Bellona, Norsk Biokullnettverk og Eyde-klyngen samlet 21. januar en rekke eksperter fra norsk industri og forskningsmiljøet til diskusjon om hva som må til for å lykkes med industrialisering av biokarbon. Her er noen av høydepunktene.

Se opptak av webinaret her. Presentasjonene finner du nederst på siden.

Biomasse – ut over granskogen

Prosessindustrien betyr mye både for utvikling og arbeidsplasser i distriktene, og for norsk eksport, understreker Lars Petter Maltby i sitt innlegg. Han leder Eyde Innovation Cluster og er sekretariatsleder i ekspertforumet Prosess21.

Produktene fra norsk prosessindustri – blant annet aluminium, stål og ferrolegeringer –  spiller også en viktig rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet.

Selv om prosessindustrien allerede har redusert utslippene sine med 40 prosent siden 1990, må de kuttes med ytterligere 10-15 prosent om Norge skal nå klimamålene sine – å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030.

En del av løsningen for en grønnere prosessindustri, er å erstatte de fossile karbonkildene i produksjonen med biokarbon, fra blant annet norsk skog.

Under fjorårets Bellona-webinar 8.desember, fikk vi en tydelig advarsel om biomassens iboende begrensninger. På Bellonas andre fagwebinar i biokarbon-serien, belyser seniorrådgiver Simen Gjølsjø ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) det gjenværende potensialet som ligger i skogen.

NIBIO har i over 100 år jobbet med å kartlegge ny tilvekst av trær i Norge. Tallene Gjølsjø legger fram, viser blant annet at avvirkning av norsk skog har potensial for å øke fra 11 til 16 millioner kubikkmeter. Dette tilsvarer om lag 45 prosent av dagens hugst.

I tillegg finnes det potensial ved økt utnyttelse av «mermasse» fra hogst, som vanligvis blir liggende igjen i skogen.

– GROT er en ressurs som rett og slett ikke blir utnyttet i dag, forklarer Gjølsjø.

Simen Gjølsjø i NIBIO forteller oss om det gjenværende potensialet som ligger i skogen.

GROT– altså tretopper og greiner, utgjør om lag 3,7 millioner kubikkmeter av biomassen som blir liggende igjen i skogen etter ett år med avvirkning.

– Men det er også et spørsmål om pris og kvalitet, fortsetter han. En av utfordringene ved bruk av kvister og topper til produksjon av biokarbon, er at disse ofte gir mye finstoff som er vanskelig å utnytte i produksjonen.

Løvskog, og da særlig bjørk, er et interessant råstoff for metallindustrien, påpeker Gjølsjø. Bjørk utgjør rundt en fjerdedel av den årlige tilveksten i norsk skog, men er lite utnyttet sammenlignet med gran, og særlig i Nord-Norge står i dag mye av skogen og «råtner på rot». Bjørk har samtidig vesentlig høyere innhold av karbon enn gran, noe som gjør det til et egnet treslag for metallindustrien – der karbonet er selve innsatsfaktoren.

Et annet viktig poeng fra Gjølsjø er at varmere klima kan gi økt forekomst av skadedyr. Dette kan forstyrre tilgangen og prisene på ulike tresorter, advarer han.

Behov for forskning gjennom hele verdikjeden

Sjefforsker i SINTEF Energi, Øyvind Skreiberg, ga oss innblikk i noe av forskningen og behovene knyttet til produksjon av biokarbon. Han forklarer i sitt innlegg at det ikke alltid vil være like enkelt å gå fra fossile reduksjonsmidler til biokarbon i norsk metallurgisk industri.

– Biokarbon er kostbart i dag. Det kreves også tilstrekkelig og forutsigbar kvalitet, sier han.

Metallproduksjon stiller store krav til trekullets kvalitet. Det er fordi biokarbonet ikke benyttes som en energikilde, men et reduksjonsmiddel – altså en kjemisk komponent nødvendig for å redusere metalloksider til rent metall. Ulike metallurgiske prosesser stiller ulike krav til kvalitet, og mens silisiumproduksjon langt på vei kan bruke «standard» trekull og flis i sine prosesser, har f.eks. manganproduksjon større krav til reaktivitet og styrke.

For å få en produksjon som er kostnads- og miljøeffektiv er det også viktig med optimalisering av verdikjedene, blant annet med tanke på energieffektivitet og karbonutbytte, forklarer Skreiberg, og viser til forskningsprosjektet BioCarbUp. Her samarbeider SINTEF blant andre med Elkem og NIBIO, og ser på hvordan hele verdikjeden for produksjon av biokarbon kan optimaliseres.

Ph.d.-stipendiat Lorenzo Riva ved Universitet i Agder har samarbeidet med forskningsprosjektet. I webinaret forteller han oss blant annet hvordan biokarbon pellets kan bli et brukbart reduksjonsmiddel i metallproduksjon.

Nye anlegg for biokarbon kan dra utviklingen videre

Bellonas Olaf Brastad gir den digitale scenen til Pål Jahre Nilsen i Vow Industries.

I dag jobber også flere industribedrifter med å tilpasse bruken av biokarbon i produksjonen sin.

Marit Dolmen, avdelingsleder i Elkem, forteller oss at selskapet satser stort på å utvikle konkurransedyktige og bærekraftige kilder til biokarbon, og har nå startet byggingen av sitt pilotanlegg for produksjon av biokarbon i Canada.

Det nylig opprettede Vow Industries har også planer om produksjon av biokarbon. Prosjektleder og VP for innovasjon, Pål Jahre Nilsen ga en innføring i Vow og datterselskapet Scanship sine teknologier for biokullproduksjon, før han presenterte planene for et industrielt produksjonsanlegg på Follum.

– Her er det en veldig god infrastruktur for å håndtere store mengder med biomasse. Vow Industries har som ambisjon å utvikle, bygge, eie og operere industrielle anlegg, sier Nilsen.

Fabrikken, som skal være oppe og gå allerede neste år, skal etter planen først produsere 10 000 tonn biokarbon i året. Dette vil kreve 50 000 tonn tørr biomasse, som kan hentes fra sagbruk og skog i nærområdene. Anlegget skal også kombinere biokullproduksjonen med syngasproduksjon – og denne skal integreres i den eksisterende lokale varmeproduksjonen på Follum.

Målet er å bygge et skalerbart biokullanlegg – som også skal kunne bygges andre steder.

– Vi håper at vi i løpet av neste høst kan heise flagg og invitere til demonstrasjon, avslutter Jahre Nilsen.

Hvilken rolle spiller EU i utviklingen av grønn industri?

Lina Strandvåg Nagell gir oss innføring i EUs kommende taksonomi. Credit: Daniela De Lorenzo/Bellona

EU legger føringer for utviklingen av en grønn industri i Europa. Bellonas leder for bærekraftig finans og økonomi i Brussel, Lina Strandvåg Nagell, gir oss innsikt i hva EUs Green Deal kan bety for bruk av biomasse i norsk og europeisk industri.

Hun viser blant annet til den kommende taksonomien for bærekraftig finans – et klassifiseringssystem som skal gjøre det lettere for investorer å velge bærekraftig. Dette vil også gjelde for Norge. Rammeverket skal være klart i 2023.

Taksonomien vil sette en «gullstandard» for utviklingen mot et grønnere Europa. – Det skal ikke være et godkjent-stempel for business as usual, forklarer Nagell.

I dagens lovverk anses biomasse hovedsakelig som klimanøytralt. Nagell løfter fram at EU-kommisjonen de senere årene har slått fast at det ikke er noen automatikk som tilsier at biomasse er klimanøytralt. Dette kan føre til at det stilles tydeligere krav til bærekraftig forvaltning når kvotesystemet EU Emissions Trading System (ETS) skal revideres senere i år.

– Vi må sørge for at EUs lovverk medregner utslipp fra hele livsyklusløpet, slik at vi ikke ender opp med en form for grønnvasking, legger hun til.

Potensial for verdiskapning

Et viktig tema som diskuteres i webinaret, er hvordan forskning på biokarbon kan overføres til implementering i storskala.

– Hva må til for å lykkes med industrialisering av biokarbon? Spør Marit Dolmen i Elkem.

Mens det i dag forskes på bærekraftige verdikjeder og bygges nye anlegg, peker hun blant annet på behovet for å teste nye teknologier i industriell skala, og etterlyser også støtteordninger for dette. Samtidig trengs det forutsigbar tilgang og pris på trevirke og bioråstoff over tid, sier hun.

Anders Magnus Løken i Deloitte runder av innleggsrunden ved å presentere kunnskapsgrunnlaget for regjeringens nye strategi for sirkulærøkonomi, som kommer til våren.

Han forklarer at produksjon av biodrivstoff og trekull basert på økt tilgang på norske trefordelingsressurser vil kunne føre til 350-360 nye arbeidsplasser og en omsetning på 6 – 8 milliarder innen 2030.

– Det er ingen tvil om at det er potensial her for både verdiskaping og sysselsetting, konkluderer Løken.

Gå ikke glipp av neste Bellona-webinar om rammevilkår for industrialisering av biokarbon. Dette skal etter planen holdes i februar – dato og tidspunkt kommer snart.

Presentasjoner

Hvordan er tilgangen på biomasse egnet for produksjon av biokarbon til norsk prosessindustri? Vil det være nok? – Simen Gjølsjø, NIBIO

EU Green Deal og biomasse – Lina Strandvåg Nagell, Bellona

Prosess21 – Lars Petter Maltby, Prosess21 og Eyde-klyngen

Elkems satsing innen biokarbon – Marit Dolmen, Elkem

Production and application of sustainable metallurgical biochar pellets – Lorenzo Riva, Universitet i Agder

Nytt fra forskningen – Øyvind Skreiberg, SINTEF

Valorising waste, decarbonising industries – Pål Jahre Nilsen, Scanship og Vow Industries

Prosessindustrien som prioritert næring i regjeringens strategi for sirkulær økonomi – Anders Magnus Løken, Deloitte