Norge skal melde seg inn i EUs klimapolitikk. Betyr det at vi kan la være å gjøre noe, og i stedet betale for klimatiltak i Polen og Bulgaria? Vel, juridisk sett er dette sikkert mulig. Kommer Norge til å gjøre det? Nei.

Dette er heller ikke en ny mulighet. Norge kjøper og selger EU-kvoter allerede i dag. I tillegg kjøper vi billige, omdiskuterte og risikable kvoter i u-land. Det siste må vi heldigvis slutte med når vi nå melder klimapolitikken vår inn i EU.

I Klimaforliket bestemte norske politikere at 2/3 av kuttene skal skje hjemme, og 1/3 «ute» – altså ved bruk av kvoter. Ingenting hindrer Stortinget i å lage en ny «hjemme/ute»-brøk; helst mer ambisiøs enn den vi har i dag. Sverige, Danmark og andre rike EU-land har egne nasjonale mål i tillegg til EU-kravene. Energiwende i Tyskland er for eksempel ikke en del av EU-pakka.

Hvorfor kvotekjøp er skummelt

Det er mange moralske argumenter for hvorfor et rikt land som Norge skal ta mesteparten av byrden i eget land. Men det økonomisk rasjonelle argumentet er vel så sterkt. Dersom Norge kjøper seg ut av alle forpliktelser, mens resten av Europa gjør industrien sin grønnere og mer moderne, hva skjer da med oss den dagen det blir dyrt å forurense? For den dagen vil komme.

EU-kvoter er billige i dag, men systemet skal reformeres og kvoteprisen ventes å stige frem mot 2030. Derfor må Norge tenke nøye over hvordan vi skal bruke pengene når vi skal forme nasjonale utslippsmål for 2030. På sikt vil Norge tjene på å investere i vår egen industri i stedet for å kjøpe kvoter i utlandet, selv om disse er billige i dag.

God klimapolitikk blir også god næringspolitikk når norsk innovasjon gjør oss til teknologileverandør for resten av verden, eller når vi går i front og skaper et marked for grønn innovasjon. Når Norge skaper verdier på å elektrifisere maritim sektor eller drive frem en storstilt utrulling av elbiler – da tenker AS Norge riktig.

Norge kan skape fremtidens markeder

Slik bidrar Norge til langt mer effektive og langsiktige utslippskutt enn gjennom kvotekjøp. Dagens lave oljepris skaker vår petroleumsavhengige økonomi. Derfor må vi tilby incentiver utenfor petroleumssektoren.

Norsk industri drives på ren kraft og er blant de mest utslippseffektive i verden. Fordi Norden vil få et kraftoverskudd, blir industrien helt sentral i omstillingen av norsk økonomi. Virkemidlene er allerede på plass gjennom Enova og Innovasjon Norge. Men disse trenger større finansielle muskler.

Europa kommer heller ikke utenom karbonfangst, og Nordsjøen er det mest logiske stedet å lagre CO2. Norge kan bygge en helt ny industri ved å bli Europas karbonlager. Bellona har estimert at denne industrien kan bli like stor som britisk olje- og gassbransje er i dag.

Å skape markeder for grønn teknologi er den mest effektive klimahandlingen fra en rik aktør som Norge. Dette vil sikre fremtidig norsk verdiskapning og effektivt fremme utslippskutt – både nasjonalt og internasjonalt.