Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden i 1960-årene. Siden den tid har den spredd seg stadig vestover. På begynnelsen av 1990-tallet dukket den opp i stort antall i Sør-Varanger, og den har blitt observert i bifangster så langt sørvest som Vesterålen og Lofoten. Hovedutbredelsesområdet for kongekrabben er sørsiden av Varangerfjorden med bifjorder, både i norsk og russisk sone, Motovskibukta og kysten av Murmansk fra Kolskybukta til Kapp Terbiberski. I følge Havforskningsinstituttet er hovedutbredelsesområdet betydelig utvidet siden 1993 og krabben ekspanderer stadig vestover.

Konsekvenser for eksisterende økosystem

Kongekrabben er en fremmed art i vår fauna og det er stor usikkerhet knyttet til de økologiske konsekvensene av artens fremmarsj i våre farvann. Den ernærer seg på det meste som er tilgjengelig av bunndyr. Favorittene synes å være små muslinger, børstemark og pigghuder, men fiskerester og alger utgjør også en stor del av dietten. Når en fremmed art får fotfeste i et økosystem vil dette gå på bekostning av de stedegne artene. En fremmed predator kan forsyne seg grovt av arter uten et naturlig forsvar mot den. Næringstilgangen til de stedegne artene reduseres eller forsvinner helt, og økosystemet kan totalt skifte karakter. I tillegg kan fremmede arter bære med seg sykdommer og parasitter med alvorlige følger for økosystem og arter.

Med tanke på konkrete effekter av kongekrabben er det satt i gang enkelte prosjekter i regi av Universitetet i Tromsø. De utfører et blodparasitt-studium som ser på kongekrabben som vert for en igle som sprer blodparasitt til fisk. I tillegg utføres det et prosjekt som ser på kongekrabbens effekter på hardbunnsfauna (haneskjellfelt).

Konvensjon om biologisk mangfold

I 1992 skrev Norge under på en konvensjon for bevaring av biologisk mangfold. Konvensjonen inneholder generelle forpliktelser til å benytte føre-var-prinsippet for å hindre innføring av fremmede arter eller for å kontrollere disse.

Konvensjonen sier følgende i artikkel 8h:

Partene i konvensjonen skal så langt det er mulig og hensiktsmessig «… hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemet, habitat eller arter.»

I høringsnotatet står det:

«Arbeidsgruppen har vurdert det slik at de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått gjennom in tilslutning til FN-konvensjonen om biologisk mangfold, ikke er til hinder for å utforme en beskatningsstrategi for kongekrabbe med målsetting om et bærekraftig langtidsutbytte av bestanden.



Dette er Bellona helt uenig i. Kongekrabben er en fremmed art i våre farvann og ved innføring av en forvaltningsplan slik det her er snakk om, vil Norge bryte sine forpliktelser i henhold til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

Fritt fiske etter kongekrabbe

Bellona vet det vil være håpløst å fjerne kongekrabben fullstendig fra våre farvann. Men inntil vi kan slå fast at de økologiske konsekvensene er minimale bør bestanden holdes så lavt nede som mulig. Dette vil være i tråd med føre-var-prinsippet og derfor går Bellona inn for et fritt fiske av kongekrabbebestanden i Norge.

Arbeidsgruppen for kongekrabbe skrev i sin rapport/innstilling av 30. august 2001 at vi «… pr. i dag har et svært dårlig grunnlag for å foreta en samlet vurdering av konsekvensene av kongekrabbens spredning i våre farvann.» På grunnlag av dette er det behov for å undersøke:

• Utbredelsen av kongekrabben per i dag i våre farvann.
• Kongekrabbens direkte eller indirekte rolle i spredning av sykdommer og parasitter.
• Kongekrabbens virkninger på bunnfaunaen.
• Kongekrabbens innvirkning på konkurrerende arter.
• Kongekrabbens effekter på fiskeriene.

Frem til dette er kartlagt bør bestanden kontrolleres og holdes så lav som mulig. Inntil man med rimelig sikkerhet kan slå fast at effektene av kongekrabben er minimale bør det innføres fritt fiske av kongekrabbe i norske farvann.

På torsdag under ministermøtet i Haag ytret miljøvernminister Børge Brende bekymring for «det store tapet vi nå opplever av biologisk mangfold.» Fremmede arter er vurdert til å være en av de største trusselene for det biologiske mangfoldet nasjonalt og internasjonalt. Vi kan ikke tillate å gi kongekrabben et enda bedre fotfeste i økosystemene langs norskekysten uten å være klar over konsekvensene.