Miljøkriminalitet straffes sjelden, straffene er lave, og enkeltpersoner stilles ikke til ansvar. Straffefriheten øker for de mest alvorlige lovbruddene. Miljøkriminalitet lønner seg, og regjeringens nye stortingsmelding gjør fint lite for å endre på det. To eksempler illustrerer saken.

Svak reaksjon på en potensiell Deepwater Horizon på norsk

Songa Endurance-hendelsen i 2016 kunne blitt den største miljøkatastrofen i norsk historie. For dette fikk Equinor en bot på 45 millioner kroner – tilsvarende 0,1 promille av selskapets årlige omsetning, eller 0,2 promille av USA-tapene.

En brønn kom ut av kontroll og det ble en kraftig gassutblåsing. Det tok 11 dager å stabilisere brønnen. Hvis gassen hadde antent ville konsekvensene blitt mye mer alvorlige – og det var dette som skjedde under storulykken Deepwater Horizon. Oljeselskapet endte da med å betale 65 milliarder dollar i erstatninger. Boten for Songa Endurance-hendelsen vil ikke en gang synes i Equinors regnskap.

Skandaleskipet Harrier Credit: Ole Stian Bockelie, Miljødirektoratet

Lett inntjent bot for ulovlig beaching

Skipet Harrier ble avslørt med falske papirer da det fikk tekniske problemer på vei til ulovlig skipsopphugging i Asia – kjent som beaching. Slike lovbrudd avdekkes nesten aldri før skipet ligger på en strand og de ansvarlige ikke lenger kan stilles til ansvar. Eierne av Harrier ble ilagt bot på 7 millioner kroner. Til sammenligning har NGO Shipbreaking Platform estimert at fortjenesten ved beaching er mellom 10 og 40 millioner kroner. Med dagens straffenivå vil det altså lønne seg så lenge man oppdages sjeldnere enn annenhver gang.

Miljøkriminalitet er ikke som annen kriminalitet

I andre sammenhenger ilegges store bøter med begrunnelse om avskrekkende effekt. Konkurransetilsynet varslet nylig bøter på opptil 200 millioner kroner for ulovlig prissamarbeid mellom bokforlagene. Beløpet tilsvarer 10 prosent av forlagenes omsetning.

Forlagenes bøter er flere tusen ganger høyere enn det Equinor fikk for Songa Endurance-hendelsen, målt i andel av selskapenes omsetning. Hvis miljø ble vektet like tungt som konkurranseforhold, ville Equinor fått en bot på rundt 47 milliarder kroner – ikke 45 millioner.

Mer informasjon om Songa Endurance finnes i Bellonas gjennomgang av Oljeskandalen 2020

En annen alvorlig kriminalitet er promillekjøring, der boten er på en og en halv månedsinntekt. Hvis miljøkriminalitet ble straffet som promillekjøring, ville Equinor betalt 60 milliarder i bot.

Stortingsmeldingen endrer ikke situasjonen

Det kraftigste grepet i den nye stortingsmeldingen er at man vil inndra utbyttet fra miljøkriminalitet. Det er for svakt.

Miljøkriminalitet er «low risk, high reward»: Sjansen for å bli oppdaget er ekstremt lav og gevinsten kan være stor. Da er det på ingen måte avskrekkende om man mister gevinsten en gang iblant.

Det er på tide å ta miljøkriminalitet på alvor. Når Stortinget behandler saken må det sikres langt kraftigere tiltak enn det regjeringen legger opp til.

Innlegget ble først publisert i Dagbladet 2. november 2020.