Nordkalottens farligste atomfartøy tømmes for atomavfall

Frederic Hauge gleder seg stort når de tauer Lepse fra Murmansk havn. Frederic Hauge gleder seg stort når de tauer Lepse fra Murmansk havn. Credit: Bellona

Sommeren 2020 markerer en stor milepæl i det internasjonalt støttede atomoppryddingsarbeidet i Murmanskregionen. Den Europeiske Banken for Gjenoppbygging og utvikling (EBRD) som har støttet prosjektet finansielt, slapp nyheten om at fartøyet snart er tømt.

– Nesten alt atombrensel fra lagrene om bord på Lepse er fjernet fra skipet og vil sendes til reprosessering internt i Russland. Kun 19 skadede brenselselementer gjenstår og disse skal fjernes av russisk personell i løpet av 2021, forteller Oskar Njaa som leder Bellonas russlandsavdeling i Oslo.

Fartøyet ingen kunne håndtere
Lepse var et serviceskip for den Sovjetiske atomisbryterflåten som losset nytt brensel over på isbrytere og lastet brukt brensel tilbake i lagre om bord på fartøyet. Til sammen var Lepse med på å forsyne brensel til isbrytere 14 ganger. Det ble også brukt som lager for annet radioaktivt avfall fra isbryterne.

– Da skipet ble tatt ut av aktiv drift hadde det fortsatt 639 brukte brenselselementer lagret om bord. Mange av disse var skadet, så det ble sett på som tilnærmet umulig å fjerne dem. Lepse ble derfor omtalt som et av nordkalottens farligste atomfartøy, forteller Njaa.

Atomfartøyet Lepse Atomfartøyet Lepse Credit: Thomas Nilsen/Bellona

En emosjonell dag
Fra 1988 ble Lepse lagt til kai ved Atomflot, bare seks kilometer fra Murmansk sentrum. Der ble fartøyet neglisjert i mer enn to tiår, uten at noen visste hva man skulle gjøre med det. Lepse var i praksis blitt et flytende atomavfallslager som lå og rustet og forfalt i «bakgården» til Murmansk sine 300 000 innbyggere.

Etter lange forhandlinger mellom Bellona, russiske myndigheter, og institusjoner som EBRD ble fartøyet i 2012 endelig tauet til skipsverftet Nerpa. Det var en emosjonell dag for Bellona-stifter Frederic Hauge da han stod på broen om bord fartøyet mens de tauet Lepse ut av Murmansk havn.

– For meg personlig illustrerte denne milepælen selve poenget med hvorfor jeg startet Bellona. Jeg må innrømme at det føltes skikkelig godt å se konkret hvordan alt vårt harde arbeid der og da gav direkte resultater for de 300.000 menneskene som fra den dagen av slapp å leve med en tikkende atomtrussel hengende over seg, smiler Hauge.

Den mest krevende oppgaven noensinne
Å fjerne brenselet har vært en av de teknisk mest krevende oppgavene innen håndtering av radioaktivt avfall i Russland noensinne, men nå er altså 610 brenselselementer sikkert fjernet fra Lepse.

Oskar Njaa Oskar Njaa leder Bellonas Russlands-avdeling i Oslo.

– Suksessen vår er resultat av flere tiår med forberedelser og en koordinert innsats fra et stort antall internasjonale partnere som har greid å fortsette samarbeidet, tross til tider utfordrende politiske omstendigheter, roser Njaa.

Det gjenstår nå å sikre de siste 19 av fartøyets 639 brenselselementene.

– Disse gjenstår fordi de er preget av rust og har vært lagret i andre beholdere enn resten av brenselet, da misdannelser har ført til at de ikke har fått plass i konvensjonelle beholdere, forklarer Njaa.

Brenselet fra Lepse skal nå sendes fra Nerpa, via Atomflot ved Murmansk, videre med tog til Majak-kombinatet ved Ural hvor Russland reprosesserer brukt kjernebrensel.

Bellona og Lepse
Siden tidlig på 90-tallet har Bellona jobbet aktivt med atomopprydding og suksessen Lepse føyer seg inn i rekken av flere langvarige prosjekter for å rydde opp etter atomarven fra den Sovjetiske nordflåten.

Etter at Bellona avslørte atomtrusselen ombord Lepse sørget miljøstiftelsen for å få på plass internasjonal finansiering til prosjektet som skulle fjerne Lepse fra kaiplassen nær Murmansk, og deretter sikre at skipet ble tatt fra hverandre på en forsvarlig måte.

I årene frem til skipet ble flyttet fra Murmansk kai jobbet Bellona også med å sørge for strålingssikkerhet for arbeiderne om bord Lepse. De høye strålingsnivåene om bord førte til at Bellona bygde en brakkeby for mannskapet på land, slik at de ikke skulle trenge å sove og oppholde seg unødvendig om bord i fartøyet.

Andrey Zolotkov, leder for Bellona Murmansk Andrey Zolotkov, leder for Bellona Murmansk Credit: Bellona

Personlig seier for mange
Lepse og Bellona har således en lang historie, og enkelte av Bellonas ansatte har fulgt fartøyets skjebne i en mannsalder. Andrey Zolotkov, som i dag leder Bellonas kontor i Murmansk, jobbet faktisk med strålingssikkerhet om bord på Lepse allerede i 1974. Han kan fortelle fra sin tid om bord at han blant annet husker at vannet i kjøletankene hadde strålingsnivå opp mot 1 Curie per kilogram.

– Dette er betydelige strålenivåer, og forteller mye om hvor dårlig tilstanden var på brenselselementene om bord på Lepse, minnes Zolotkov.

– Denne sommeren markerer at et prosjekt som vi har jobbet med i mer enn et kvart århundre nærmer seg slutten. For Bellona, Russland og det internasjonale samarbeidsprosjektet markerer det en stor seier i kampen for å unngå at radioaktiv forurensning sprer seg til miljøet i våre felles nordområder, avslutter Oskar Njaa.