Gudrun Gisladottir:

–> Fiskeriminister Svein Ludvigsen gav 28. mai instruks til Kystverket om at hevingen av havaristen skulle stoppes opp, og at den i steden skulle tømmes for olje på havbunnen – for så å ligge der. Denne beslutningen ble tatt på tross av at man gang på gang har stått fast på at vraket skal heves – noe det også er brukt betydelige summer på.

Ignorerer stortingsflertallet
At fiskeriministeren velger å la vraket ligge skapte reaksjoner fra hoderysting til harnisk blant innbyggere i Lofoten, politikere, miljøvernere, fiskere og fagfolk innen marine redningsaksjoner. At han nå godkjenner en kontrakt om oljetømming og ignorerer stortingsflertallet, som vil ha båten opp og tømt, vil nok ikke bli bedre mottatt.

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett innstilte Finanskomiteen på å be regjeringen sette av penger til heving av havaristen. Finanskomiteens innstilling ble kjent torsdag 10. juni og avgitt offisielt fredag 11. juni. Innstillingen kom etter oppfordring fra SV og med støtte fra SV, Ap, Sp, Frp og Kystpartiet. Men i steden for å ta stortingsflertallets innstilling til etterretning overser Ludvigsen den og lar kontraktunderskrivelsen mellom Kystverket og Riise gå sin gang samme dag.

Fra revidert nasjonalbudsjett:

12.5.2.1 Heving og tømming av Gudrun Gisladottir

Vraket av Gudrun Gisladottir representerer et mulig forurensingspotensial i et område hvor det foregår stor marin verdiskaping. Samtidig vil en stans av hevings- og tømmeoperasjonen pr. 10. mai 2004 medføre at det i henhold til inngått kontrakt vil påløpe ytterligere kostnader, slik at samlet kostnad vil bli om lag 20 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader knyttet til eventuell tømming av bunkersolje. Stans av aksjonen på et senere tidspunkt vil øke kostnadene utover dette.
Samlet sett vurderes situasjonen derfor slik at hevings- og tømmeoperasjonen bør gjennomføres til tross for at kostnadene blir større enn forutsatt. Kystverket vil utnytte alle muligheter for å søke dekning av kostnadene for operasjonen hos de ansvarlige for vraket.
Det fremmes derfor forslag om at kap. 1062 post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 19 mill. kroner for å dekke økte kostnader knyttet til heving og tømming av Gudrun Gisladottir.

I Finanskomiteens merknad heter det:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fiskeriminister Svein Ludvigsen har besluttet at tråleren Gudrun Gisladottir, som ligger sunket i Nappstraumen, ikke skal heves. Båten er tidligere besluttet hevet, bl.a. etter anmodning fra Statens Forurensningstilsyn, fordi den representerer en forurensningsfare.
Flertallet viser til at begrunnelsen som er gitt av fiskeriministeren er økonomiske. Flertallet legger til grunn at miljø og forurensningsfaren i et viktig fiskeriområde må veie tyngst og forutsetter at tråleren blir hevet som tidligere forutsatt

Kan neppe tømmes helt
Kystverkets instruks fra Fiskeridepartementet er at tråleren tømmes for olje slik at den ikke utgjør noen forurensningsfare lenger. Fagfolk Bellona Web har vært i kontakt med mener at å tømme en tråler som ligger slik Gudrun Gisladottir gjør er nærmest umulig, og den der aldri vil kunne bli tømt helt. Slik båten ligger kommer man ikke til alle kroker, rør og oljeansamlinger. Ettersom havstrømmene beveger båten der den ligger på 40 meters dyp vil oljerestene med tiden lekke ut i havet. Den eneste måten å forhindre at Gudrun Gisladottir utgjør en forurensningsfare på er å heve båten for så å tømme den.

En dyr nødløsning beskriver fagfolk fiskeriministerens valg med Riise Marine Engineering som kun skal tømme skipet.

Miljøkonsekvenser av Gudrun Gisladottir
Den 71 meter lange frysetråleren har 367 tonn dieselolje og ca. 10 tonn smøreolje og hydraulikkolje ombord, i tillegg til rundt 900 tonn sildefilet. Både last og de ulike oljekomponentene utgjør et miljøproblem.

Etter en vurdering av miljørisikoen av havaristen som helhet påla SFT 22. august 2002 rederiet å heve Gudrun Gisladottir. Rederiets forslag om kun å fjerne 85% av bunkersoljen var ikke tilstrekkelig ut ifra den utførte miljøkonsekvensanalysen. I pålegget skriver SFT følgende om last og olje i havaristen:

Last (sildefilet, plast m.m.):
«På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjon finner SFT at det er en viss sannsynlighet for større episodiske utslipp av lasten fra havaristen. I Akvaplan-niva rapport 421.2584 «Forliset av Gudrun Gisladottir – Miljøkonsekvenser og forslag til avbøtende tiltak», er større episodiske utslipp fra lasten angitt som en betydelig miljøkonflikt i forhold til strandmiljøet innen influensområdet for havaristen med anbefaling om at tiltak er påkrevd. Videre er denne type utslipp også angitt å kunne påvirke oppdrettsanlegg og rekreasjons- og friluftsområder innen det aktuelle påvirkningsområdet….

Oljekomponenter (bunkers og hydraulikkolje):
… Når det gjelder potensialet for utslipp av petroleumsprodukter fra havaristen, fastholder SFT at disse representerer en så betydelig miljørisiko at de må fjernes. Dette samsvarer også med konklusjonene i ovennevnte rapport.»

Det er med andre ord ikke bare oljen som utgjør et miljøproblem. Ved å ikke heve fartøyet vil lasten fortsatt utgjøre ”en betydelig miljøkonflikt” . I til tillegg til oljen inneholder båten kjølemidler og elektronikk som inneholder ulike miljøgifter. Det er kun heving av båten som vil kunne fjerne miljørisikoen fra last, rest av olje, kjølemiddel og andre forurensende elementer om bord i havaristen.