– Dette er en stor seier. Det offentlige gjør innkjøp for over 400 milliarder kroner hvert år. Det er 18 prosent av BNP. Å stille miljø- og klimakrav kan virkelig gjøre en forskjell når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, sier Bellona-rådgiver Lene Hodge.

Hun er svært glad for at Regjeringen har ikke hørt på Forenklingsutvalget, som foreslo å fjerne slike miljøkrav.

– Regjeringen vært langt mer offensiv og sagt at man gjennom loven også skal fremme klimavennlige løsninger, sier hun.

Hva skal man kreve?

Bellona tror ikke at slike krav vil føre til merarbeid.

– Men vi må være obs på at kommuner og fylkeskommuner ikke nødvendigvis har oppdatert kunnskap om hvilke krav de kan stille for å fremme klimavennlige løsninger. Hvilke solceller er best for hvilke bygg, og hvilken nullutslippsbil skal man satse på? Derfor må  myndighetene sørge for klare retningslinjer og rådgivning om hva man kan kreve i en anbudsprosess, sier Hodge.

Tidligere utformet Difi slike veiledere for transport, bygg, hotell- og helsetjenester mm. Men regjeringen strupet dette arbeidet i 2014.

– Utviklingen innen klimaløsninger går fort, og oppdaterte krav vil ha stor verdi for kommunene. Denne ordningen kostet bare 14 millioner, men det var tydeligvis for dyrt for regjeringe, sier Hodge.

Hun mener regjeringen nå må gjeninnføre og styrke ordningen.

– Veiledning og krav må holde tritt med den raske utviklingen innen klimateknologi. Hvis ikke går man glipp av løsninger som er innen rekkevidde – både nå og i nær fremtid, påpeker Hodge.