Nyheter

Fritt fram for kvikksølvdamp

Publiseringsdato: 12. mai, 2001

Skrevet av: Alvhild Hedstein

Statens forurensningstilsyn svekker utslippskrav, og etablerer Norges største lovlige punktutslipp av kvikksølv til luft. Miljøstiftelsen Bellona ber miljøvernministeren trekke tillatelsen tilbake, for å forhindre at konsentrasjonen av tungmetaller i miljøet øker.

Ny utslippstillatelse 11.05.01

Det er nå et drøyt år siden det ble avdekket store tungmetallutslipp fra Fundia Bygg AS (nå: Fundia Armeringsstål) i Mo i Rana. Statens forurensningstilsyn (SFT) var raskt på banen og varslet ny utslippstillatelse med strenge utslippskrav i forhold til kvikksølvdamp. I brev av 11. april 2000 fikk bedriften beskjed om å identifisere kilder til kvikksølv i metallskrapet, og hvis identifiseringen avslørte at det ikke var mulig å plukke ut kvikksølv fra skrap, ville det kunne påregnes krav om rensing. I brev av 13. juli 2000 skriver SFT:


«Utslippet av kvikksøv fra Fundia Bygg er ikke dekket av bedriftens utslippstillatelse. SFT forventer at bedriften straks gjennomfører tiltak for å redusere de ulovlige utslippene. I motsatt fall vurderer SFT å pålegge bedriften slike pålegg. Videre varsles nye grenser for utslipp av kvikksølv i bedriftens utslippstillatelse. Det vil i første omgang bli gitt en utslippstillatelse i intervallet 20-40 kg pr år i løpet av høsten. SFT vurderer imidlertid å skjerpe denne grensen ytterligere over tid. De nye kravene er nødvendige av hensyn til miljøet (vår utheving). SFT vil vurdere å fastsette forurensningsgebyr for å sikre at kravene vi stiller blir gjennomført.» Dette brevet er forøvrig ikke med på SFTs web-liste over brev i denne saken.


Kravene svekkes

Den 24. oktober kommer den nye midlertidige utslippstillatelsen. De varslede 20-40 kg kvikksølv er nå blitt til 80 kg i året, noe som tilsvarer 6,7 kg per måned. De øvrige tungmetallene som slippes ut til luft, er fortsatt ikke regulert. Bellona påklager tillatelsen (en klage som ikke er ferdig behandlet). Ved juletider justeres også SFTs utslippsoversikt: Fundias 110 kg kvikksølv årlig er nå nedjustert til 92 kg. Miljøstiftelsen Bellona opererer hele tiden med et tall på mellom 100 og 400 kg


Så avdekker de kontinuerlige kvikksølvmålingene ved bedriften at utslippene per måned ligger på rundt 13 kg, med andre ord mer enn 6 kg over utslippsgrensen. Fundia søker da i brev til SFT av 23. mars 2001 om utvidet midlertidig utslippstillatelse fra 80 til 140 kg. SFT ruger på brevet i nesten to måneder, før de uten høring av noe slag opphever den midlertidige tillatelsen, gir Fundia midlertidig tillatelse til utslipp av 12 kg pr mnd (tilsvarer et årsnivå på 144 kg) inntil søknaden om utvidet tillatelse er behandlet. En slik behandling opplyser SFT at vanligvis tar 9-12 mnd.


Utslippsnivået fra Fundia har dermed i følge SFT økt fra 92 kg per år til 144 kg per år. Dette på tross av at Fundia har kuttet ut enkelte kvikksølvrike skrapfraksjoner, og at SFT som eier av bilvrakordningen i Norge fra 1. november påla biloppsamlerne å fjerne brytere som inneholder kvikksølv fra pantevrakene (til den nette sum av kr. 8,- pr bil). Det må være lov til å spørre om hvorvidt SFT har noen som helst oversikt over utslippene av kvikksølv og andre tungmetaller fra norsk industri. Det er ingen grunn til å tro at det er mer kvikksølv i skrapmetall nå enn det var i fjor eller i forfjor. Tvert i mot er krav om fjerning av kvikksølv i bilvrak innført, og ordningen som skal sikre en miljøforsvarlig innsamling og håndtering av elektrisk og elektronisk utstyr er på plass.


Tull med tall

SFT har gang på gang måttet justere sine utslippstall: For kvikksølv var utslippene til luft fra industrien i 1998 på 185 kg, etter avsløringene om utslipp fra mangansmelteverkene ble tallet justert til 238 kg. Nå er det mye som tyder på at dette tallet minst må dobles – som følge av metallgjennvinning i Mo i Rana. Hvilke andre utslippstall som er riv ruskende gale, vet vi mindre om.


Av hensyn til miljøet, vil Miljøstiftelsen Bellona oppfordre SFT til å innrømme at utslippene av tungmetaller inklusiv kvikksølv til luft fra norsk industri er ukjent fram til 2000. Nå må SFT fokusere på jobben med å få ned utslippene (framfor å skryte av reduksjoner som er høyst usikre). Utslipp som i følge SFTs nettmelding 11. mai ikke har forårsaket lokale skader på helse og miljø i Mo i Rana. Underlig da at Folkehelsa har søkt om midler til et prosjekt nettopp for å forsøke å kartlegge om det er noen sammenheng mellom den registrerte overhyppigheten av reduksjonsdeformiteter på nyfødte i industribyer som Mo i Rana og utslipp av blant annet kvikksølv i disse byene. Underlig er det også at det på kvinnedagen i fjor ble gitt kostholdsråd for barn, unge kvinner, ammende og gravid i forhold til inntak av ferskvannsfisk på over en kg – nettopp grunnet høye kvikksølvnivå i fisken.


Hvilken ny informasjon har SFT mottatt det siste året som gjør at det de skrev i juli 2000 om at utslippsnivået fra Fundia burde være på 20-40 kg per år, dvs 1,7-3,3 kg per måned, og helst lavere «av hensyn til miljøet» nå kan forsvares å være på 12 kg per måned?


SFT unnskylder sin vingling med at hvis ikke Fundia smelter skrapet vil andre land smelte det – og utslippene være de samme. Kan det være at SFT ikke har lyst til å eksportere flere bilvrak til Storbritannia? Hvis så er tilfelle – kan de jo be om eksportforbud av skrapmetall i påvente av at Fundia har installert renseanlegg. For når det er på plass den 1. juli 2002 bør mest mulig metallskrap smeltes om hos Fundia Armeringsstål for å forhindre økte konsentrasjoner av tungmetaller på kloden. Vi aksepterer med glede at skrapmetallhaugene vokser et års tid i påvente av at verdens beste metallgjenvinner miljømessig er i drift i Mo i Rana. Det håper vi miljøvernminister Siri Bjerke også vil sørge for – ved å trekke tilbake den tillatelsen Fundia Armeringsstål nå har fått, og samtidig innføre eksportforbud for skrapmetall fram til renseanlegget er installert.


Ny teknologi kan redusere utslippene

For å sikre Fundia Armeringsståls videre eksistens med strenge nasjonale utslippskrav, bør myndighetene inn med støtte til miljøteknologi. I sin tid ble det gitt opp til 50% støtte for å rense utslipp av næringssalter fra avløp. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å støtte utvikling av teknologi som kan redusere utslipp av stoffer som virkelig truer kloden. Og som kan gjøre at norsk avfallspolitikk blir en suksess – også i forhold til metallgjenvinning.