Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) er i avslutningsfasen for å utarbeide en strategi for en miljømessing bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

– Bellona har levert er rekke innspill som vi mener vil være av avgjørende betydning for å få til et bærekraftig havbruk. Disse går på rømming av oppdrettsfisk, forurensning fra oppdrettsanlegg, sykdom og parasitter, arealbruk og fôrressurser, sier Marius Dalen, Bellonas fagansvarlig for akvakultur.

Formidabel utfordring

Oppdrettsnæringen i Norge er i sterk vekst. I 2007 økte produksjonen av laksefisk med 20 prosent, til mer enn 800.000 tonn. Stadig vekst fører til økt miljøpåvirkning på alle plan, både lokalt og globalt.

Status i dag er at, til tross for nedgang i 2008, har man fortsatt en utfordring med rømt oppdrettet laksefisk. Utfordringene med rømming av oppdrettstorsk er formidabel.

– Det er derfor viktig at straffereaksjonene mot rømming av fisk er av en slik art at det vil sørge for en preventiv effekt mot rømminger. Med andre ord må det innføres strengere straffer mot rømminger, sier Dalen, og fortsetter:

– 2008 var et godt år med tanke på rømt laks men et forferdelig år med tanke på mengden rømt oppdrettstorsk.

Bellona foreslår derfor at det innføres torskeoppdrettsfrie områder i viktige gyteområder for torsk på lik linje med nasjonale laksefjorder.

Maksgrense for lus

Problemene knyttet til lakselus er store og økende. I dag er det fastsatt en grense for lus pr. oppdrettsfisk. Med dagens vekst i oppdrettsnæringen fører dette til at økt produksjon også gir økt mengde lus. I et langsiktig perspektiv er derfor ikke dagens strategi bærekraftig.

– Har man ikke kontroll på lusa vil det være kroken på døra for næringen. Det må settes en maksgrense for lusebelastningen i ulike områder, og oppdrettsaktiviteten må justeres i henhold til denne grensen, sier Dalen.

Økt ressursbruk og utslipp

Utslippene av nitrogen og fosfor fra oppdrettsanlegg øker i takt med produksjonen. Bellona mener derfor at det må etableres en tallfestet grense for organisk belastning i fjordområder hvor det drives oppdrett. Denne grensen må representere totalbelastningen fra både oppdrett, industri, jordbruk, kommunalt avløp, bakgrunnsavrenning og lignende.

En stadig voksende næring forbruker stadig mer ressurser i form av ulike fôrråvarer. Det er forventet at oppdrettsnæringen vil vokse videre. Bellona mener derfor at alle råvarer som benyttes til å produsere fiskefôr må kunne dokumenteres å være høstet eller produsert innenfor en bærekraftig ramme. Det må etableres klare bærekraftkriterier for råvarer med både marint, animalsk og landbasert opphav.

Du finner Bellonas innspill til strategien ved å følge lenken i boksen til høyre.