Det nedlagte atomkraftverket i Tsjernobyl, som russiske styrker har tatt kontroll over, har mistet strømmen og det er nå en fare for økt stråling, det sa Ukrainas statlige atomselskap Energoatom onsdag. Bellona er mer bekymret for tilstanden ved Zaporizjzja- anlegget, som også er under russisk kontroll.

Kiev har appellert til Russland om en våpenhvile i regionen for å tillate reparasjoner på høyspentledningen til anlegget. Strømmen brukes til å drive kjølebassenget for rundt 20 000 brukte kjernebrenselelementer som er lagret på stedet. Tilgang til strøm er også kritisk i arbeidet med å demontere de radioaktive restene av Tsjernobyls reaktor nummer 4, som eksploderte i 1986, og som førte til radioaktivt nedfall i Europa og Sovjetunionen.

Strømstansen vil utvilsomt også påvirke sikkerhets- og overvåkingssystemene, noe som gjør det vanskeligere for de omlag 2000 ansatte ved anlegget å overvåke kritiske aktiviteter. Ifølge Energoatom kan radioaktive stoffer frigjøres hvis man ikke lenger kan kjøle ned det brukte kjernebrenselet. Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa at reservedieselgeneratorer kan drive anlegget i bare 48 timer.

«Etter det vil kjølesystemene til lagringsanlegget for brukt kjernebrensel stoppe, noe som gjør fare for strålingslekkasjer overhengende,» sa Kuleba på Twitter.

Det brukte brenselet, som står i et vannbasseng, ble hentet fra Tsjernobyls reaktorer nummer 1, 2 og 3. Disse reaktorene å produsere elektrisitet i flere år etter ulykken som rammet reaktor nummer 4 i 1986. Den siste av reaktorene ble til slutt nedlagt og tatt ut av drift i 2000.

Bellona, som tidligere har hatt kontorer i Ukraina og som følger situasjonen tett, mener at strømstansen ved Tsjernobyl i utgangspunktet ikke gir umiddelbar grunn til bekymring.

– Reaktorene ble skrudd av for 22 år siden. Så er det to lager her med til sammen 21.000 brenselselementer. Det er veldig mye, men sammenlignet med militære reaktorer er det lavere anrikingsgrad på uranet, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Han sier Ukraina allerede var i gang med å flytte brenselselementene fra våtlageret til tørrlageret, men dette er en lang prosess som vil ta nærmere ti år. I tørrlageret trenger ikke brenselselementene aktiv kjøling.

– I og med at de har vært lenger enn 7–8 år i bassenget, så er ikke det at de mister kjølingen i seg selv veldig farlig, med mindre bassenget koker tomt, sier Hauge.

Eksperter mener at strømmen umiddelbart bør gjenopprettes, men sier også at strømstansen trolig ikke representerer en så stor fare som mange frykter.

Vanligvis fjernes brukt brensel fra reaktorene og plasseres i bassengene, hvor det får avkjøles i en periode på omtrent fem år, i henhold til sikkerhetsretningslinjene anbefalt av Washington-baserte Union of Concerned Scientists, som arbeider med kjernefysisk sikkerhet. Deretter er drivstoffet kjølig nok til å flyttes til tørrlagring, hvor kjøling skjer ved ventilasjon med frisk luft – i praksis betyr dette at det ikke er en fare for overoppheting av brenselet.

I Tsjernobyl ble det ikke bygget et tørrlagringsanlegg før i 2021, noe som betyr at det brukte brenselet har hvilt i bassengene i påvente av overføring i 20 år. Det burde bety, selv under et avbrudd i kjølingen, at drivstoffet nå skal være tilstrekkelig avkjølt til å hindre at vannet i lagringsbassenget koker bort.

Det internasjonale atomenergibyrået har støttet denne konklusjonen: «Varmebelastning i lagringsbassenget for brukt brensel og volum av kjølevann ved Tsjernobyl kjernekraftverk er tilstrekkelig for effektiv varmefjerning uten behov for strømforsyning,» sa IAEA i en uttalelse til Reuters.

– Zaporizjzja er langt farligere

Men selv om overoppheting av brukt brensel på grunn av strømbrudd kan være mindre bekymringsfullt ved Tsjernobyl-kraftverket, er det fortsatt en stor bekymring for lagringsbassengene ved de fire aktive atomkraftverkene som Ukraina driver. Ukraina har totalt 15 reaktorer i drift, og hver av disse har lagringsbassenger for brukt brensel. Ved aktive reaktorer har det brukte brenselet vært avkjølt i mye kortere perioder. Skulle kjølefunksjonene ved noen av disse bassengene svikte, kan brukte brenselelementer bli for varme, skades og de radioaktive materiale kan bli eksponert. Dette kan resulterer i betydelige utslipp og forhøyede strålingsnivåer.

Russiske styrker har også okkupert atomkraftverket Zaporizjzja, Europas største, som de tok etter å ha forårsaket brann i et av anleggets treningslaboratorier.

– Det som skjer ved Zaporizjzja, er langt farligere, sier Frederic Hauge.

Bellona overvåker utviklingen av atomsikkerheten i Ukraina.