Da Norge like før jul i 2010 vedtok å opprette et felles marked for grønne sertifikater, fulgte vi etter en lang rekke land: Markedsbaserte støttesystemer for fornybar energi har vært brukt i Europa siden 1970-tallet.

Nå følger altså Norge etter. Da er det det av stor interesse å vite hvilke erfaringer andre har gjort seg – hvilke fallgruver må vi unngå, og hvilke suksesstiltak kan vi kopiere?

Gamle og nye utfordringer

– Et positivt funn i rapporten er at de finansielle barrierene – å skaffe nok penger til fornybarprosjektene – har vist seg å være overkommelige i mange land.

Det sier Janne Stene, som leder Bellonas klima- og energiarbeid, og dermed har fulgt arbeidet med rapporten «Renewable Energy Policies in Europe» tett.

Men med det er det ikke sagt at alle hindringer er overvunnet.

– Etter at pengene er på plass, dukker det opp nye utfordringer. Fra Norge kjenner vi til lokal motstand mot vindparker, og det har andre land erfart også.

En annen viktig utfordring er at man må ha et kraftnett som er i stand til å transportere strømmen fra produsent til kunde, forteller hun.

– For det tredje har noen land fått problemer med for liten byråkratisk kapasitet; de har ikke klart å få saksbehandlingen unna raskt nok.

– Gode eksempler fra danskene

Når det gjelder å unngå motstand mot fornybarprosjekter, mener Bellona at Danmark har gjennomført mange fornuftige tiltak.

Et interessant eksempel er at alle personer bosatt innenfor en gitt avstand fra en vindpark, har rett til å kjøpe seg inn og bli medeier i anlegget.

Dessuten er det opprettet en ordning der kommuner kan søke om støtte til prosjekter som kan øke den lokale aksepten for vindkraftprosjekter.

– På denne måten kan man kompensere folk for en del av tapene som oppstår når vindparker bygges. Når samfunnet som helhet får en gevinst i form av mer fornybar energi, er det bare rett og rimelig at kostnadene blir spredt, sier Stene.

Krever forutsigbarhet

Et annet funn i rapporten er at det er nødvendig å revidere og tilpasse støtteordningene – for eksempel på grunn av endring i priser.

Norge har planlagt en revidering av de grønne sertifikatene i 2015.

Rapporten viser at endringer kan gjøres på både gode og dårlige måter.[picture1 {– Når samfunnet som helhet får en gevinst i form av mer fornybar energi, er det bare rett og rimelig at kostnadene blir spredt, sier Bellonas Janne Stene, og viser til Danmarks gode erstatningsordninger for lokalsamfunn som ligger nær vindparker.}]

Et eksempel på det siste finner vi i forbindelse med støtteregimet for solenergi i Storbritannia: Der ble det gjort drastiske kutt med tilbakevirkande kraft i støtten. Korte tidshorisonter skapte dårlig forutsigbarhet for investorane, og derigjennom oppsto det uro og svekket vilje til å satse.

– Stabile og forutsigbare rammevilkår er helt sentralt for at næringslivet skal satse på fornybar energi, kommenterer Stene.

Norge ligger langt bak

Bellonas gjennomgang viser dessuten at Norge kan sammenlignes med Russland, Estland og Polen når det gjelder mangel på langsiktige planer for utvikling av fornybar energi. Vi har de grønne sertifikatene, men ingen konkrete mål for fornybarutvikling etter 2020.

– Det er langt dårligere enn de fleste i Europa, sier Stene.

Lang bak andre ligger vi også når det gjelder langsiktige planer og strategier for kutt i klimagassutslipp: I Danmark og Storbritannia har de for eksempel planer om og er innrettet mot å kutte opp mot 90 prosent av klimagassutslippene innen 2050.

– Norske myndigheter har kun levert noen runde formuleringer om at vi skal være karbonnøytrale i 2050, ingenting ut over det.

Rapporten kan lastes ned ved å klikke i margen til høyre.

Andre hovedfunn i rapporten:

• Fokuset har økt på fornybart etter at flere atomkraftland som Tyskland, Sveits og Belgia har gått inn for begrensinger av atomkraften.
• Danmark planlegger å begynne å fase ut sin støtte til utbygging av vindkraft fra 2014 og fremover. Dette viser at deres støtteordninger har fungert og gjort vindkraft til en mer økonomisk levedyktig teknologi.
• Forskning og utvikling av fornybar energi teknologi har vært nedprioritert til fordel for fokus på fossil energi og atomkraft. Siden 1975 er kun 9,6 prosent av de totale budsjettene for Energy RD&D i IEAs medlemsland bevilget til fornybart. Norge har hengt etter også på dette punktet, men etter klimaforliket i 2008 har bevilgningene økt, og Norge ligger nå bedre an enn andre land her.