Oslo, 29.07.1999

Kvikksølveksponering av de ansatte ved verkene

Viser til møte mellom oss og bedriften tirsdag denne uken. På møtet mente vi at det vil være viktig å få dannet en status på eventuell kvikksølveksponering de ansatte ved bedriften kunne være utsatt for. Dette mente dere dere enig i.

Ifølge oppslag på dagsrevyen onsdag 28.07 ble dette arbeidet påbegynt i og med at det ble tatt urinprøver av enkelte ansatte.

Bellona mener imidlertid at dette ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Vi antar at urinprøvene er tatt for å fastslå tilstedeværelse av såkalt proteinuria. Denne tilstanden indikerer nyreskade, som i sin tur kan skyldes kvikksølvforgiftning. Vi mener denne deteksjonsmetoden ikke er tilstrekkelig i dette tilfellet fordi:

• Det tar opp til et år før det oppstår balanse mellom opptak og utskillelse av kvikksølv. I mellomtiden kan eksponeringen være betydelig uten at dette gir seg utslag i høye kvikksølv verdier i urin.
• Dersom kvikksølvet er organisk bundet så vil dette hovedsaklig skilles ut gjennom tarmen.
• Dersom kvikksølveksoneringen har medført nyreskade, så har alvorlig skade allerede oppstått. Vi mener det vil være nyttig å påvise eksponering før skade har oppstått.

Vår anbefaling er derfor at også andre prøver av de aktuelle ansatte tas, ut fra det vi kjenner til vil blodprøver og prøver av hår kunne gi en noenlunde fornuftig indikasjon på graden av kvikksølveksponering for den enkelte.