Sommeren 2020 markerer en stor milepæl i det internasjonalt støttede atomoppryddingsarbeidet i Murmanskregionen. Den Europeiske Banken for Gjenoppbygging og utvikling (EBRD) som har støttet prosjektet finansielt, slapp nyheten om at fartøyet snart er tømt.

– Nesten alt atombrensel fra lagrene om bord på Lepse er fjernet fra skipet og vil sendes til reprosessering internt i Russland. Kun 19 skadede brenselselementer gjenstår og disse skal fjernes av russisk personell i løpet av 2021, forteller Oskar Njaa som leder Bellonas russlandsavdeling i Oslo.

Fartøyet ingen kunne håndtere
Lepse var et serviceskip for den Sovjetiske atomisbryterflåten som losset nytt brensel over på isbrytere og lastet brukt brensel tilbake i lagre om bord på fartøyet. Til sammen var Lepse med på å forsyne brensel til isbrytere 14 ganger. Det ble også brukt som lager for annet radioaktivt avfall fra isbryterne.

– Da skipet ble tatt ut av aktiv drift hadde det fortsatt 639 brukte brenselselementer lagret om bord. Mange av disse var skadet, så det ble sett på som tilnærmet umulig å fjerne dem. Lepse ble derfor omtalt som et av nordkalottens farligste atomfartøy, forteller Njaa.

Atomfartøyet Lepse Credit: Thomas Nilsen/Bellona

En emosjonell dag
Fra 1988 ble Lepse lagt til kai ved Atomflot, bare seks kilometer fra Murmansk sentrum. Der ble fartøyet neglisjert i mer enn to tiår, uten at noen visste hva man skulle gjøre med det. Lepse var i praksis blitt et flytende atomavfallslager som lå og rustet og forfalt i «bakgården» til Murmansk sine 300 000 innbyggere.

Etter lange forhandlinger mellom Bellona, russiske myndigheter, og institusjoner som EBRD ble fartøyet i 2012 endelig tauet til skipsverftet Nerpa. Det var en emosjonell dag for Bellona-stifter Frederic Hauge da han stod på broen om bord fartøyet mens de tauet Lepse ut av Murmansk havn.

– For meg personlig illustrerte denne milepælen selve poenget med hvorfor jeg startet Bellona. Jeg må innrømme at det føltes skikkelig godt å se konkret hvordan alt vårt harde arbeid der og da gav direkte resultater for de 300.000 menneskene som fra den dagen av slapp å leve med en tikkende atomtrussel hengende over seg, smiler Hauge.

Den mest krevende oppgaven noensinne
Å fjerne brenselet har vært en av de teknisk mest krevende oppgavene innen håndtering av radioaktivt avfall i Russland noensinne, men nå er altså 610 brenselselementer sikkert fjernet fra Lepse.

Oskar Njaa leder Bellonas Russlands-avdeling i Oslo.

– Suksessen vår er resultat av flere tiår med forberedelser og en koordinert innsats fra et stort antall internasjonale partnere som har greid å fortsette samarbeidet, tross til tider utfordrende politiske omstendigheter, roser Njaa.

Det gjenstår nå å sikre de siste 19 av fartøyets 639 brenselselementene.

– Disse gjenstår fordi de er preget av rust og har vært lagret i andre beholdere enn resten av brenselet, da misdannelser har ført til at de ikke har fått plass i konvensjonelle beholdere, forklarer Njaa.

Brenselet fra Lepse skal nå sendes fra Nerpa, via Atomflot ved Murmansk, videre med tog til Majak-kombinatet ved Ural hvor Russland reprosesserer brukt kjernebrensel.

Bellona og Lepse
Siden tidlig på 90-tallet har Bellona jobbet aktivt med atomopprydding og suksessen Lepse føyer seg inn i rekken av flere langvarige prosjekter for å rydde opp etter atomarven fra den Sovjetiske nordflåten.

Etter at Bellona avslørte atomtrusselen ombord Lepse sørget miljøstiftelsen for å få på plass internasjonal finansiering til prosjektet som skulle fjerne Lepse fra kaiplassen nær Murmansk, og deretter sikre at skipet ble tatt fra hverandre på en forsvarlig måte.

I årene frem til skipet ble flyttet fra Murmansk kai jobbet Bellona også med å sørge for strålingssikkerhet for arbeiderne om bord Lepse. De høye strålingsnivåene om bord førte til at Bellona bygde en brakkeby for mannskapet på land, slik at de ikke skulle trenge å sove og oppholde seg unødvendig om bord i fartøyet.

Andrey Zolotkov, leder for Bellona Murmansk Credit: Bellona

Personlig seier for mange
Lepse og Bellona har således en lang historie, og enkelte av Bellonas ansatte har fulgt fartøyets skjebne i en mannsalder. Andrey Zolotkov, som i dag leder Bellonas kontor i Murmansk, jobbet faktisk med strålingssikkerhet om bord på Lepse allerede i 1974. Han kan fortelle fra sin tid om bord at han blant annet husker at vannet i kjøletankene hadde strålingsnivå opp mot 1 Curie per kilogram.

– Dette er betydelige strålenivåer, og forteller mye om hvor dårlig tilstanden var på brenselselementene om bord på Lepse, minnes Zolotkov.

– Denne sommeren markerer at et prosjekt som vi har jobbet med i mer enn et kvart århundre nærmer seg slutten. For Bellona, Russland og det internasjonale samarbeidsprosjektet markerer det en stor seier i kampen for å unngå at radioaktiv forurensning sprer seg til miljøet i våre felles nordområder, avslutter Oskar Njaa.