Lakserømming og straff

80006a0944d8bbefa3bfbce5a93360ba.jpeg Photo: Marius Holm / Bellona

Kåre Pedersen, styremedlem i oppdrettsnæringens bransjeorganisasjon, har fått sparken fra både FHL-styret og stillingen som daglig leder i Nordreisa laks etter avsløring om dumping av død laks i Rotsund. Da den døde fisken ble oppdaget, var Pedersen var raskt på banen med etterlysning av syndere og fordømming av dumpingen. Kort tid etter måtte han selv innrømme skyld. I etterkant har det oppstått en debatt omkring rapportering og anmeldelse av oppdrettere etter rømming av laks.

400000 rapporterte rømlinger
Norge produserte omtrent 500 000 tonn laksefisk i fjor. Men ikke all laksen havner i fiskedisken. Nesten 400 000 fisk unnslapp slakteriet i 2001. I tillegg kommer store mørketall. Rømlingene utgjør oppdrettsnæringens kanskje største miljøproblem, på grunn av negative konsekvenser for villaksen.

Hvorfor rømmer laks?
Lakserømming skyldes ofte at det har oppstått hull i notposen i forbindelse med ulike arbeidsoperasjoner på oppdrettsanlegget. Årsaken kan være feil i montering av utstyr, at nota er overgrodd, at propell på arbeidsbåt kommer borti, og en rekke andre uheldige omstendigheter.

Hvorfor anmelder Bellona?
Oppdretterne har egeninteresse av å unngå rømming. En fisk rømt, er en fisk tapt, og uansett forsikringsordninger er rømming dårlig butikk. Derfor mistenker Bellona ingen for å la fisk rømme med overlegg. Likevel går vi til politianmeldelse i enkelte tilfeller. Det er fordi fiskeoppdrettsloven stiller krav om miljømessig forsvarlig drift og teknisk standard på oppdrettsanlegg. Bellona mener altså at tilfeller av lakserømming er straffbart når de skyldes svikt i rutiner eller tekniske installasjoner. Bellonas tolkning bekreftes av en forholdsvis fersk dom mot Dåfjord laks. Det hjelper altså ikke at rømming skyldes uhell. Dersom et uhell kan føre til at tusenvis av laks rømmer, er virksomheten miljømessig uforsvarlig, og i strid med lovens krav.

FHL skeptisk
Bellona anser det som myndighetenes oppgave å håndheve lovverket, og skulle helst sett at Fiskeridirektoratet gjorde jobben selv. Vi har registrert at direktoratet nå anmelder flere tilfeller av rømming, og synes det er bra. Trond Davidsen, direktør i FHL Havbruk, synes ikke det. I etterkant av den uheldige episoden i Troms, har han uttrykt bekymring for at mange ikke vil rapportere om rømming, dersom det resulterer i anmeldelse. Større tiltro har altså ikke Davidsen til sine medlemmer. Vel, Davidsen vet nok hvor skoen trykker. Det var jo et av hans egne styremedlemmer som dumpet død laks i Rotsund uten å melde fra.

Mørketall ikke viktigst
Bellona har selvfølgelig vurdert problemstillingen om rapportering. Først og fremst spør vi oss: Fører våre politianmeldelser til flere, eller færre tilfeller av rømming? Jeg tror svaret er færre. Oppdrettere vet at de risikerer anmeldelse ved rømming, og dette motiverer til å forebygge. Så får det heller være om mørketallene stiger litt. Vi prioriterer å få ned de reelle rømmningstallene.