Norsk atombrensel til Sverige – Bellona lettet

Kjeller-atomtønner Bellona graver opp tønner med radioaktivt avfall fra plenen til IFE ved Lillestrøm Photo: Bellona - Credit: Bellona

Denne uken ble det kjent at 3 tonn brukt atombrensel fra Norges første reaktor skal håndteres midlertidig i Sverige.

«Dette er en lettelse», sier Oskar Njaa, leder for Russlandavdelingen i Bellona.

«Norge har ikke klart å løse dette alene, og dagens lagringsforhold er uholdbare. Vi skulle gjerne løst dette her til lands, men det svenske alternativet ser per nå ut som eneste mulighet.»

Det er snakk om 3 tonn med metallisk uran som har blitt lagret under stadig dårligere forhold på Kjeller ved Lillestrøm, i et lager som blir kalt for stavbrønnen. Brenselet er kategorisert som høyaktivt radioaktivt avfall. Nå må brenselet tas ut raskest mulig, mener Bellona.

«Det er vanninntrenging i dagens lager, og akkurat denne typen brensel kan selvantenne i kontakt med vann og danne eksplosiv hydrogengass», sier Njaa

Bellona har advart om tilstanden ved akkurat dette lageret i en årrekke. Institutt for Energiteknikk (IFE) som eier brenselet og de norske atomreaktorene har ikke greid å få sikret dette brenselet på en forsvarlig måte. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har sagt at lageret er i så dårlig forfatning at det er langt unna internasjonale standarder for sikring av høyaktivt atomavfall.

Brenselet fra forskningsreaktoren JEEP 1, som var i drift på 50-tallet, er verdens eldste atombrensel. Avtalen som er inngått mellom IFE og svenske Studsvik AB vil koste 138 millioner kroner. I tillegg til IFE har også staten Norge gjennom etaten Norsk Nukleær Dekommisjonering lagt til rette for at en avtale nå er på plass.

Det svenske selskapet skal ta ut brenselet fra det eksisterende lageret, putte det i spesialbygde beholdere og transportere det for midlertidig lagring og forbehandling i Sverige. Det kan bli aktuelt med en utvidelse av avtalen på sikt. Selve uttransporteringen vil kreve unike tekniske løsninger, men også en stor mengde papirarbeid.

Det vil kunne ta 16 måneder fra avtalen nå er underskrevet, til det første brenselet løftes ut av stavbrønnen.

«Å ta ut brenselet ut av stavbrønnen vil kreve tillatelse fra DSA, å sende brensel ut av landet krever eksporttillatelse fra norsk UD, og selvfølgelig må nødvendige tillatelser fra svensk side på plass», sier Njaa. «Det skal være streng kontroll med brukt brensel og nukleært materiale, men samtidig øker risikoen over tid for at noe går galt der brenselet står nå.»

Njaa bemerker at den største utfordringen nå vil være en avklaring av hvem som tar regningen dersom det oppstår en uforutsett situasjon som øker kostnadene.

Oskar Njaa Oskar Njaa Photo: Maya Boutroue Vedeld - Credit: Bellona

«Institutt for Energiteknikk, som eier det brukte brenselet, og staten Norge må bli enige før noe som helst kan skje», forklarer Njaa. «Det er en prinsipiell avklaring som må tas også med tanke på annet brensel, radioaktivt avfall og de nukleære anleggene som helhet. Bellona ønsker seg fortgang i prosessen nå».

Akkurat dette brenselet er særlig viktig å få sikret på en god måte, men det er likevel bare en liten bit i det store oppryddingspuslespillet.

Den norske atomoppryddingen vil koste over 20 milliarder kroner og ta flere tiår. Man skal rydde opp etter fire forskningsreaktorer, flere nukleære anlegg i tilknytting til reaktorene, og lagre både 16,5 tonn brukt atombrensel og en ukjent mengde radioaktivt avfall.