Havbruk i det grønne skiftet
– Dette blir den største omstillingen av det moderne Norge som vi har vært med på, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi, Joakim Hauge,...
Nyheter
Publiseringsdato: 31. juli, 2002
Nyheter
Fiskeridirektoratet
Postboks 185 Sentrum
Strandgaten 229
5804 Bergen
Klage på konsesjon for oppdrett av laks og regnbueørret i Figgjoelva
Vi viser til konsesjoner for oppdrett av laks og regnbueørret i Figgjoelva, gitt av Fiskeridirektoratet region Rogaland til Grieg Seafood Rogaland gjennom brev datert 02.05.02 og 03.05.02. Miljøstiftelsen Bellona krever at konsesjonene trekkes tilbake.
Klageadgang
Det bemerkes at Bellona ikke har mottatt underretning om konsesjonsvedtaket. Etter Forvaltningslovens § 29 andre ledd er det avgjørende tidspunktet når Bellona «har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket». Medieoppmerksomheten den 26.07.02 er det tidligste tidspunktet det kan sies at Bellona burde ha skaffet seg kjennskap.
Dersom direktoratet likevel finner at Bellona har oversittet klagefristen, bes det om oppreisning etter forvaltningslovens § 31; at klagen likevel tas under behandling. Bellona vil anføre at det i en slik sak «av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd».
Bakgrunn
Figgjoelven i Rogaland er en svært produktiv lakseelv, rangert blant de ti beste i landet, og foreslått av regjeringen som Nasjonalt laksevassdrag (St. prp. 79 (2001-2002)). I flere tiår har det blitt drevet oppdrett ved Øksna bruk. Denne driften har foregått uten konsesjon etter fiskeoppdrettsloven. Fiskeridirektoratet slo fast i brev til Øksna bruk AS datert 23.04.1998 at «
Settefiskanlegget på Øksna Bruk A/S har ikke gyldig tillatelse i medhold av hverken forurensningsloven, fiskesykdomsloven eller oppdrettsloven. Drift i anlegget er således å betrakte som ulovlig oppdrettsvirksomhet.» Grieg Seafood Rogaland AS, som eier anlegget har søkt om konsesjon for produksjon av 2,4 millioner settefisk per år.
Begrunnelse for klagen
Konsesjon for fiskeoppdrett i Figgjoelva er etter Bellonas vurdering i strid med Fiskeoppdrettslovens § 5, som setter ufravikelige vilkår for tillatelse til fiskeoppdrett. Konsesjonen oppfyller ikke pkt. 1 og pkt. 3, jf. brev fra Fylkesmannen i Rogaland datert 21.01.02 om miljøkonsekvenser og brev fra Fylkesveterinæren i Rogaland datert 05.03.02 som slår fast at «Ut fra et smittehygienisk synspunkt er det liten tvil om at plassering av et oppdrettsanlegg for fisk i eller ved et lakseførende vassdrag er lite heldig» og » Det understrekes at etabelering av et nytt anlegg med samme lokalisering og fiskerarter som Øksna Bruk AS ikke ville blitt tillatt i dag».
For øvrig ble det slått ettertrykkelig fast av Regjeringen at oppdrett av laks og regnbueørret i og ved lakseførende vassdrag generelt ikke kan aksepteres, jf. Bullaren i Sverige. I denne saken framhevet Miljøvernministeren at Norge hadde en svært streng praksis i slike saker, og oppfordret Sverige til å innføre samme praksis.
Figgjoelva er vernet i Verneplan I for vassdrag. I Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPR-VV) gitt ved kongelig resolusjon av 10. november 1994, blir det slått fast som et mål for forvaltningen av vernede vassdrag at inngrep som reduserer verneverdien skal unngås. Villaks utgjør en del av Figgjoelvas verneverdi, og konsesjon til fiskeoppdrett som utgjør en smittetrussel mot villaksen i elva, er således i strid med retningslinjene.
Videre er konsesjonen i strid med St. prp. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, der Figgjoelva er foreslått som nasjonalt laksevassdrag, hvor det heter at i nasjonale laksevassdrag skal det ikke gis tillatelse til fiskeoppdrett dersom det «Fører til endring av naturlig vannføring, vanntemperatur, vannkvalitet eller vandringsforhold» eller «medfører risiko for rømning av fisk eller spredning av fiskesykdommer til vassdraget på en slik måte at det kan påføre villaksen skade». St. prp. 79 er ikke behandlet i Stortinget, men Figgjoelva ble foreslått som nasjonalt laksevassdrag av både nåværende og tidligere regjering, og kan således forventes å bli gjeldende politikk om kort tid.
Konklusjon
Overfor media har Fiskeridirektoratet framholdt anleggets mangeårige eksistens som et argument for tildeling av konsesjon. Bellona mener at ulovlig drift over mange år ikke taler til fordel for tildeling, snarere tvert i mot. Konsesjonssøknaden må behandles som en ny konsesjon, og ikke som en fornyelse eller utvidelse. Miljøstiftelsen Bellona ber Fiskeridirektoratet endre vedtak om konsesjoner til fiskeoppdrett i Figgjoelva, gitt til Grieg Seafood Rogaland, og at konsesjonene trekkes tilbake.
____________________ |
– Dette blir den største omstillingen av det moderne Norge som vi har vært med på, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi, Joakim Hauge,...
Bellonas seniorrådgiver Olav Fjeld Kraugerud talte torsdag 17. oktober for Næringskomiteen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. ...
– Jeg har tro på en framtidig bærekraftig cruise-industri, rett og slett fordi næringen ikke har noe valg, sa seniorrådgiver maritim og Arktis i Bell...
Det er behov for tydelige endringer i statsbudsjettet 2025 for at Norge skal innfri sine klima- og naturforpliktelser. Denne uka har Bellona vært hos...