Korallrev og tareskog i faresonen

e9d0dc5c95a04fd2d34a4968a06e44bb.jpeg Photo: Foto: PÃ¥l Laukli/www.tinagent.com

Hele 1.136 marinbiologer fra 69 land som deltok på FN-konferansen om biologisk mangfold 09.-20. februar i Kuala Lumpur, har gått sammen om å rope et høyt varsku i et håp om å få verdens regjeringer og FN til å gjøre et snarlig vedtak om å beskytte korallrevene.

Grunnlaget for bekymringen ligger i en illevarslende rapport fra The National Center for Athmospheric Research (NCAR) og Pew Center on Climate Change, som ble lagt fram på årsmøtet i det amerikanske vitenskapsakademiet i Seattle 12.-16. februar. Rapporten sammenligner 150 forskjellige undersøkelser av korallrev og konkluderer med at ved neste århundreskifte vil halvparten av korallrevene være ødelagt på grunn av forhøyede temperaturer, forurensning, overfiske og overdreven turisme.

Sårbare økosystem
Korallrev er blant de mest biologisk mangfoldige økosystemer på jorden og sørger for viktige oppvekstområder for tallrike arter, samtidig som de er til økonomisk nytte for fisking og turisme. Det ble nylig gjort et overslag som vurderte den årlige nettogevinsten fra verdens korallrev til 30 milliarder US dollar. Men overfiske, forurensning og annen menneskelig aktivitet har bidratt til at nærmere 25 % av disse verdifulle økosystemene allerede er ødelagt på verdensbasis.

Økning i havtemperaturen bidrar til økt forekomst av korallbleking som forårsaker stress og død for korallene, samtidig som fremtidig økning i atmosfærisk karbondioksid og andre klimagasser trolig begrenser korallveksten. I tillegg til den direkte effekten, kan disse belastningene også føre til forringelse av korallrevene ved å øke deres mottakelighet for forurensning, overfiske, plyndring og sykdom.

En annen grunn til at korallrevene er i faresonen, er oppbyggingen av karbondioksid i atmosfæren. Når mer av denne løser seg opp i vann, øker surhetsgraden i vannet. Dette senker konsentrasjonen av karbonationer, en av komponentene i kalsiumkarbonat som koraller og andre organismer bruker til å bygge sitt skjelettet på, og dermed til oppbyggingen av selve revene.

Globale klimaforandringer utgjør et bredt spekter av utfordringer, både akutt og kronisk, for korallrev-økosystemer, spesielt når denne belastningen kommer på toppen av de ikke-klimatiske belastninger som korallrev er utsatt for.

404289e648e77a1f3dcc8c277d222e2a.jpeg Photo: Foto: PÃ¥l Laukli/www.tinagent.com

Opphav til viktige medisiner
Flere viktige medisiner er blitt utviklet fra stoffer funnet i korallrev-organismer. Den mest kjente er ATZ, som er en medisin mot HIV basert på stoffer trukket ut fra en svamp som lever i karibiske korallrev.

Unike kjemiske forbindelser fra korallrev har også vært viktige bidragsytere i behandlingen av hjerte-karsykdommer, magesår, leukemi og hudkreft. Forbløffende nok har også halvparten av ny forskning på medisiner mot kreft fokusert på marine organismer. Korallrevene bidrar på denne måten i stor grad til våre liv ved å danne grunnlaget for nye kurer for livstruende sykdommer.

Utslippet av klimagasser må ned
Det vil bli nødvendig med en lang rekke tiltak både lokalt og globalt, for å sikre en langsiktig opprettholdelse av verdens korallrev. En innsats for å redusere utslippet av klimagasser som bidrar til den globale klimaforandringen, kan redusere risikoen for fremtidige tilfeller av korallbleking

Konsentrasjonen av klimagasser vil fortsette å stige over de neste tiår, for ikke å si århundreder, ifølge The Third Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). Hvor mye den vil stige avhenger bl.a. av fremtidig utvikling på områder som teknikk og økonomi.

Biologene er særlig bekymret for de mange nye funn av korallrev på store dyp, som for eksempel utenfor Lofoten og ved Færøyene. I Norge har hovedvekten av kartleggingen foregått på strekningen Midt-Norge til Lofoten, mens det er funnet koraller fra Bergen til Finnmark. Senest i sommer ble det oppdaget nye spektakulære korallrev utenfor norskekysten. Disse dypvannskorallene langs norskekysten ligger på 300-400-meters dyp, mens det i varmere strøk finnes forekomster helt ned til 1500 meter, med en temperatur på fire til ti Co.

Foreslår forbud mot bunntrål
I en uttalelse fra FN-konferansen i Kuala Lumpur heter det at menneskelig aktivitet, og særlig bunntråling, kan forårsake stor skade på kaldtvannskorallene. Disse korallrevene blir utsatt fiskebåtenes trål som støvsuger havbunnen med stållodd helt ned til 2000 meters dybde.

Forskerne er imidlertid enige om at korallskogene på dypt vann lar seg redde dersom man får gjennomslag for et forbud mot bunntråling.

8eb1732cdf330072b769a78a8887dfc6.jpeg Photo: Foto: Ukjent

Tareskogen minker kraftig
Dramatisk for Norge er det også at klimaendringene ser ut til å ta knekken på tareskogen langs norskekysten. Årsaken er en sterk økning av partikler i vannet, som er forårsaket av milde vintre, og som fører til økt transport av partikler fra kontinentet Denne økningen forårsaker at lyset avtar raskere i dypet – lys som tang og tare er avhengig av for å vokse. Mindre lys betyr at de ikke kan vokse like dypt.

Partiklene øker slamlaget på fjellbunnen. Dette påvirker f.eks. sukkertare slik at den enten dør eller erstattes av andre arter. Denne planten er viktig fordi den tjener som spiskammer og beskyttelse for viktige fiskearter såvel som dyptlevende alger.

Prosjektleder Frithjof Moy ved NIVA forteller til Aftenposten at han i 2002 undersøkte et område utenfor Buøya ved Arendal som han hadde fotografert ti år tidligere. Han fant at all sukkertare er forsvunnet, erstattet av et lyngpreget område dekket av trådformede rødalger. Han sier videre at dersom dette skjer videre langs kysten, betyr det at livet under vann er i ferd med å forsvinne, og sammenligner en utryddelse av tareskogen med at skogen på land skulle forsvinne.

Tareskogen viktig oppvekstområde
Tareskogen er viktig på mange måter. Endel organismer bruker den som gjemmested, noen som oppvekststed og noen beiter på taren. En rekke fiskeslag, samt hummer og krabbe har tareskog som oppvekstområde, takket være de mange arter som har tareskogen som tilholdssted og således gir tilgang på bytteorganismer.

Tareskogen er viktig for opprettholdelsen av en mengde livsformer, bl.a. er den er oppvekstområde for fisk, hummer og krabbe.

Overvåkning av kystområdene er viktig på lengre sikt. Tidligere var det langt flere overvåkningspunkter enn i dag, helt opp til 62 breddegrad, men slike langvarige programmer er utsatt for budsjettkutt fordi de ikke gir umiddelbare resultater, sier Fridthjof Moy til Aftenposten.

Tareskogen er også en viktig ressurs for industri: nemlig alginat-industrien. Det foregår taretråling langs Vestlandet fra Rogaland til Nordmøre, og er en viktig næring for enkelte kystsamfunn. Alginater er et stivelsesprodukt og benyttes blant annet i legemiddelindustrien. Eksportverdien av disse produktene har de siste årene ligget på 400-500 millioner kroner pr. år.