorer
En rekke land har nå meldt at de vil gjennomføre undersøkelser for å forsikre seg om at deres atomkraftverk er sikre.
For eksempel erklærte EU i går at de skal stressteste europeiske anlegg på frivillig basis – både med tanke på jordskjelv, men også terroranslag.
– Mer fokus på sikkerhet er alltid bra, men vi må huske at det er ingenting som heter 100 prosent sikre atomkraftverk, sier Bøhmer.
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...
Bellona har deltatt på klimaforhandlingene siden starten, og noterer framgangen innen kvotehandel og finansiering som viktige skritt i riktig retning...