For to år siden sa Stortinget nei til full utbygging av Øvre Otta vassdraget. Kraftselskapene har senere søkt om halv utbygging og fikk ja av Regjeringa 8.juni 01. Bellona har i lang tid kjempet mot utbygging og mener fortsatt at de negative miljøkonsekvensene er mye større enn fordelene. Ved halv utbygging er det ikke bare de negative konsekvensene som reduseres men også en stor del av fordelene.

De to kraftverkene som fikk konsesjon skal samlet produsere 525 GWh i året. Noe som tilsvarer litt mindre enn Altakraftverket. Konsesjonen for utbygging er gitt etter Vannressursloven og prosjektet skal bruke det eksisterende reguleringsanlegget.

Olje og Energiminister Olav Akselsen er fornøyd . I pressemeldingen fra Departementet sier han -Denne saken er et godt eksempel på et relativt stort kraftprosjekt som ikke griper for mye inn i urørt natur, men der en tvert om nytter et eksisterende anlegg på en god måte. Jeg er også fornøyd med at prosjektet vil gi så mye som 525 GWh ny kraft i året.

Inngrep i fossefall og reinbestand
Ved utbygging vil Høgfossen, den høyeste fossen i området bli kraftig redusert, det samme vil Dønfossen og Heggjabottvatnet med den karakteristiske Ringøya vil bli demmet ned. Det vil også bli bygget en kraftlinje på 135 kV som vil kunne få store konsekvenser for villreinen.

Av verdens 15 største fossefall finnes 8 i Norge , hvorav to av dem ikke er utbygd. Bellona mener Norge har et ansvar for å verne det siste som er igjen av urørte fosser.