–Bioressurser på avveie
– Bi-produkter fra hvitfisk-flåten og fiskeslam er bioressurser på avveie. Vi må finne løsninger slik at disse ressursene ikke går til spille. Det sa...
Nyheter
Publiseringsdato: 15. februar, 1999
Nyheter
Det Kongelige Fiskeridepartement
Deres ref. 98/754- vl/321 Oslo, 15.02.1999
Høringsuttalelse om vern av korallrev
Flere områder må beskyttes
Det faktum at ingen flere områder foreslås beskyttet i første omgang, eller at mer generelle beskyttelsestiltak som forbud mot ødeleggelse av korallrev foreslås, gjør imidlertid at fiskerimyndighetene ikke synes å være sitt ansvar bevisst. Korallrevområdene huser et stort biologisk mangfold og er trolig et svært viktig oppvekst-/ leveområde for blant annet flere kommersielt beskattede fiskearter. De har en viktig men etter alt å dømme dårlig kartlagt betydning for fiskerinæringens eget ressursgrunnlag. Bellona mener det er svært alvorlig at ikke flere korallrev foreslås iallfall midlertidig beskyttet, på tross av at man kjenner lokalisering av en rekke korallrevforekomster. Dette fremkommer blant annet via kart framvist for offentligheten av Havforskningsinstituttet (HI) og mer ordinære sjøkart. Selv om ikke status på alle de kjente korallrevforekomstene er kartlagt, bør de så lenge en kjenner deres posisjon gis midlertidig beskyttelse for å forhindre eventuelle videre skader. Den innen rimelig tidshorisont bortimot irreversible karakter av eventuelle ødeleggelser gjør at føre var-prinsippet klart må anvendes i denne saken. Beskyttelsen av korallrevområdene kan deretter gjøres varig dersom den videre kartlegging viser behov for dette, eller alternativt oppheves.
Fiskerene må få og få gi informasjon
Flere av fiskeriorganisasjonene har overfor Bellona uttrykt frustrasjon over at de ved forespørsel ikke får informasjon om posisjon på korallrevforekomster fra HI. Bellona har klart forståelse for at Havforskningsinstituttet har behov for å kvalitetssikre sin informasjon, men vi må unngå at det beste blir det godes fiende. Dette er særlig viktig i en sak som denne hvor føre var-prinsippet må anvendes. Fiskeriorganisasjonene har utvist stor interesse for selv å viderebringe informasjon om posisjoner på korallrev og oppfordre sine medlemmer til å utvise varsomhet i disse områdene. Dette er positivt, og et slikt initiativ bør følges opp fra myndighetenes side. HI får heller sørge for å ta de nødvendige forbehold om feil i informasjonen. Bellona har imidlertid ingen illusjoner om at en slik informasjonsspredning vil gjøre behovet for beskyttende reguleringer overflødig. I de verste tilfeller kan det faktisk være motsatt. Bellona har eksempelvis vanskelig for å se for seg en form for varsom bunntråling på korallrev som ikke skader korallene, jfr. høringsuttalelsen fra Fiskebåtrederenes Forbund, pkt. 7: «slik at fiskerene blir enda mer varsomme ved fiske i områder hvor det finnes koraller».
Flere redskapstyper må vurderes
Fiskebåtrederenes Forbund påpeker i sin høringsuttalelse av 03.02.99 at også andre fiskeredskaper som passive redskaper kan utgjøre en trussel mot korallrevene. Særlig mener de at de aktuelle områdene også må stenges mot garnfiske. Overfor Bellona har de påpekt at garn som hefter seg fast blir stående og fiske i lang tid og således kan skade livet ved revene, og dessuten at innsankning av tapte garn som foretas med dreggliknende innretning kan gjøre stor skade på revene. Det er klart at bunntråling utgjør den største trusselen, men Bellona ser også at andre redskaper som eksempelvis garn også kan være en viss trussel. Bellona ber fiskerimyndighetene gjennomføre en strengt faglig vurdering av behovet for å forby ytterlige redskaper utover bunntrål i forbindelse med den førstkommende utvidelse av forskriften. Herunder bør muligens vurderes eventuell hensiktsmessighet av forskjellige reguleringer overfor bestandige/ nedbrytbare garn. Norges Kystfiskarlag påpeker i sin høringsuttalelse av 15.02.99 at snurrevad også bør omfattes av forskriften, da det eneste som etterhvert skiller snurrevad fra bunntrål er at redskapet mangler tråldører. Bellona ber derfor fiskerimyndighetene spesielt vurdere om snurrevad ikke bør tas med allerede i forskriften vedrørende Sula-revet.
Generelt forbud mot ødeleggelse
Bellona er bekymret for at de dårlig kartlagte korallrevene skal ødelegges også av andre trusler. En slik trussel er eksempelvis legging av rørledninger og andre installasjoner på sjøbunnen i forbindelse med offshorenæringen. Parallelt med at forskriften utvides med flere korallrevområder og at informasjon om lokalisering av korallrev spres effektivt, må det innføres og gjøres godt kjent et generelt forbud mot ødeleggelse av korallrev. Dette er nødvendig som et raskt iverksatt føre var-tiltak, særlig inntil en helhetlig verneplan for korallrevene er iverksatt. Et slikt forbud vil ikke være umulig å håndheve. Det finnes tilgjengelig sporingsutstyr som kan fortelle i hvilke områder en fiskebåt har vært. Videre vil kystvakten kunne oppdage båter som haler opp større mengder koraller i felten, eller som knuser rev ved å dra utstyret uten trålpose over revene. Sammenholdt med informasjon om offentliggjorte korallrevposisjoner, vil det være fullt mulig å oppdage og bevise iallfall tilfeller der revene ødelegges med vitende og vilje.
Kartlegging og varig vern
Det må bevilges tilstrekkelig med forskningsmidler til å snarest fullføre kartleggingen av utbredelse og tilstand til korallrevene utenfor norskekysten. Dette må innbefatte en innsamling og sammenfatning av eksisterende kunnskap fra den samlede fiskerinæring og eventuelle andre. Det må settes krav til hurtig presentasjon av informasjonen som skaffes til veie.
dr. Mai Britt Knoph, fiskeribiolog
Områdeansvarlig & Programleder Miljøforvaltning
Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo
Fiskebåtrederenes Forbund, Postboks 67, Sentrum, 6001 Ålesund
Fiskeridirektoratet, Posrtboks 185, 5002 Bergen
Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5024 Bergen
Norges Fiskarlag, Pirsenteret, 7005 Trondheim
Norges Kystfiskarlag, Postboks 97, 8380 Ramberg
– Bi-produkter fra hvitfisk-flåten og fiskeslam er bioressurser på avveie. Vi må finne løsninger slik at disse ressursene ikke går til spille. Det sa...
Et nytt samarbeidsprosjekt skal se på løsninger for CO2-transport og -lagring for å få fortgang på CCS-satsning i nord. Nå har prosjektet fått bevilg...
– Dette blir den største omstillingen av det moderne Norge som vi har vært med på, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi, Joakim Hauge,...
Bellonas seniorrådgiver Olav Fjeld Kraugerud talte torsdag 17. oktober for Næringskomiteen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. ...