Nyheter

Børge Brende forurenser Rana

Publiseringsdato: 7. januar, 2004

Skrevet av: Christine Molland Karlsen

Miljøvernminister Børge Brende sier til Dagbladet 7. januar at det ikke er hans ansvar å rense de høye utslippene av dioksin, støv og kvikksølv fra Fundia fordi det er forurenseren som skal betale. Da glemmer han imidlertid at han selv gjennom SFT eier en del av det skrapet som smeltes om i Rana.

Fundia Armeringsstål:

Bellona er helt enig med Børge Brende i at det er forurenseren som skal betale for å få ryddet opp i sine utslipp. Dette er et viktig og veletablert prinsipp og det må også gjelde i de tilfeller hvor staten selv forurenser. Fundia Armeringsstål er en viktig bedrift i det norske avfallssystemet, da den hvert år gjenvinner store mengder skrapmetall som ellers ville vært sendt ut av landet. Dette er blant annet skrapmetall som er eid av Statens Forurensningstilsyn gjennom returordningen for bilvrak. Det vil med andre ord si at Børge Brende, som ansvarlig statsråd, står som eier av en god del av det kvikksølvet som forlater pipa hos Fundia. Grunnen til dette er at bilvrak inneholder betydelige mengder kvikksølv i elektriske brytere og lyspærer. Omlag 30% av alle norske bilvrak smeltes i Mo i Rana. De resterende 70% velger Brende å eksportere til England fordi miljøavgiftene er lavere der og utslippskravene like slappe. Ikke bare lar Brende være å betale for å få renset opp i sin egen gift i Norge, men han eksporterer dritten til England for å spare ytterligere kroner. Dette er ikke i tråd med forurenser-betaler- prinsippet.

Brende kan bare stille krav i Norge
Brende sier til Dagbladet at han i stedet for å gjøre noe med situasjonen i Rana ønsker å få EU, og dermed også England, til å stille strengere utslippskrav. Nå har det seg slik at Brendes myndighet ikke strekker seg utenfor Norges grenser. Det har seg faktisk slik at det er innenlands den norske Miljøvernministeren kan sette strenge utslippskrav. Om han deretter ønsker å påvirke utslippskravene i det resterende Europa har han full mulighet til det gjennom å oppfylle sin plikt i EUs forurensningslov, IPPC-direktivet, om å underrette EU om ny renseteknologi som brukes i Norge og som dermed vil bli retningsgivende for tilsvarende verk innenfor hele EU/EØS. Ikke bare er dette den mest troverdige måten å løse miljøproblemer på, men det er også den mest riktige juridisk sett. Det holder ikke bare å løpe rundt med champagneglass i hånden og snakke om at Norge må få til internasjonale avtaler slik at engelskmennene slutter å slippe ut kvikksølv over hodene våre. -Det er ditt kvikksølv Børge!