Den sjette «Conference of the Parties» (COP6) til Klimakonvensjonene har nå pågått i en og en halv uke i Haag i Nederland. Hovedmålet er å få konkretisert de uklare punktene i Kyoto-protokollen slik at den kan bli ratifisert.

Etter en uke med forhandlinger på embedsmannsnivå gjensto alle de kontroversielle spørsmålene til ministrene.

Særlig er spørsmålet knyttet til hvorvidt det skal være noen kvantitativ begrensning på hvor mye av landenes egne forpliktelser som kan tas gjennom de såkalte felles gjennomføringsmekanismene. EU holder seg til Kyoto-teksten som beskriver felles gjennomføring som et supplement til nasjonale tiltak, dvs at minst 50% av forpliktelsen må gjøres hjemme. Norge og USA ønsker ikke et slikt tak, men snakker om at det må foretas en kvalitativ vurdering, uten at dette begrepet er presisert. Etter at USA har slakket noe på sine holdninger til skog og pengefond til u-land, går det rykter om at EU dessverre er på gli bort fra sitt kvantitative tak mot en kvalitativ vurdering.

I plenumssalen fortsetter ministrene med å holde sine «statements», mens det arbeides iherdig på uformelle møter for å finne fram til et minste felles multiplum. Ministrene har nå tre dager igjen på å komme til enighet. Spørsmålet er ikke lenger om de rekker å ferdigsstille protokollen, men om de kommer så langt at protokollen vil leve videre.