Dette er ikke framtidsrettet. En bærekraftig helhetlig forvalting av norsk akvakultur burde adressere og løfte fram lavtrofisk akvakultur, klima- og miljøutfordringer, sirkularitet, dyrevelferd, og internasjonale avtaler, og ikke bare lakselus, skriver Bellona i sitt høringsinnspill til Nærings- og fiskeridepartementet.

Havbruksutvalget leverte sin offentlige utredning (NOU) i september 2023, og fristen for høringsinnspill var 2. januar.

– Vi er skuffet og bekymret over veivalget Havbruksutvalget legger fram i rapporten om helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping, sier marinbiolog og rådgiver i Bellona, Jessica Hough. Hun har skrevet Bellonas høringsinnspill sammen med seniorrådgiver havbruk, Silje Båtsvik Risholm og bioøkonomi prosjektleder, Alexander Ugland.

Alarmerende

I sitt høringsinnspill skriver Bellona at «det er alarmerende at utvalget ikke inkluderer tareproduksjon, som på verdensbasis er den største delen av akvakultur, i sin rapport. Det viser manglende forståelse for at bærekraftige løsninger ligger lenger ned i næringskjeden. Bellona forventer at myndighetene leverer på dette når de reviderer tillatelsessystemet for et bærekraftig havbruk.»

–Norsk akvakultur er så mye mer en laks og ørret. Lavtrofisk havbruk er en sentral og viktig del av det grønne skiftet. En slik omstilling vil skape flere fremtidsrettede arbeidsplasser, styrke matsikkerheten og levere betydelige klima- og miljøgevinster, sier Hough.

Både samfunnsoppdraget for bærekraftige fôrråvarer og Råvareløftet peker på vekst i lavtrofisk havbruk som helt sentralt for å øke andelen norskproduserte fôrråvarer og redusere klimagassutslippene i matsystemene, skriver Bellona i høringsinnspillet.

Mangler fokus på bærekraft

–Havbruksutvalgets rapport mangler fokus på bærekraft. Vi merker oss at sirkularitet, som er en avgjørende faktor for bærekraftig havbruk, ikke er tilstrekkelig adressert i utvalgets anbefalinger. Havbruksnæringen er en storforbruker av biologiske ressurser, og i en framtid der slike ressurser blir knappe er det ikke bærekraftig å sløse med dem slik det gjøres i dag, sier Hough. I høringsinnspillet skriver Bellona at «det er uomtvistelig at fiskeslam utgjør en verdifull ressurs som for øyeblikket går tapt til havs. Næringsrikt slam har stort potensial for kommersielt bruk, og reintroduksjon i en sirkulær økonomi er nødvendig i det grønne skiftet. Dette slammet inneholder betydelige mengder verdifulle næringsstoffer, primært nitrogen og fosfor, som samfunnet ikke har råd til å overse.»

Lus og dødlighet

I NOUen presenterer Havbruksutvalget insentiver som skal motivere bedrifter til å investere i lavutslippsteknologi og andre bærekraftige tiltak. Utvalget kaller dette for «miljøfleksibilitet», men fokuserer primært på lakselus med insentiver slik som å øke maksimalt tillatt biomasse (MTB) for lokaliteter som viser reduserte luseutslipp.

–Bellona er enige i at lakselus er en utfordring, men det er viktig at håndtering av miljø- og klimautfordringer, inkludert slamoppsamling, ikke ignoreres. Næringen må belønnes for faktisk suksess og ikke for å planlegge for suksess, sier Hough.

I høringsinnspillet skriver Bellona at «dyrevelferd ikke lenger kan være frivillig for oppdrettsselskapene. Lav dødelighet må bli et prekvalifiseringskrav for tildeling av vekst for oppdrettsselskapene, og det må etableres konkrete forbedringer innen fiskehelse og -velferd for å sikre en bærekraftig framtid for havbruksnæringen.

–Næringen må kutte i klimagassutslipp, bevare biodiversitet og forholde seg til nye krav om vern og restaurering av kyst- og havområder. I framtiden må matproduksjon i økende grad gjenbruke ressurser, utnytte restråstoff og sidestrømmer fra matproduksjon. Fosfor må samles opp, og planleggingen av havbruksmatproduksjon langs kysten vår må være mer helhetlig. Norge har forpliktet seg til en rekke internasjonale avtaler som er relevante i denne sammenhengen, sier Hough.