Høring på ny utslippstillatelse til Sande Paper Mill

 

SFT
Postboks 9100 Dep.,
0032 Oslo

17/01-2002

Vdr. endring av utslippstillatelsen til Sande Paper Mill AS

Sande Paper Mill AS (SPM) søker om en rekke endringer av sin nåværende utslippstillatelse. Disse vil bli kommentert nedenfor i tillegg til at Miljøstiftelsen Bellona tillater seg å komme med noen generelle bemerkninger. Bellona vil hovedsakelig kommentere utslippene til luft og til vann.

Utslipp til vann
Bakgrunn
Sande Paper Mill AS har siden de i 1998 fikk dispensasjon til å stanse sitt biologiske renseanlegg, slitt med et stort utslipp av organisk materiale (KOF). Bakgrunnen for dispensasjonen det ble søkt om 17.08.98 var at bedriften i løpet av 12 måneder ville gå over til produksjon basert på 100 % returfiber. I følge bedriften ville dette gi betydelig mindre utslipp av organisk materiale til Sandebukta samtidig som det ville spare en bedrift med økonomiske problemer for 50.000 kroner per. døgn. Da det ble gitt dispensasjon til forhøyede utslipp i 10.11.98 ble det lagt vekt på at belastningen på miljøet var midlertidig og at

?produksjonsomleggingen vil føre til utslippsnivåer vesentlig lavere enn hva som kunne forventes innenfor en rimelig tidsramme av ytterligere interne og eksterne tiltak ved den eksisterende produksjonen.?

SPM opplyste til Bellona i 1999 at utslippene av KOF ved en produksjon på 80.000 årstonn ville reduseres fra 17.000 tonn til 585 tonn ved overgang til returfiberbasert produksjon. Dette vil med 360 produksjonsdager tilsvare et utslipp på 1,6 tonn/døgn kontra 47 tonn/døgn.

SPM søker 8.11.99 om forlengelse ut år 2000 av dispensasjonen til stans i det biologiske renseanlegget og utslipp av 35 tonn KOF per. døgn. Bedriften begrunner forsinkelsen i omlegging til returfiberbasert produksjon med dårlig økonomi. SFT forlenger i april 2000 dispensasjonen frem til 31.12.00. Samtidig krever SFT at SPM fremlegger status for fremdriften av omleggingen av produksjonen innen 01.09.00. SFT signaliserer også at det kan være aktuelt å innføre forurensningsgebyrer om ikke de forventede utslippsreduksjoner oppnås i januar 2001.

SPM søker 22.11.00 (en drøy måned før dispensasjonen går ut) om ytterligere forlengelse av tillatelsen til å slippe ut 43 tonn KOF per døgn eller av dispensasjonen til å holde det biologiske renseanlegget stengt. Utsettelsen begrunnes med at overgangen til returfiberbaserte produkter ikke vil finne sted før annet kvartal 2000. Denne søknaden avslås av SFT 14.12.00 med den begrunnelse at ulempene for miljøet er større enn ulempene for SPM. Det poengteres at det er teknisk mulig for SPM å innfri utslippsgrensen på 25 tonn KOF per døgn enten ved å redusere produksjonen av fluting og eventuelt erstatte denne med produksjon av liner, eller ved å rense avløpsvannet. SFT pålegger bedriften å søke ny utslippstillatelse innen 01.07.01. SPM klager på avgjørelsen. SFT forlenger dispensasjonen og gir tillatelse til utslipp av 35 tonn KOF p.r. døgn frem til 01.07.01 (brev av 26.01.01). SFT opprettholder pålegget om at bedriften skal søke om ny tillatelse innen 01.07.01.

To måneder etter at fristen for å søke om ny tillatelse er gått ut, søker SPM om ny tillatelse (30.08.01). Det er denne tillatelsen som nå er på høring og som vi vil kommentere.

Kommentarer til utslippsnivået
Som gjennomgangen over viser, har altså SPM hatt dispensasjon fra rensekrav gjennom drøye tre år. Begrunnelsen for alle dispensasjonene som har vært gitt i denne perioden har hele tiden vært at bedriften skal gå over til å produsere 100% returbaserte produkter. At denne overgangen til nye råvarer har vært en forutsetning fra SFTs side viser uttalelsen i dispensasjonsbrev av 10.11.98

?produksjonsomleggingen vil føre til utslippsnivåer vesentlig lavere enn hva som kunne forventes innenfor en rimelig tidsramme av ytterligere interne og eksterne tiltak ved den eksisterende produksjonen.?

Her ligger det slik vi ser det en forventning og en forutsetning fra SFTs side om at produksjonsomleggingen vil være den beste og raskeste måten å bekjempe de høye utslippene av KOF på. I brev av 26.01.01 sier SFT:

?I en overgangsperiode vil bedriften veksle mellom produksjon av fluting og liner mens den innarbeider seg på markedet for salg av liner, for så å gå fullstendig over til produksjon av liner? (vår understrekning)

Dette viser igjen at forutsetningen for de dispensasjoner som har vært gitt, hele tiden har vært en fullstendig overgang til returbaserte produkter.

Bellona finner det etter dette nokså underlig at SPM nå går bort fra tidligere lovnader om fullstendig overgang til returbaserte produkter. Når de nå søker ny utslippstillatelse ønsker de selv

?å styre produksjonssammensetningen, under forutsetning av at bedriften tilfredsstiller pålagte utslippsgrenser til luft og vann gitt av SFT? (søknaden, nederst side 8)

Samtidig søker de om utslippsgrenser som ligger langt over hva de selv har hevdet å være mulig å oppnå ved overgang til returbaserte produkter.

SPM hevdet overfor Bellona i 1999 at produksjon av 80.000 tonn ville medføre følgende årlige utslipp til vann:

utslipp returfiberbasert

tonn/år
KOF 585
Susp (70 ?m) 33
tot N 8
tot P 0,8

Bellona kan ikke se noen grunn til at SFT skal bestemme hva slags produkter som skal produseres ved SPM, men fordi forutsetningen for utslippstillatelsen hele tiden har vært en overgang til returprodukter må utslippene ligge på et nivå som tilsvarer en 100% returbasert produksjon.

Bedriften søker nå om produksjon av 90.000 tonn fluting (25% returbasert) og 120.000 tonn returbaserte produkter i tillegg til 65.000 tonn halvkjemisk masse som inngår i fluting produksjonen. Hvis Bellona har oppfattet søknaden riktig skulle dette bety at det ved SPM vil produseres 90.000 tonn fluting bestående av 25% returfiber og 90.000 returbaserte produkter (120.000 tonn ? 25% som går inn til produksjon av fluting ). Dette skulle tilsammen medføre at det søkes om en produksjon på 180.000 tonn per år. Tar man utgangspunkt i tabellen over og konverterer den til en årlig produksjon på 180.000 tonn, skulle dette medføre følgende utslipp:

utslipp returfiberbasert

tonn/år returfiberbasert

tonn/døgn a)
KOF 1.316 3,6
Susp (70 ?m) 74 0,2
tot N 18 0,05
tot P 1,8 0,005
a) det søkes om drift 365 dager i året)

Bellona mener at dette må danne utgangspunktet for utslippene av disse parameterne til vann fra SPM. En produksjon på 180.00 tonn er en vesentlig økning fra dagens produksjon og Bellona er usikre på om det er lagt opp til en slik økning. Vi mener derfor det er viktig at SFT bringer klarhet i antatt produksjonsnivå og setter utslippsgrensen ut fra dette og med utgangspunkt i hva utslippene ville vært ved 100% returproduksjon.

SPM søker om en nedtrapping av utslippene av KOF fra 25 tonn per døgn i 2002 og til 10 tonn per døgn i 2005. Dette viser igjen at SPM verken har plan om å gjøre produksjonen returbasert eller å rense utslippene ved biologisk rensing. Det må også ut fra hva som har skjedd tidligere kunne sås tvil om SPMs troverdighet når de nå legger opp til en nedtrappingsplan for utslippene.

Allerede da den første dispensasjonen ble gitt i november 1998 ble det lagt vekt på at tester av avløpsvannet hadde vist at dette til en viss grad var toksisk overfor organismesamfunn i Sandebukta. Det ble poengtert at manglende opplysninger medførte stor usikkerhet i hvordan testene skulle bedømmes. Bellona mener man hele tiden må ha førevar-prinsippet i tankene ved bedømmelse av denne type tester som nødvendigvis innehar stor usikkerhet med hensyn på hvilke konklusjoner som kan trekkes. Det ble antatt at en produksjonsomlegging til returfiberbasert produksjon ville medføre forbedringer som organismene i strandsonen trolig ville tilpasse seg i løpet av en 3-5 års periode.

Det er ved alle de dispensasjoner som har vært gitt, blitt gjort et poeng ut av at det kun er snakk om midlertidige utslipp. Desverre har både SPM og SFT evne til å få gjort noe med de høye utslippene vist seg utilstrekkelige. Det kan derfor ikke gis tillatelse til ytterligere høye utslipp i tiden fremover.

Bellona synes dessuten at det bør opprettholdes at tillatelsen gis både som månedsmiddel og som halvårsmiddel selv om det bare er søkt om månedsmiddel. Dette gir rom for at et noe høyere utslipp kan forekomme enkelte dager, men at dette jevnes ut over en periode på et halvt år.

BAT-krav
EU har gjennom et sett av regler for utslippstillatelser laget et system som tar utgangspunkt i den miljømessige helheten ved bedriften som søker tillatelse. Disse reglene er samlet i det såkalte IPPC direktivet (96/61/EF). IPPC står for Integrated Pollution Prevention and Control og direktivet går ut på å minimere utslipp fra forskjellige punktkilder i hele EU og EØS området. Alle virksomheter som dekkes av annex I , deriblant treforedling, må ha tillatelse fra myndighetene. Tillatelsene som gis skal være basert på konseptet om Best Available Techniques (BAT, best tilgjengelig teknikk) som defineres i artikkel 2 i IPPC direktivet. Direktivet krever at forurensningsmyndighetene skal sørge for at alle eksisterende virksomheter innenfor IPPC-direktivets virkeområde (anlegg i drift før 31.10.99) skal drives i samsvar med direktivets krav innen 31.10.07. Norge har implementert IPPC-direktivet gjennom forurensningsloven og prinsippet om BAT uttrykkes i forurensningsloven § 2 nr. 3. Dette betyr at det skal vektlegges hva som er BAT når det gis utslippstillatelser og at SPM innen den angitte dato må tilfredsstille kravene til BAT som er satt for denne typen virksomhet. Om BAT-krav skriver SFT på sine hjemmesider:

?Hva som til enhver tid er å anse for BAT er beskrevet i såkalte BREF dokumenter. Dette innebærer at utslippstillatelser til eksisterende bedrifter må være gjennomgått, og vilkårene om nødvendig ajourført, eventuelt i form av nye tillatelser, slik at eventuelle tiltak som måtte være nødvendige, kan være iverksatt før denne dato.
 
Etter hvert som BREFs foreligger, vil SFT foreta en slik gjennomgang, og konklusjonene i de forskjellige BREFs vil selvsagt bli tillagt betydelig vekt i dette arbeidet.?

Bellona har gått gjennom BREF dokumentet for treforedlingsindustrien og kommet frem til at det pålegger både forsedimentering og biologisk rensing. Rensegraden for KOF bør ligge opp mot 80 ? 90%. Det som må være avgjørende er anleggets rensegrad og ikke en bedømmelse i forhold til produksjon av et mer forurensende produkt, slik SPM frem til nå har argumentert med.

Utslippene av SS skal ligge på et nivå som er mindre enn 50 mg/l. Anlegget må ha stabil drift og klare normale belastningsvariasjoner. På denne måten slipper man støtutslipp noe som er et problem ved SPM (se søknadens pkt. 5.2). Bellona ser helst at nye utslippskrav angis i konsentrasjoner og ikke i totalutslipp. På denne måten er det lettere å gjøre en sammenlikning med BAT-krav og andre bedrifter.

Bellona mener det er viktig at SPM gis en tillatelse som er i overensstemmelse med dagens BAT-krav, slik det varsles på SFTs hjemmesider. Allerede da det ble gitt dispensasjon i november 1998 ble det varslet overfor bedriften at slike krav var i vente. I brev av 10.11.98 sier SFT

?Gjennom EUs IPPC-direktiv er myndighetene også pålagt å stille utslippsgrenser som er basert på de best tilgjengelige teknikker (BAT) er tatt i bruk for å redusere utslippene. Som en oppfølging av direktivet utarbeides nå BAT-dokumenter for aktuelle bransjer. Ved beskrivelse av BAT i utkastet til dokument for treforedlingsindustrien, forutsettes både gjennomføring av diverse interne tiltak og bruk av biologisk rensing.?

Bellona mener det må være uaktuelt for SFT å gi nye tillatelser som ikke tilfredsstiller dagens BAT-krav for de bransjer hvor slike krav eksisterer.

Fordi SFT om kort tid er pålagt å gi utslippstillatelser som er basert på BAT, mener vi at SPM må gis en frist for å komme med en fullstendig vurdering av sin virksomhet i forhold til dagens BAT-krav. Bare på denne måten kan SFT gi en tillatelse som tilfredsstiller de forpliktelser som påligger dem som følge av EØS-avtalen.

Like konkurransevilkår
Bellona mener at det i dag foreligger svært forskjellige rammevilkår innenfor treforedlingsbransjen. Det stilles i dag forskjellige krav til rensing og utslipp, noe som er med på å hindre en effektiv konkurranse innenfor denne bransjen. Bellona er generelt opptatt av at det skal stilles like rammevilkår innenfor samme bransje. Selvfølgelig må det være rom for individuelle justeringer på grunn av lokale særegenheter, men hovedsakelig bør noenlunde like virksomheter reguleres likt. Med bakgrunn i dette mener vi at det på utslippssiden er på tide med en generell gjennomgang av treforedlingsbedrifter i Norge. Denne gjennomgangen bør gjøres nå slik at hele bransjen er rustet til å oppfylle BAT-kravene når disse blir juridisk bindende for SFT i løpet av relativt kort tid. At en bedrift som SPM over en lang periode gis dispensasjon fra rensekrav som følge av økonomiske hensyn, må kunne sees på som en støtte til bedriften som kan være i konflikt med EØS-avtalens konkurranseregler.

Utslipp til luft
Utslipp som ikke stammer fra energiproduksjon
Når det gjelder utslipp til luft fra produksjonen settes det i BREF blant annet krav til utslipp av VOC (flyktige organiske forbindelser). Det fremkommer av avsnittene 5.1 og 5.3 i søknaden at SPM ikke har foretatt noen systematisk kartlegging av utslippene av prosessdamp, men at det er påregnelig med noe utslipp av VOC.

Bellona mener SPM må pålegges å gjøre en systematisk gjennomgang av luftutslippene og at det må gis utslippstillatelse for de mest aktuelle forbindelsene. Dette bør inngå som en del av arbeidet med å få bedriften til å oppfylle dagens BAT-krav

Luftutslipp fra energiproduksjonen
Onyx Norway AS (tidligere Norsk Gjenvinning) overtok SPMs multibrenselkjel den 7. januar 2002. Anlegget er nå eiet av Sande Energisentral AS som er et heleiet datterselskap av Onyx Norway AS.

Det vil således være unaturlig om SFT skal behandle en søknad om luftutslipp fra forbrenningsanlegget fra tidligere eier. Det vil være formelt galt å gi tillatelse til en virksomhet til andre enn dens eiere.

Bellona regner således med at disse endrede forhold gjør det uaktuelt å behandle SPMs søknad om utslipp fra forbrenningsanlegget. Skulle det derimot være forhold som gjør at dette likevel behandles, ønsker Bellona å komme med en uttalelse.

Konklusjon
Bellona mener at SPM må oppgradere bedriften slik at den tilfredsstiller dagens BAT-krav for denne type virksomhet.

 

Med vennlig hilsen

Christine Molland Karlsen