Biter hull i nota

De harde fakta forteller at torsk rømmer lettere enn laks. I fjor ble det registret rømming av 415.000 laks og 75.000 torsk. Når en vet at det er flere hundre ganger flere laks enn torsk i merdene, blir dette tall som dokumenterer at torsken er en svært rømmingsdyktig fisk.

At torsken rømmer relativt sett mer enn laksen skyldes ulik adferd. Torsken går rett og slett og napper i noten og klarer ofte sakte, men sikkert å rufse opp og til slutt slite over tauet i noten.

– Vi har studert videopptak av torsk som beiter på notveggen. De viser at en torsk napper ut enkelttråder og biter den over. Når fisken er lei av dette, kommer det en ny og fortsetter på nøyaktig samme sted forteller Dag Davik i Mørenot.

Næringa har en stor utfordring i å hindre at rømming av oppdrettet torsk skal bli et like stort problem som det vi ser i dag med rømt oppdrettslaks. Den sterke veksten som enkelte spår innen oppdrett av torsk må ikke gå på bekostning av miljøet og ville bestander av torsk.

Rømming av oppdrettstorsk – Genetisk påvirkning

Torskebestanden kan i grove trekk deles inn i vandrende og stasjoneære populasjoner. De stasjonære kystbestandene vil sannsynligvis være mer utsatt enn de vandrende bestandene for påvirkning fra torskeoppdrett (Simolin, P. et al., 2003). Rømt oppdrettstorsk vil i følge Veterinærinstituttet kunne tenkes å medføre en genetisk påvirkning av lokale bestander. Hvor stor denne påvirkningen vil bli er avhengig av hvor mye oppdrettstorsk som rømmer. Med tanke på torskens adferd og likhetstrekkene mellom matfiskanlegg for torsk og laksefisk er det liten grunn til å tro at rømmingspotensialet til torsk skal være mindre enn det vi ser i dagens oppdrett av laksefisk.

For å beskyttet villaksen har man opprettet soner hvor oppdrett av laksefisk ikke skal forekomme. Etter samme modell bør man vurdere soner frie for oppdrettstorsk i nærheten av viktige gyteområder for villtorsken.

– Rømming er ikke bare et direkte tap for den enkelte, men kan også representere en vesentlig miljørisiko. Rømming gir uansett torskeoppdrett som næring et dårlig omdømme, sa leder av havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Jens Christian Holm under torskenettverkets siste møte i Tromsø.

Rømmingsparagrefen gjelder i hovedsak for oppdrett av laks. Men Bellona ser ingen grunn til at ikke delene ”Krav til beredskapsplan”, ”Plikt til overvåkningsfiske” og ”Plikt til fangst av rømt fisk” ikke skal gjelde for marin fisk. ”Plikt til å melde fra om rømming” gjelder jo allerede.

Jobber med løsninger

For å redusere rømmingen av torsk undersøkes flere mulige løsninger. Mørenot tester en ny type not med et forbedret filament. I noten har en brukt et filament som heter Dynema. Dette er et ekstremt sterkt filament, som er sterkere enn tilsvarende tykkelse stålwire. Ulempen er at dette er dyrt, to til tre ganger det en bruker på en vanlig not, sier Dag Davik fra Mørenot til Intrafish.

I tillegg jobbes det med to andre løsninger. Den ene er å ”lime” sammen vanlige filament med ulike typer impregnering. Det andre er å bruke impregnering tilsatt en smak torsken ikke liker.

Spår fortsatt sterk vekst

I fjor ble det produsert 2.500 tonn oppdrettstorsk – inkludert villfanget oppfôret fisk. – For inneværende år tror vi på en nær dobling av dette volumet, ca. 4.000 tonn, forteller Odd Jorheim fra Norsk sjømatsenter. Mange tror veksten vil holde seg og Jorheim forteller at prognosen for 2010 er på 100.000 tonn.

Lederen for Marine Harvest sin avdeling for marine kaldtvannsarter, Magnus Skretting, er enig. – Jeg tror også på 100.000 tonn i 2010, og på at en er kommet opp i 200.000 tonn i 2013, sier han til Norsk fiskeoppdrett. Nutreco har en egen målsetting om å foredle 30.000 tonn oppdrettstorsk i 2008.