Nyheter

Verdens første nettilknyttede tidevannskraftverk

Statssekretær Britt Skjelbreid åpner tidevannskraftverket
Rolf Iver Hagemoen/Bellona

Publiseringsdato: 18. november, 2003

Skrevet av: Isak Oksvold

Torsdag 13.11 åpnet verdens første nettilknyttede tidevannskraftverk i Kvalsund ved Hammerfest. Bellona deltok på arrangemanget, og hadde et enkelt budskap rettet mot myndighetene: Sørg for å kommersialisere denne teknologien her hjemme, så kan vi oppleve et eventyr på linje med den danske vindmølleindustrien.

 

Verdensbegivenhet i Finnmark:

 

Klapp på skulderen fra OED
Statssekretær Britt Skjelbreid (OED) stod for den offisielle åpningen. Skjelbreid anerkjente i sin åpningstale innsatsen, pågangsmotet og utholdenheten Hammerfest Strøm A/S har vist ved å få realisert tidevannskraftverket. Hun minnet imidlertid tidevanns-ildsjelene om at veien fram til kommersialisering er lang, og at det er viktig å være tålmodig i en slik prosess.

Statssekretæren gav avslutningsvis inntrykk av at myndighetene i større grad vil støtte opp om prosjektet i fremtiden:

– Kverna som skal male på havets bunn må få et løft, avsluttet statsekretæren i åpningstalen.

Bror Yngve Rahm (KrF), leder i stortinges energi og miljøkomité, ”trykket på knappen” senere på kvelden og stod således for den praktiske åpningen av tidevanskraftverket.

Fra idé til prototyp
I sin tale skisserte adm.direktør Harald Johansen i Hammerfest Strøm A/S den tunge veien fra idé til utviklet prototype. Det har tatt 7 år og nærmere 80 millioner kroner å utvikle denne nye energiteknologien, og man har slitt med manglende støtte fra såvel myndigheter som investorer. En rekke aktører har imidlertid stilt opp med kunnskap, teknologi og kapital til selskapet.

10b75029a75f3aafceaf5f457f6eb0a9.jpeg

Vindmølle-, vannkraft- og offshoreteknologi i samspill
Prototypen bygger på kjent vindmølle-, undervanns- og offshoreteknologi, men omgivelsene er nye og utstyret må tilpasses vann og havstrømmer. For eksempel har vann 850 ganger større tetthet enn luft. Det betyr at strømningene i vann har større kraft enn luftstrømninger, slik at rotorene i vannmøllene må tåle langt større belastninger enn vindmøller. Samtidig er energitettheten i disse strømmene høyere. En av de store fordelene med tidevannskraft er at er tidevannsstrømmer helt forutsigbare. Dette gjør det enklere å dimensjonere anleggene, samtidig som man kan tilpasse og planlegge annen produksjon i forhold til tidevannet.

Tidevannsverket fungerer ved hjelp av en nacelle, en turbin som transformerer havenergien til elektrisk strøm, og er plassert 50 meter under vann. Den har et vingespenn på 20 meter i diameter, og hele anretningen kommer 31 meter opp fra havbunnen. Turbinen har en installert effekt på 300 kW, og skal i utgangspunktet produsere 0,7 GWh per år. Dette er en strømmengde som kan dekke behovet for ca 15 til 20 husstander.