Bellona hilser regjeringens nye Oslofjord-plan velkommen, og krever at den snarest får følge av tiltak for restaurering av sentrale økosystemfunksjoner i fjorden.

Det var hverken fanfarer eller stor ståhei når regjeringen nylig lanserte sin helhetlige plan for Oslofjorden. Etter stadige utsettelser valgte Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn å lansere planen under et glissent web-møte i påsken. To journalister møtte opp med noen spørsmål, mens resten av det politiske Norge var opptatt av å drømme om påsketuren som ikke ble noe av. Planen hadde imidlertid fortjent langt større oppmerksomhet.

1,6 millioner nordmenn bor i de 32 kommunene som grenser til Oslofjorden. Menneskelig aktivitet har satt fjorden under et betydelig press, og den økologiske tilstanden forverres raskt. Økt tilførsel av næringssalter og partikler fører til algeoppblomstring og nedslamming. Miljøgiftinnholdet i indre deler er så høyt at fisken ikke kan spises. Flere fiskearter i ferd med å forsvinne, og bestandene av blåskjell og tare minker.

Bellona har jobbet med miljøtilstanden i Oslofjorden gjennom tre tiår, og vi er glade for at planen er krystallklar på at nye tiltak nå må implementeres raskt: «Den oppdaterte kunnskapen om tilstanden i Oslofjorden viser at det ikke er tvil om viktigheten av at tiltak må settes i verk nå.» Planen presenterer 63 ulike tiltak og 19 punkter for kunnskapsinnhenting. Mye er bra, det gjøres blant annet gode grep for å bedre vannkvalitet gjennom å redusere utslipp av miljøgifter og organisk materiale og næringssalter rundt fjorden.

Restaurering har vært definert som et sentralt mål for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Det innebærer å gjenopprette og forbedre den økologisk tilstanden i områder som er negativt påvirket gjennom menneskelig aktivitet. Den som leser Regjeringens nye plan for Oslofjorden finner imidlertid få konkrete restaureringstiltak og ingen helhetlig restaureringsstrategi, men derimot mest planer om flere planer.

Vi er inne i det FN har definert som tiåret for restaurering av økosystemer. Det finnes mange dager, år og tiår for ulike formål, men det er ikke tvil om at det ligger en betydelig gevinst i å iverksette konkrete tiltak for å gjenopprette og gjenoppbygge økosystemer.

Tang og tare utgjør en sentral funksjon i fjordens økosystem, men har dessverre vist en reduksjon i nedre voksedyp i indre Oslofjord gjennom de senere årene. I Indre Oslofjord har torskebestanden fullstendig kollapset, samtidig som sukkertaren som er et viktig oppvekstområde for torsken, fortrenges av trådalger. I takt med økende forståelse av den økologiske betydningen av tang og tare er det nå satt i gang en rekke restaureringsprosjekter over hele verden.

Regjerings plan for Oslofjorden presenterer de viktigste tiltakene for fjorden frem mot 2026. Vi kan ikke vente i ytterligere 5 år før vi iverksetter kraftfulle restaureringstiltak for Oslofjorden. Planen bør derfor snarest suppleres med en strategi for kunnskapsinnhenting og iverksettelse av tiltak for restaurering. Manglende økologisk forståelse er en viktig årsak til dagens alvorlige situasjon for Oslofjorden. Økologiske løsninger kan være med å gi oss fjorden vår tilbake.

Denne artikkelen er publisert som kronikk i Klassekampen 8.april 2021.